Jasmin (19) til NRK: – Utsatt for tortur på koranskole i Somalia

Bak den høye muren med piggtråd ligger koranskolen. Navnet er skrevet på arabisk. Jernporten er stengt. NRK har denne uken vært i Hargeisa, nord i Somalia, der skolen ligger.

Koranskolen har tatt imot barn og unge fra vesten med somalisk opprinnelse, sendt dit av foreldrene. Den skal ha blitt startet opp av somaliere med oppholdstillatelse i Norge og Storbritannia.

Undervisning i islam var helt sentralt for de om lag 18 jentene som gikk der. To norske jenter på 14 og 16 år var blant elevene ved skolen.

For knappe to uker siden stormet politiet fra Somalilands antiterrorenhet skolen og stengte den. En norsk-somalisk kvinne som myndighetene mener driver skolen, er arrestert. Etter det NRK forstår var det britiske myndigheter som ba politiet i Somaliland aksjonere.

– Dette er tortur

En representant for britiske myndigheter sier til NRK at flesteparten av jentene ved skolen har blitt utsatt for tortur.

Kvinnen som er arrestert, skal ifølge NRKs norsk-somaliske kilder ha drevet skolen. 19 år gamle Jasmin Osman har sterke beskyldninger mot henne:

– Hun som drev skolen, hadde kjetting med lås som hun brukte til å binde beina mine sammen med, sier 19 åringen til NRK på Skype fra Ohio i USA.

Hun forteller at hun ble utsatt for gjentatte slag og at hun ble holdt innesperret.

Merker på kroppen

Jasmin Osman viser NRK et merke på leggen, som hun sier er brennmerke fra skolen. Hun forteller at hun ble brent med en glødende pinne av den norske statsborgeren.

19-åringen sier hun var på skolen fra juli 2016 til februar i år, da hun klarte å rømme over muren på skolen. Hun sier hun har vært vitne til at også medelever ble mishandlet.

– Jeg så en jente som avviste islam. Hun ble holdt i et rom i om lag en måned, med armene lenket sammen til bena. Når vi var lenket, tisset vi på oss. Vi fikk ikke gått på do, forteller Jasmin Osman.

Det var moren hennes i USA med somalisk bakgrunn, som varslet om forholdene ved skolen. NRK har snakket med moren, som sier datterens historie er riktig.

Om de to norske jentene har blitt utsatt for vold, er ikke kjent for NRK. Foreldrene har takket nei til å la seg intervjue.

Avviser anklagene

NRK får oversendt de konkrete anklagene til den norske kvinnen som er i politiets varetekt t i Hargeisa.

Via en oversetter fikk NRK et svar fra kvinnen.

Hun sier at skolen ikke tilhører henne, den tilhører hennes mann. Hun sier hun ikke har noe med skolen å gjøre, og at hun svært sjelden er på skolen. Hun sier videre at hun er arrestert, og at hun ikke vet noe om hvorfor.

Hun er i femtiårene, og kom til Norge rundt år 2000.

NRK har også vært i kontakt med ektemannen til den arresterte kvinnen.

Han skriver i en tekstmelding til NRK at han er eier av skolen, og at beskyldningene mot hans kone ikke er riktige. Han avviser at hun har noe med skolen å gjøre, og skriver at ingen har blitt fysisk slått på skolen. Mannen skriver videre at beskyldningene fra Jasmin Osman er fabrikkerte.

NRKs norsk-somaliske kilder sier at det er kvinnen som driver skolen, ikke hennes mann.

Kvinnen sitter etter det NRK kjenner til, fortsatt i varetekt. NRK kjenner ikke til om kvinnen er siktet i saken eller hva den konkrete mistanken fra politiets side går på.

Justisminister Ahmed Farah Adare i Somaliland avviser at noen blir brent på den måten på skoler i Hargeisa. NRK viser ham bildet av føtter lenket sammen. Han sier det er inhumant hvis barn blir behandlet slik.

Kritikkverdige forhold

Norges ambassadør til Kenya, Victor Rønneberg sier til NRK at det opplagt ikke har vært forsvarlig drift av denne skolen:

– Ifølge det vi har fått opplyst var forholdene svært kritikkverdige. Somaliske myndigheter har selv gått ut og sagt at jentene ble utsatt for vold og overgrep.

Ambassadøren forteller at de to norske jentene har gått på skolen siden i fjor høst.

– Vi sendte folk fra ambassaden dit for å bistå konsulært etter at denne operasjonen var gjennomført, og snakket da med jentene og med myndighetene. Vi fant ut at forholdene ved skolen var svært lite akseptable, sier Rønneberg.

Ambassadøren sier han ikke kan si så mye om situasjonen til de to norske jentene, fordi opplysningene er taushetsbelagt.

– Det jeg kan si er at så vidt vi vet så er de tatt godt hånd om, og sammen med sin familie, legger Victor Rønneberg til.

Britisk politi på saken

Britisk politi sier til NRK at de møtte opp på Heathrow flyplass i London da ni kvinner mellom 17 og 22 år kom tilbake fra skolen forrige lørdag, 6. mai.

Representanter fra britisk politi som snakket med kvinnene, er fra enheten for seksuallovbrudd, utnyttelse og barnemishandling.

En 51 år gammel mann ombord på flyet ble arrestert, mistenkt for tilrettelegging for tvangsekteskap. Om han har noen forbindelse til skolen, har ikke NRK klart å bringe på det rene. Politiet sier de etterforsker saken videre.

– Trist å se

Flere norsk-somaliske barn sendes på det somaliere kaller «dhaqan celis», og som på norsk kan oversettes med kulturrehabilitering. Målet er å lære mer om somalisk kultur og islam.

De som sendes, er barn og ungdom som foreldrene mener bør bli bedre kjent med sine somaliske og islamske røtter.

Jenter blir ofte sendt fordi foreldre mener de er blitt for vestlige, gutter blir ofte sendt hvis de har problemer med rus eller kriminalitet, forteller somaliere NRK har snakket med i Norge.

I 2014 fant forskere ut at hele ett av 10 norsk-somaliske barn var meldt utflyttet fra Norge.

– Hvor mange av disse som er på såkalt kulturrehabilitering, «dhaqan celis», vet vi ikke, sier Hilde Liden, forsker ved Institutt for samfunnsforskning, og en av forfatterne av rapporten Transnasjonal oppvekst.

Bashe Musse, leder av Somalisk nettverk, sier det er trist å se at somaliske barn blir sendt på såkalt kulturrehabilitering, uten foreldre.

– Det er ikke bra at foreldre sender sine barn alene. Det vil jeg fraråde. Barna kommer til et for dem ukjent land. De trenger trygghet og omsorgspersoner. Derfor bør foreldrene være med, mener Musse.

Han sier det er gode eksempler på at opphold i Somalia for norsk-somaliske barn fungerer bra, men da må foreldrene være med.