På mange måter var det befriende å se han som kostet golvet i kafeen. Mannen var hvit, middelaldrende, smilte og så ut som han hadde det like bra som de andre ansatte og gjestene omkring ham.
I New Zealand er det ikke noe særsyn å se hvite menn og kvinner gjøre manuelt arbeid, gjerne hardt, av den typen som vi i Norge og Europa helst overlater til dem vi kaller «våre nye landsmenn», gjerne dem med litt mer pigment i huden.
Hør korrespondentbrevet som lyd:
Lever respektfullt i samkvem med hverandre
Hvite newzealendere kan ikke akkurat kalles landets opprinnelige befolkning, i og med at de og deres forfedre bare har vært der i rundt 350 år. Før dem kom et polynesisk folkeslag, maoriene, som befolket øyene 400 år tidligere.
I dag lever disse folkegruppene i respektfullt samkvem med hverandre, og maori-urbefolkningen har en helt annen posisjon enn for eksempel aboriginene i Australia.
Det er likevel ikke kolonitidens innvandring jeg har lyst til å snakke om, men nåtidens.
– Grunnen til at vi kiwier fortsatt vasker golvene og doene våre selv, er at vi ikke har ikke har importert en underklasse av fattige analfabeter – slik dere har gjort i Europa, forklarte en newzealender til meg.
Kiwi er navnet på en frukt og en fugl, men først og fremst kallenavnet på et menneske som regner seg som ekte newzealender. Uansett hudfarge og herkomst.
- Les også:
God plass til en større befolkning i New Zealand
På samme måten som Norge er New Zealand ganske tomt når det gjelder folkemengde.
Med bare 4,5 millioner innbyggere – og halvannen million av dem trengt sammen i den største byen Auckland helt i nord – er det rimelig god plass til en større befolkning.
Så kiwiene har vært positive til innvandring, og ønsker hvert år rundt 50.000 nye landsmenn velkommen.
Tradisjonelt har de fleste reist fra Storbritannia og Irland, men de siste tiårene er det innvandrere fra land i Asia – Kina, Taiwan, Korea og Japan – som har dominert.
– Vi stiller krav til dem som vil komme hit, forklarte min kiwi-hjemmelsmann.
– De må kunne språket. Og de må også kunne noe annet – som vi trenger. Så de kan jobbe og bidra til samfunnet. Ikke være til byrde.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
Kravet om at innvandrerne skal kunne noe og at de også skal bidra, mener kiwiene selv har vært nøkkelen til at New Zealand ikke har fått et økende skille mellom den opprinnelige befolkningen og fattige, kunnskapsløse nykommere i lavstatusjobber eller på trygd. Dette bildet er tatt i landets hovedstad Wellington.
Foto: Nick Perry / AP/NTB ScanpixNøkkelen til at New Zealand ikke har fått et økende skille
Nå kan man si at vilkårene for å gjennomføre en slik politikk er noe lettere enn i Norge.
Språket de nye landsmennene skal kunne, er engelsk – som svært mange i verden allerede har et visst kjennskap – og uten krav å beherske den breie og til tider uforståelige newzealandske dialekten.
Ikke dukker det heller opp særlig mange asylsøkere uten pass eller visum, til det ligger øyene for langt ut i havet selv for båtflyktninger.
Men dette kravet om at innvandrerne skal kunne noe og at de også skal bidra, mener kiwiene har vært nøkkelen til at New Zealand ikke har fått et økende skille mellom den opprinnelige befolkningen og fattige, kunnskapsløse nykommere i lavstatusjobber eller på trygd.
- Les også:
Likhetens tempel
Nå er det ikke slik at New Zealand er et likhetens tempel. Forskjellen mellom rike og fattige er større enn i Norge, men det er også mange mindre bemidlede blant dem som er hvite og stammer fra Storbritannia og dem som kommer fra andre deler av verden.
Slik er situasjonen også i nabolandet Australia. Selv om det er ett av de mest egalitære land i verden, kan heller ikke australierne skryte av å ha mer likhet enn Norge.
Australia regnes likevel som verdens nest beste land å bo i, etter Norge. Vi topper listen på FNs Human Development Index. New Zealand gjør det også godt, og havner på 6. plass.
Innvandrere må ha jobbferdigheter og betale skatt
Som sine naboer har også australierne lagt vekt på at de vil ha innvandrere med jobbferdigheter som kan bidra med noe i samfunnet – og ikke minst betale skatt.
Dermed vil det også være mulig å opprettholde velferdsstaten på lang sikt, forteller dr. Anna Boucher til meg. Hun er universitetslektor på The University of Sydney og gift med en nordmann. Derfor kjenner hun også godt den norske innvandringsdebatten.
– At Australia stiller krav om ferdigheter til dem som vil flytte hit, har nok ført til en større aksept for innvandring blant folk flest. Det skyldes at innvandrerne bidrar på arbeidsmarkedet og gjerne på områder hvor vi mangler fagfolk, sier Boucher.
- Les også:
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
Til tross for sin strenge asylpolitikk får Australia fortsatt ros fra FNs flyktningkommissær. Det skyldes fordi landet tar imot rundt 15.000 flyktninger hvert år, de fleste gjennom FN-systemet. Arkivfoto.
Foto: GREG WOOD / AfpTar imot mellom 150.000 og 200.000 nye innvandrere hvert år
Svært mange av dem som kommer har god utdanning og konkurrerer ikke med ufaglærte arbeidere i Australia.
– Derfor har vi heller ikke hatt de klassiske stridighetene mellom landets arbeiderklasse og innvandrere som man ser andre steder, forteller hun.
Australia tar hvert år imot mellom 150.000 og 200.000 nye innvandrere som er verken flyktninger eller asylsøkere.
Landets befolkning er i dag på 23 millioner, men den vokser raskt på grunn av innvandringen. Tidligere kom de fleste fra Europa, særlig Storbritannia. Men som i New Zealand har innvandrerbefolkningen de siste årene dreiet mer mot Asia.
I fjor kom flest nykommere til Australia fra New Zealand, med India og Kina hakk i hæl foran Storbritannia.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
Den avsidesliggende øya Nauru er verdens minste republikk, og har litt under 10.000 innbyggere. Her har Australia gjenåpnet et asylmottak og gjort plass til 1500 asylsøkere.
Foto: TORSTEN BLACKWOOD / AFPBåtflyktninger havner i lukkede asylmottak
Da jeg besøkte Australia, var innvandring i overskriftene hver dag på grunn av opptøyer ved asylmottaket på Manus Island, hvor én båtflyktning ble drept.
Det spesielle med dette asylmottaket, er at det ikke ligger i Australia, men i det fattige nabolandet Papua Ny-Guinea, som får mange penger for å ha asylsøkerne i et lukket mottak der.
Absolutt alle som kommer som båtflyktninger til Australia havner i lukkede, fengselsliknende mottak, enten i Papua, på stillehavsøya Nauru eller i Australia.
Regjeringen sier at ingen asylsøker som kommer med båt skal få opphold i Australia. Dersom de blir funnet å være genuine flyktninger, kan de få opphold i Nauru eller Papua. Punktum.
Denne utsikten kan nok ha bidratt til frustrasjonen og muligens opptøyene ved mottaket på Manus Island.
- Les også:
– Skaper horrible tilstander for å avskrekke folk
Det internasjonale samfunnet med Amnesty og FN i spissen har kritisert disse mottakene i bøtter og spann, og sagt at forholdene her er uverdige.
– Men det er jo hele poenget, skrev kommentatoren Waleed Aly ironisk i The Sydney Morning Herald.
– Hele logikken i vår asylsøkerpolitikk er jo å skape horrible tilstander for å avskrekke folk fra å komme.
– Denne politikken har bred støtte i folket og vil nok ikke bli avviklet med det første, sier Anna Boucher. Fordi den virker. Det kommer færre asylsøker med båt.
- Les også:
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
Absolutt alle som kommer som båtflyktninger til Australia havner i lukkete, fengselsliknende mottak, enten i Papua, på stillehavsøya Nauru eller i Australia.
Foto: Anonymous / ApDrastisk nedgang i antall båtflyktninger
Regjeringen har også engasjert marinen i en ren militær operasjon med å snu båter organisert av menneskesmuglere tilbake til Indonesia, dit de kom fra.
Det har ført til en drastisk nedgang i antallet båter med asylsøkere som forsøker å seile inn i australsk farvann.
Det var det australske arbeiderpartiet Labor, nå i opposisjon, som «restartet» asylmottaket på Manus Island i fjor.
Heller ikke Labor vil ha det avviklet etter opptøyene, og sier at selv om én båtflyktning døde har man likevel spart mange menneskelivliv med dette tiltaket.
Avskrekkingspolitikken har hindret menneskesmuglernes lite sjødyktige farkoster fra å sette ut fra Indonesia, og dermed også slike drukningstragedier vi har sett tidligere, argumenterer Labor i dag.
- Les også:
Må stille seg i kø og få flyktningvisum
Hvorfor får Australia fortsatt ros fra FNs flyktningkommissær med denne asylpolitikken? Fordi landet faktisk tar imot rundt 15.000 flyktninger hvert år. De fleste gjennom FN-systemet.
Så det er ikke noen generell skepsis mot verken flyktninger eller innvandrere i regjeringen.
–Vi vil selv bestemme hvem som skal komme hit, sier statsminister Tony Abbott.
Foto: SAEED KHAN / Afp– Vi vil selv bestemme hvem som skal komme hit, sier statsminister Tony Abbott.
Alle som ønsker seg til Australia, må stille seg i kø i et annet land og få flyktningvisum der. Å ta seg inn over grensen med båt, er «å snike i køen» mener svært mange australiere.
På grunn av asylpolitikken har Australia fått et rykte som fremmedfiendtlig. Nokså urettferdig, etter min mening. For når man går rundt i landets storbyer, er det en større blanding av mennesker fra alle verdenshjørner enn i noe annet land med unntak av USA.
Og det virker som om de trives sammen og har felles mål. Selv om en fjerdedel av befolkningen er født i et annet land; her er alle australiere.
- Les også:
