– Velgerne ville redde siste rest av demokratiet i Tyrkia

Store deler av Istanbul feiret natten gjennom. Bilister tutet konstant i hornene og ukjente gratulerte hverandre med seieren.

– Det var ikke en enkelt gruppe eller ett enkelt parti, men hele Istanbul og Tyrkia som vant dette valget, sa en glad Ekrem Imamoglu (49) til velgerne i natt.

Selv om meningsmålingene viste at Imamoglu, landets nye politiske stjerneskudd, trolig ville klare å dra i land seieren på nytt, lå usikkerheten under valgoverflaten. Det å trosse president Recep Tayyip Erdogan har vist seg å ha en pris.

Klager og omtellinger

Imamoglu rakk å være borgermester i Istanbul i 18 dager, før valgkommisjonen bøyde av for presset og erklærte at det ville bli omvalg.

Da hadde det vært flere runder med omtelling siden lokalvalget 31. mars, etter krav fra regjeringspartiet AKP, som har styrt Istanbul de siste 25 årene.

Da Imamoglu, som representerer det sekulære partiet CHP, likevel ble erklært som vinner, med knappe 13.000 stemmers overvekt, klaget AKP på bruk av ulovlige valgfunksjonærer.

Klagene gjaldt kun borgermestervalget, som opposisjonen vant, og ikke bystyrevalget, som regjeringspartiet vant, selv om de samme valgfunksjonærene ble brukt der.

Fem uker etter valget, og etter mange utsettelser, kom valgkommisjonen med en ny konklusjon: Borgermestervalget storbyen ble underkjent og måtte avholdes på nytt.

• Les: President Erdogan feilberegnet da han avsatte borgermester

– Det var forventning om at Imamoglu skulle klare å vinne omvalget, men ikke med så stor margin som 800.000 stemmer.

– Det forteller meg at borgerne har gått mann av huse for å verne om det siste som gjenstår av tyrkisk demokrati, sier seniorforsker Pinar Tank ved Institutt for fredsforskning til NRK.

Makt har den som styrer Istanbul

– Den som styrer Istanbul, styrer Tyrkia, pleier president Recep Tayyip Erdogan å si om hjembyen.

Det var her han startet sin politiske karriere, som borgermester. Og det var med maktbasen herfra han ble statsminister og deretter president, den mektigste i moderne tyrkisk historie.

Istanbul er Tyrkias økonomiske midtpunkt, og det er store økonomiske interesser knyttet til å inneha makten her.

Både Erdogan, AKP og partiets kandidat, tidligere statsminister Binali Yildirim, har jobbet hardt for at Yildirim skulle sikre seieren i omvalget.

Velgerne svarte med å slutte enda sterkere opp om Ekrem Imamoglu, som ligger an til å få 54 prosent av stemmene.

• Urix forklarer: Kampen om Istanbul er en kamp om demokratiet i Tyrkia

– Det viser at folket i Tyrkia ønsker å beskytte demokratiet. Maktfordelingsprinsippet er så å si borte, fordi institusjonene er blitt så politisert under Erdogan. Hans kontroll som president har vært overveldende. Han har steg for steg sikret seg kontroll over alle institusjonene, sier forskeren med Tyrkia som spesialfelt.

– Men Erdogan har alltid sagt at Tyrkia er et demokrati. Man går til urnene, man stemmer og man blir valgt. Nå er han fanget i sin egen diskurs. For nå har folk gjort akkurat det: de har gått og stemt, og de har valgt noen andre, forklarer Tank.

Klar for noe nytt

Forskeren, som fulgte deler av valgkampen på nært hold, mener Erdogans stjerne ikke lyser like sterkt lenger.

– Folk i Istanbul er lei retorikken til Erdogan. Han bruker mye skremselspropaganda. Han sier «alle rundt oss er fiender», «vi må beskytte oss selv» og kaller sine politiske motstandere for «terrorister».

– Imamoglu har vist seg stikk motsatt. Han sier «vi må bygge dette landet igjen», «vi må være forsonende», «du må se på dem som tenker annerledes, snakke med dem og ikke automatisk feie dem til side».

– Imamoglu representerer i tillegg et slags håp for fremtiden. Det går dårlig for den tyrkiske økonomien, den tyrkiske valutaen liraen har mistet over 40 prosent av sin verdi bare det siste året, og vanlig folk sliter. I tillegg strømmer det store mengder med syriske flyktninger over grensen, sier Tank.

Ukjent for nasjonen

Allerede nå er det mange som ser mot 2022 og landets neste presidentvalget.

Frem til han dukket opp som borgermesterkandidat i mars, var Ekrem Imamoglu en relativt ukjent bydelsadministrator.

– Jeg tror Imamoglu om fire år kan bli en utfordrer til Erdogan. Store deler av det tyrkiske folket er veldig klar for noe annet nå, sier Tank.

Spørsmålet er om president Erdogan vil tillate at folket er klar for noe annet.

Selv om motkandidat Binali Yildirim raskt erkjente nederlaget, og president Erdogan gratulerte Imamoglu, er det mange som venter i spenning på neste trekk.

– Erdogan er ikke kjent for sin samarbeidsvilje, og mye vil avhenge av ham, sier Prio-forskeren.

– Jeg tror mange tyrkere håper det vil bli en positiv forandring. Samtidig er mange litt skremt. De kan ikke helt tro at Erdogan gir fra seg makten så lett. Han har sagt at dette er et foreløpig resultat, og det er dette ordet «foreløpig» som gjør at alle er litt nervøse, sier Pinar Tank.