Afghanistankjenner ber verden gi Taliban en sjanse

Watterdal har nettopp landet. Hodet er fullt av inntrykk fra de siste dagene og ukene. Han vil gjerne fortelle. Et av hovedbudskapene er at Taliban må få en sjanse.

Selv har han bodd i Afghanistan i åtte år, i tillegg til at Watterdal har opphold seg i landet i flere perioder fra 1998. Han er trolig den nordmannen som har levd tettest på samfunnet i lengre tid.

Afghanistankomiteen deltar i et FN-ledet hjelpeprogram kalt Afghanistan Humanitarian Fund. Komiteens ansvarsområde er den nordøstlige Badakhshan-provinsen.

Watterdal anslår at Taliban nå kontrollerer rundt 70 prosent av provinsen, regjeringssiden 30 prosent. For ikke lenge siden var det omvendt.

– Det er mye sikrere for oss å distribuere nødhjelp i Taliban-kontrollerte områder, forteller han.

En Taliban-kommandant vil for eksempel avvise en person som han vet har en Toyota Corolla i garasjen. En slik bil er et tegn på rikdom i Afghanistan.

Blir en fattig afghaner med en kasse med nødhjelp stoppet av en vanlig politimann på en kontrollpost, tar de gjerne fra ham maten, sier Watterdal.

• Les også: Her blir den lille gutten evakuert på Terjes fang

Korrupsjon en viktig grunn til regjeringens fall

– Det Taliban ber oss om, er ting vi vet går rett til folket. Som et apparat for ultralyd av gravide, en jordmor eller en helsesøster. Ikke en laptop eller noe annet som den offentlige tjenestemannen kan gi til sine egne barn.

– Korrupsjonen har ødelagt for den afghanske regjeringen. For å få jobb som lærer, må du ut med en årslønn. Det er ikke rektor som får pengene, men folk høyere opp.

Vanlige afghanere må betale for læreren, for skolebøkene og for vitnemålet. I prinsippet er alt dette gratis.

Watterdal sier han kjenner en troverdig historie om en guvernør som betalte 400.000 dollar for å få jobben. Det betyr at han igjen hadde måter å skaffe seg en så enorm sum på.

Han mener at amerikanerne og det internasjonale samfunnet har kjent omfanget av korrupsjonen. De har bare ikke skjønt hvor ødeleggende det er for folks lojalitet.

Seniorforsker Arne Strand ved Christian Michelsens institutt er enig.

– Korrupsjon undergravde hæren og reduserte utbyttet av bistand. Det undergravde også afghanernes tillit til statsapparatet og rettsvesenet. Det ble et viktig argument for Taliban i deres mobilisering, sier Strand.

Han har jobbet med Afghanistan i over 30 år.

– Ikke verdt å dø for

– 60 prosent av befolkningen er nå under 18 år. Verden har satset på de gamle lederne, sier Afghanistankomiteen landdirektør.

Han forteller om en god venn, en embetsmann under tidligere visepresident Amrullah Saleh.

Vennen sier han «gjerne kan dø nå». Men han vil ikke dø for ingenting, underforstått for å forsvare et korrupt regime.

Watterdal mener at den samme holdningen gjorde seg gjeldende blant soldater. Da de skjønte at det gikk mot tap, forsvant ønsket om å kjempe videre.

• Les også: Panjshir: Provinsen som nekter å gi opp mot Taliban

Farlig å stenge adgangen til valutareserver

Allerede søndag 15. august blokkerte Biden-regjeringen Talibans adgang til afghanske valutareserver i amerikanske banker.

Det er snakk om 9,5 milliarder dollar, eller 86 milliarder norsk kroner. Det internasjonale pengefondet har blokkert 440 millioner dollar.

– Nå har vestlige land i årevis samarbeidet med et av verdens mest korrupte land. Skal vi slutte nå? Da kommer pengeverdien til å falle dramatisk og vanlige afghanere blir enda fattigere, sier Terje Watterdal.

Han mener det er en veldig farlig vei å gå nå.

Afghanistanskomiteens landdirektør mener at internasjonale diplomater må tilbake til Kabul så raskt som mulig.

Selv tenker han nå at han drar tilbake om 3–4 uker. Men alt er usikkert.

– Det er viktig å ta Taliban på ordet, å behandle dem som ansvarlige samarbeidspartnere. Dessuten er det viktig å dra tilbake for å vise solidaritet med alle dem som trenger oss i det afghanske samfunnet.

Ateister og skeive

Watterdal trekker fram ateister og skeive som eksempel på grupper som trenger beskyttelse.

– Åpne ateister kan komme til å få det veldig vanskelig under Taliban, sier han. Noen av dem vil kanskje trenge vår hjelp til å komme seg ut.

Selv kan han ikke av egen erfaring bekrefte påstandene om at Taliban går fra dør til dør for å anholde eller trakassere folk.

– Vi har rundt 1000 lokalt ansatte. Ingen av dem har fått besøk av Taliban, sier Watterdal.

Men han utelukker ikke at det skjer. Og han har hørt om tilfeller hvor de er på jakt etter unge gutter som soldater og unge jenter som koner.

– Men det siste er i alle fall ikke offisiell Taliban-politikk, sier Watterdal.

• Les mer: Taliban skal ha jaktet på personer som ble trent opp av norske styrker
• Les også: Hva slags Taliban har tatt makten?