I boka beskriver Åsne Seierstad de to norsk-somaliske søstrenes radikaliseringsprosess fra å være vanlige tenåringsjenter som drømte om kjærester til å bli nikab-kledde Syria-farere med ytterliggående meninger.
En vesentlig påvirkningskraft skal ifølge boka ha vært en koranlærer som mora til Bærums-søstrene skal ha leid inn sammen med andre somaliske mødre. De hadde hørt om en dyktig koranlærer fra noen i Tawfiiq-moskeen i Oslo.
Ifølge Seierstad skal koranlæreren ha sagt at de som gjør jihad får «sitte under Guds trone i paradis».
Læreren skal også ha sagt at profeten pålegger muslimer å drepe alle mennesker til de ber trosbekjennelsen og betaler den religiøse velferdsskatten zakat, som er en av islams fem søyler.
– Ville ikke svare på om han støttet terrorgrupper
Broren til jentene skal ha mislikt læreren. Han syntes det de lærte ble stadig mer ubehagelig, og skal ha konfrontert koranlæreren:
««Mener du at man skal drepe dem som ikke er muslimer?» «Det er sitat fra profeten», lød svaret»»
Koranlæreren fortalte også at utro skulle piskes, og at den som forlater islam skal dø, ifølge Seierstad.
I boka skriver hun at broren mente koranlæreren:
«stadig hintet mot hellig krig og terror «sponset av mamma og de andre mødrene», som han sa til Ayan. Koranlæreren tok ikke direkte til orde for terror, men han hedret offeret ders. Gud vil like det. Martyrdøden er vakker.
Ifølge boka spurte broren læreren rett ut om han støtte Al Qaida:
«Det ville ikke koranlæreren svarte på. «Og al-Shabaab?» Mustafa svarte kryptisk. «Jeg har ikke noe dårlig å si om dem.»»
Koranlæreren avviser kritikken
Broren mente ifølge boka at koranlæreren romantiserte døden og skjøv elevene, de yngste rundt tolv år, over i leiren som hatet Vesten og forsterket fiendebilder.
Seierstad skriver: «Forkynnelsen fikk en stadig mørkere streng. Ekkoet fra timen satte seg fast i hodene deres. Mistro, Tilbaketrekkning. Avstand. Splid. Bærum ble litt mer fremmed for hver gang.»
Ifølge Seierstad var det koranlæreren som inspirerte den eldste av de to søstrene til å ta skrittet ut. Hun skriver at koranlæreren kjente mange av de norske som hadde reist til Syria, og at det ble sagt at han kunne hjelpe nye reisende.
«Folk sa han var diskret, initiativet måtte komme fra den andre, aldri fra ham. Han la bare ut tråder, slik at dem han møtte eller underviste, skulle forstå at de ikke ville bli avvist om de trakk i dem».
Mannen som blir utpekt som koranlærer i Seierstads bok avviser alle påstander som kommer frem i boken overfor NRK.
På spørsmål fra NRK om Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har foretatt seg noe overfor koranlæreren, svarer PST at de ikke kan kommentere saken.
– Rømme. Giftes. Dø
Seierstad beskriver en 19-åring som var skoleflink, aktiv og selvsikker, men som gradvis utviklet ytterliggående meninger. Hun begynte å gå i heldekkende nikab, mot foreldrenes ønske, og ble ifølge boka besatt av å gjøre «det som var riktig» i henhold til islam.
Ifølge Seierstad, hadde 19-åringen planen klar:
«Rømme. Giftes. Dø» «Der, i det ideelle islamske samfunnet, var det en kvinnes bestemmelse å giftes»
– Lettpåvirkelige tenåringer
Seierstad bekrefter overfor NRK at hun mener koranlæreren var veldig viktig i jentenes radikaliseringsprosess:
– Det som er sentralt her, er at dette er tenåringer. De er veldig lett påvirkelige. Hadde denne personen kommet inn to år før, to år etter, så hadde det kanskje ikke skjedd, sier hun.
– Det var mange andre i klassen hans som ikke ble påvirket, så jeg skal ikke si at han var ansvarlig for at flere enn akkurat disse to reiste, men det er absolutt sentralt å ha med.
Døtrenes far, Sadiq, er enig i Seierstads betraktninger.
– Han hadde en viktig rolle. Den største rollen, synes jeg som far, sier han til NRK
– Han hjernevasket barna våre, rett og slett.
– Inviterte ikke dere problemene hjem selv?
– Det kan du si. Det skjedde, og det er trist, sier Sadiq som er opptatt av å advare andre foreldre om at de må være sikre på hvem som lærer bort Koranen til sine barn.
Ble fulle av forakt
De to søstrene begynte etter hvert å gå med nikab på skolen, og trakk seg gradvis tilbake. Foreldre, lærere og andre rundt dem så ikke hva som var i ferd med å skje.
– Det vi vet i dag, visste man ikke i 2013 eller 2012, før de reiste, sier Åsne Seierstad til NRK.
Gradvis begynte jentene å avvise det norske samfunnet. I tillegg til å dekke seg til, kuttet de ut sminke, parfyme og neglelakk, og ble veldig opptatt av hva de spiste.
– De saumfarte e-stofflister for å se om det var noe en rett troende muslim ikke kunne spise, og ble i tillegg veldig foraktfull overfor Norge. De kunne ikke håndhilse eller ha gym. Der kom skolen dem i møte. Det ble gjort mange tiltak for at de skulle få ha sin tro.
Feminister
Bærum-søstrene tok et selvstendig valg om å bruke nikab. Ifølge Seierstad har svært få av jentene i Oslo som bærer nikab mødre som gjør det, og ingen av de norske som har reist til Syria har ytterliggående foreldre.
– Det er ganske interessant hvordan jentene som er veldig tøffe, feministiske og opptatt av kvinnesak i tidlig ungdom, har underlagt seg et system og en måte å se verden på, hvor de lar menn styre. De får ikke gå ut uten lov eller uten å være helt dekket til. De spiller ingen rolle i samfunnet, kun i hjemmet.
