Varseltrekanter ble satt opp av flere økonomer før Donald Trump vant presidentvalget i USA i fjor.
Etter et lite fall på børsen rett etter valget, har børsen steget jevnt i løpet av Trumps første år i presidentstolen.
Til tross for at Trump flere ganger har skrytt av børsoppgangen, mener en norsk sjeføkonom at det ikke går spesielt bra med aksjemarkedet i USA.
Og at Trump i alle fall ikke har noe av æren for oppgangen.
– Det er ikke lett å se noen positive endringer i amerikansk økonomi som kan skyldes Trumps politikk, sier sjeføkonom i Sparebank 1, Harald Magnus Andreassen.
– Erfaring viser at kutt i bedriftsskatt ikke har noen særlig betydning for vekst på lang sikt, sier sjeføkonom i Sparebank 1, Harald Magnus Andreassen.
Foto: CF-Wesenberg/kolonihaven.noSkattereformen som Trump kaller «en gigantisk julepresang» til amerikanerne, kan likevel ha bidratt positivt på kort sikt, mener Andreassen.
Men i likhet med flere økonomer NRK har snakka med, tviler han på at skatteletten er en god idé på lang sikt.
- Les også: Trump mot beste børsstart siden Roosevelt
- Les også: Urix forklarer: Trump lovet å snu opp ned på USA – og han er godt i gang
– Ingen Trump-effekt på arbeidsledighet
Pilene har pekt oppover på de globale aksjemarkedene det siste året. Fra Oslo børs meldes det om et formidabelt 2017.
Som grafen viser har Dow Jones-indeksen i USA gått opp med 24,67 prosent fra 20. januar til siste fredag i 2017, fra 19 827 poeng til 24 719 poeng.
Ifølge Andreassen har oppgangen i USA likevel vært mindre enn i andre markeder, som i Europa og Japan.
I typiske mål på tilstanden på økonomien, ser Andreassen heller ingen større endringer som skulle tilsi en «Trump-effekt».
– Arbeidsledigheten har gått ned, men det er ikke et raskere fall etter han ble president enn før han ble president. Tilfredsstillende vekst førte til at ledigheten falt like raskt i Europa i samme periode, sier han.
«Jeg er egentlig veldig bekymra»
Økonomiprofessor ved NTNU, Knut Anton Mork, mener finansmarkedene tar det mer med ro enn de burde nå.
– Det råder en stor usikkerhet. Det er foruroligende at finansmarkedene ser ut til å trekke på skuldrene av det. Vi så det samme før finanskrisa, sier han.
– At verdensøkonomien endelig har kommet i siget etter finanskrisa, har lite med Trump å gjøre, sier økonomiprofessor ved NTNU, Knut Anton Mork.
Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix– Men viser ikke tallene at det har gått bedre enn frykta under Trump?
– Nei. At vi ikke er kasta ut i en krise det siste året, tror jeg er en falsk trøst. Jeg er egentlig veldig bekymra, sier Mork.
Han mener Trump ikke har bidratt til å skape nye verdier, men heller til å skape større usikkerhet i verdensmarkedet. Blant annet på grunn av det han kaller for «truende oppførsel» i handelspolitikken, og fordi folk er usikre på hva som kan bli effekten av den nevnte skattereformen.
– Kostnaden for å sikre seg mot kursfall med opsjoner er lav når folk ikke bekymrer seg. Det burde vært dyrere nå, sier han.
– Det at det blir mer lønnsomt å eie selskaper fyrer opp aksjeprisene, og fører til noe oppgang som Trump kan ta æren for om han vil, sier NTNU-professor i samfunnsøkonomi, Ragnar Torvik.
Foto: NTNUMener veksten kan slå tilbake på Trump
NTNU-professor i samfunnsøkonomi, Ragnar Torvik, peker ut tre hovedårsaker til oppgangen i USA.
De første to endringene har ikke noe med Trump å gjøre, mener han:
- Lave renter over tid.
- En overlevering av en økonomi med god fart fra Obamas tid.
Den varsla skatteletten for bedrifter er den tredje forklaringa på oppgangen, som han åpner for at Trump kan ta æren for. Samtidig advarer han om at skatteletten kan slå tilbake på Trump i møte med egne velgere.
– Han vant jo valget med å love at folk som har stått utenfor skulle få bli med på veksten. Han håper selvsagt at store skatteletter til de som har mest, skal komme mannen i gata til gode. Men jeg tror han har en overdrevet tro på at det skal skje, sier han.
