Forrige uke begynte livet hennes å rakne. Tirsdag fikk hun sparken som foreleser på begge universitetene hun har undervist i drama og skuespill i mer enn ti år.
– Jeg fikk sjokk, for jeg aner ikke hvorfor jeg ble sagt opp. Og fordi vi har unntakstilstand i Tyrkia kan vi ikke kreve noen begrunnelse fra myndighetene. Så jeg er både trist og sint, sier kvinnen med det kortklipte rødfargede håret.
Oppsigelser i Ankara
Selv har hun en annen jobb i tillegg, og tenker derfor mest på akademikerne som mistet sin eneste jobb forrige uke: da fikk 330 universitetsansatte sparken av myndighetene.
Siden det mislykkede kuppforsøket i Tyrkia i fjor sommer har nemlig president Erdogan slått hardt til mot deler av det tyrkiske sivilsamfunnet:
- Rundt 100.000 mennesker, deriblant lærere, politi, advokater og akademikere har mistet jobben siden juli 2016, ifølge BBC
- 21.000 lærere har mistet lisensen ved private læresteder
- Tyrkiske journalister mener ytringsfriheten i landet aldri har hatt verre kår
Fratatt alle akademiske titler
En av dem som har mistet jobben er professor i teatervitenskap ved Univeristetet i Ankara, Beliz Gucbilmez.
– Ingen penger kommer inn på kontoen lenger. Passet mitt er ikke gyldig mer. Jeg er fratatt alle mine akademiske titler, forteller Gucbilmez.
For ett år tilbake undertegnet professoren og tusenvis av andre akademikere et opprop for fred. Underskriftskampanjen var et krav om at krigen mellom tyrkiske myndigheter og den kurdiske PKK-militsen stanses.
De fleste som undertegnet oppropet har fått sparken nå, sier professor Gucbilmez til NRK.
– Hvem underviser dem i ditt sted?
– Ingen. Studentene er opprørte fordi de ikke får noen ordentlig undervisning.
Nå går dagene til å forberede en kamp i rettssystemet for å få pensjonsrettigheter og jobben tilbake.
– Men det kan ta ti år, sukker hun.
Myndighetene sier på sin side at oppsigelsene kun rammer folk som er tilknyttet terrorgrupper eller bevegelsen som de hevder sto bak kuppforsøket – gulen-bevegelsen (se faktaboks).
Selvsensur
For Selen Birkiye betyr den nye situasjonen i hjemlandet at hun ser seg nødt til å si opp jobben hun har hatt i 27 år, hos Istanbul statsteater.
– Jeg må si opp, sier hun trist, men bestemt.
Dramaturgen mener myndighetene kontrollerer alle institusjoner nå.
Om hun skulle fortsette å sette opp teaterstykker måtte hun ha drevet med selvsensur, hevder hun. Og da kan det være det samme.
– Det akademiske livet dør sakte.
- Les også:
- Les også:
Regnbueflagget
Hun setter seg ned i administrasjonen.
– Her er skrivebordet mitt, begynner hun, før hun retter seg selv:
– Dette var skrivebordet mitt.
Et regnbueflagg henger fra bordet. Birkiya tror det var støtten til LGBT-miljøet som felte henne. Hun hadde ikke skrevet under på oppropet om fred i sørøst-Tyrkia.
Teateret hun har elsket over alt i verden er nå hennes fortid.