For åtte år siden dro to søstre til Syria. Nå vil de hjem.

Da de to søstrene fra Bærum rømte hjemmefra var de 16 og 19 år gamle. De ville hjelpe syrerne, hevder de. Men de ble skuffet da de kom til Syria og oppdaget hva som møtte dem, forteller de til NRK.

Etter at IS-kalifatet kollapset ved Baghouz våren 2019, bodde søstrene i den beryktede Al Hol-leiren. Deretter ble de flyttet til den mindre og sikrere Roj-leiren. Der lever de sammen med 2500 andre kvinner som også sluttet seg til terrorgruppen, og deres barn.

– Vi fikk inntrykk av at vi skulle komme til en leir og at vi skulle hjelpe folk, slik Røde Kors og Unicef hjelper folk. Men vi ble lurt, forklarer storesøster på 27 år og lillesøster på 23 år.

– Det er ikke noe liv her

NRK treffer dem sammen i Roj-leiren nordøst i Syria.

De vil ikke at ansiktene deres skal synes eller stemmene høres. Kvinner som viser ansiktene sine i mediene får reaksjoner fra leirens mer radikale kvinner. Derfor vil søstrene ligge lavt. De må ta hensyn til at de lever i leiren, sier de, og at de ikke er frie her.

Storesøster er kledd i en mørk blå heldekkende klesdrakt og lillesøster er ikledd mørk og lysere brunt. I Roj-leiren er svart nikab forbudt. Begge har lyseblå munnbind og bruker hvite hansker. De to sitter tett sammen i sofaen på besøksrommet der vi treffer dem. Der den ene slutter en setning, overtar den andre. De vil ikke fortelle hvem de mener lurte dem til å dra til Syria.

– Det er best å ikke snakke om det, sier søstrene.

Familien ble fortvilet da de to rømte til Syria, og har bedt dem om å komme hjem.

Og nå, etter åtte år, vil de to søstrene hjem. Siden de dro fra Norge har de fått tre barn. Søstrenes mor har aldri sett barnebarna, tre jenter på seks og fire år.

Kvinnene vil hjem til Norge for å oppdra barna i et godt miljø, sier de.

– Vi vil tilbake til familien nå. Det er ikke noe liv her. Det er ingen fremtid her, sier den ene.

– Livet vårt er satt på pause. Men vi ønsker å fortsette livet og fikse så mye som mulig av det som har vært, tilføyer den andre.

De ønsker å treffe moren sin og de tre brødrene sine igjen. Men de to norsk-somaliske kvinnene har ikke bedt om bistand fra en norsk advokat som kan starte prosessen for dem.

Siktet for terrordeltakelse

De fire norske statsborgerne som befinner seg i Al Hol- og Roj-leirene er alle siktet for deltakelse i en terrorgruppe.

IS var en av de verste terrorgruppene verden har sett.

De drev med massehenrettelser av motstandere og innførte ekstremt brutale straffemetoder i områdene de hadde kontroll over. Flere terrorangrep i blant annet Europa ble organisert fra IS-kalifatet. Organisasjonen ble nedkjempet av en koalisjon av vestlige militære styrker, kurdiske soldater og irakiske regjeringsstyrker.

De to søstrene fra Bærum er kjent i Norge og over store deler av verden fordi de var hovedpersoner i boka «To søstre» som journalist og forfatter Åsne Seierstad skrev.

Kjent leirliv

Livet i leiren er kjent for de to søstrene og barna. Derimot vet de ingenting om hvordan returen til Norge eventuelt kan bli.

– Det føles veldig skremmende. Men det viktigste er barna. Akkurat nå snakker jeg mye med dem om Norge. De er veldig opptatt av snøen, sier storesøster.

Kvinnene risikerer inntil seks år i fengsel for å ha sluttet seg til terrorgruppen IS om de dømmes i norsk rett.

– Jeg føler at det er en veldig urettferdig siktelse. Det jeg forstår nå, er at vi er victims of human trafficking. De som tok oss hit lurte oss og mange andre kvinner, sier storesøster.

– Det var ikke noe kalifat da vi kom. Det var ikke i nærheten av et kalifat en gang, hevder hun og lillesøsteren.

De to kvinnene håper de slipper fengselsstraff om de får komme hjem. De mener at de ikke har gjort noe kriminelt.

– Det retten vil få se, er at vi er ikke som andre folk.

– Hvorfor er dere ikke det?

– Grunnen til at vi dro. Hvordan vi ikke kom oss ut. Det er en lang historie som må bli fortalt.

Hele historien vil komme frem når de kommer til Norge, forklarer de, for de hevder de ikke kunne bestemme over sine egne liv. De tror at dersom de skulle få en fengselsstraff, så vil den ikke bli så lang.

– Dro for å hjelpe

Da de var elever ved videregående skoler i Bærum, fulgte de to tenåringene med på nyheter fra krigen i Syria.

De var opprørt over hvordan sivilbefolkningen ble rammet, forklarer de. De fulgte også med på alle dem som dro fra Storbritannia for å hjelpe syrerne.

De så også at mange dro for å delta i jihad mot det syriske regimet til president Bashar al-Assad.

Assad-familien tilhører den religiøse minoriteten alevittene. Fremmedkrigerne som var sunnimuslimer, mente alevittene ikke var fullverdige muslimer.

– Ja, det var en kamp og noen dro for å kjempe imot. Men fokuset vårt var på å hjelpe, hevder lillesøster.

– Vi følte veldig sterkt med det syriske folket. Vi ville hjelpe dem, sier søstrene.

Kone, mor og kriger?

Debatten om hva kvinnene som sluttet seg til IS har drevet med, har pågått siden 2014.

Ved å se på propaganda og intervjuer undersøkte NRK rollene til kvinnene i terrororganisasjonen som drev med halshugginger og sto for en brutalitet som rystet verden.

• Les også: Hvilken rolle hadde IS-kvinnene egentlig?

Bare i helt spesielle situasjoner kunne en kvinne forlate huset, ifølge et manifest skrevet av den kvinnelige al-Kanssa-brigaden i 2014. På IS' propagandabilder er brigadens kvinner avbildet bevæpnet ute i felt.

«Kvinner kan giftes bort fra de er ni år. De fleste bør gifte seg innen de er 16–17 år, mens de fremdeles er unge og aktive», heter det i «manifestet» som ble oversatt av den daværende tenketanken Quilliam Foundation.

Da søstrene kom til IS-samfunnet, tok det ikke lang tid før begge giftet seg.

– Det var et stort press mot oss. Det var veldig overveldende, spesielt for unge kvinner, sier de.

– Det var ikke sånn at jeg sa: Hei, jeg vil gifte meg, jeg vil finne en mann. Nei, det som skjedde var at du måtte gifte deg.

Og mer vil de ikke si om den saken, når vi spør.

Var klare for å dø

De unge kvinnene var med helt til slutten i Baghouz. Familien og mange andre trodde de var døde ettersom IS-regimet var så brutalt internt og krigen mot terrorgruppen intens. De var ikke sikre på at de ville overleve selv.

– Vi har akseptert at vi kommer til å dø. Mange ganger. Vi håpet på en vei ut. Men det var ingen vei ut, det var virkelig ingen vei ut, sier de.

– Du ble dratt med fra det ene stedet til det andre, og store deler av tiden visste du ikke hvor du var.

Kurderne som styrer leirene i Nordøst-Syria ber land som Norge igjen og igjen om å ta ansvar for sine egne statsborgere. Men i de fleste hjemlandene er det politisk motstand mot å hente dem hjem, av redsel for at de utgjør en sikkerhetsrisiko og fordi det er politisk kontroversielt.

– Hvor står dere ideologisk i dag?

– Vi er bare unge mødre som vil bygge livene våre og oppdra barna våre. De har opplevd så mye negativt. Nå vil vi bare gi døtrene våre et bedre liv, sier søstrene.

– Angrer dere på at dere dro?

– Hva skal det være godt for å angre på alt man har gjort. Det gjør ikke livet noe bedre, svare de.

– Til tross for alle de tunge stundene, all døden, alt det skumle, så prøver jeg å ta med meg det positive, for jeg vil ikke at alt det negative skal påvirke meg eller datteren min, sier lillesøster.

NRK fikk svært begrenset tid til å gjennomføre intervjuet i Roj-leiren og det var flere spørsmål vi ønsket å stille som vi ikke fikk stilt.

IS ble listet som terrorgruppe i 2013

Daglig leder i Minotenk, Linda Noor, er utdannet sosialantropolog og har vært redaktør for flere bøker om radikalisering.

Hun forteller at ISIL, som senere ble til IS, ble listet av FN som en terrororganisasjon i mai 2013.

– ISIL og terrororganisasjonen Al Qaida, som ISIL springer ut fra, hadde på det tidspunktet gjort seg skyldige i grove menneskerettighetsbrudd, drap og tortur av sivile i form av en rekke terrorhandlinger. Så det var ikke ukjent at dette var et forsøk på en statsdannelse eller etablering av et kalifat som baserte seg på svært ekstremistiske fortolkninger av islam, sier Noor.

– Søstrene sier de ble lurt og ble ofre for menneskehandel. Ble kvinnene som dro utsatt for dette?

– Vi vet at de aller fleste kvinnene som reiste fra vestlige land til det som skulle bli IS, dro frivillig. Hvor mye de var klar over av hva de reiste til, og hvor mye frihet de hadde når de først hadde ankommet områder kontrollert av IS, vil være et viktig spørsmål å ta stilling til og få klarhet i i en eventuell rettssak. Vi vet at IS bedrev menneskehandel av kvinnelige krigsfanger, som jesidi-kvinnene som ble utsatt for systematisk voldtekt og slaveri, sier Noor, og fortsetter:

– Kvinnene som reiste frivillig til IS levde under et ekstremt strengt regime, hvor kvinner er underlagt menn, omtrent på linje med små barn. Dette er en del av IS sin ekstreme jihadi-salafistiske lære, og noe som også mange av kvinnene som reiste til IS var med og predikerte før de reiste.

– Hva vet vi om rollene til kvinner som levde i IS-kalifatet?

– Kvinner ble først og fremst rekruttert til IS for å være koner og mødre til den oppvoksende generasjonen nye krigere. Det var naturlig nok stor motvilje blant befolkningen i områdene som IS tok kontroll over mot å gifte bort sine kvinner til fanatiske IS-krigere fra hele verden. Så det at såpass mange tusen kvinner frivillig reiste ned for å gifte seg med IS-krigere, har vært en vesentlig faktor i å gjøre jihad-livet mer attraktivt, forklarer Minotenk-lederen.

Hun understreker at hovedrollen var å være kone og mor, og at det i henhold til IS' tolkninger av islam er en rolle der man er fullstendig underlagt mannen. Flere kvinner som har reist til IS har fortalt om at de ble desillusjonerte når de så at deres bidrag først og fremst skulle være å ta vare på hjem og barn, forteller Noor.

– Det er også å viktig å huske på at disse kvinnene i tiden hvor IS begynte å få mer og mer kontroll, ofte flyttet inn i og tok over hjemmene og eiendelene til de som hadde måttet flykte fra IS.