Republikanerne i USAs nasjonalforsamling la i går fram sin lenge ventede skattereform. Den ble hyllet av president Donald Trump i panegyriske vendinger:
– Denne skatteloven vil gi amerikanerne gigantiske skattekutt i julepresang. De største skattekuttene i USAs historie. De vil skape enorm velstand i vårt land.
«Plyndrer middelklassen»
Nancy Pelosi mener skattereformen vil plyndre middelklassen.
Foto: Aaron P. Bernstein / ReutersDemokratenes mindretallsleder i Representantens hus i Kongressen, Nancy Pelosi fra California, var tilsvarende negativ:
– Skattereformen vil plyndre middelklassen. De må betale mer, mens de aller rikeste får svære skattekutt. Og for å finansiere skattekuttene må vi låne av fremtiden. Det er umoralsk.
I utgangspunktet hadde man i Det hvite hus snakket om et skattekutt på 4000 dollar (32 000 kroner) for en middelklassefamilie med to barn og medianinntekt på 60 000 dollar (480 000 kroner). Det ble for kostbart, og den gjennomsnittlige familien må derfor nøye seg med et kutt på 1182 dollar (9500 kroner) – hvis dette forslaget blir vedtatt.
Økt skatt i demokratiske delstater
For svært mange kan dette skattekuttet bli mer enn spist opp av at skattereformen også fjerne fradraget for innbetalt skatt til delstaten og lokale myndigheter. Særlig i folkerike stater hvor flertallet stemmer med Demokratene – som New York, New Jersey og California – kan dette bli resultatet.
Spørsmålet blir da om de republikanske representantene som er valgt fra disse statene tør å være med på en skattereform som øker de totale skattene til deres middelklassevelgere. Som det jo er flest av.
- Les også:
Superrike tjener på reformen
De superrike vil derimot tjene godt på reformen. Den tar sikte på å fjerne all skatt ved overføring av eiendommer og verdier i såkalte «trust funds» fra en generasjon til en annen. Man vil også fjerne den alternative minimumskatten (AMT), som har sikret at de aller rikeste i det minste betaler noe skatt og ikke klarer å trylle vekk alle inntekter ved hjelp av gode skatteadvokater.
På tv-kanalen CNN ble det hevdet at president Trump vil kunne spare 31 millioner dollar (248 millioner kroner) på at AMT blir fjernet.
Speakeren i Representantenes hus, Paul Ryan, la fram det republikanske skatteforslaget omgitt av folkevalgte og representanter for amerikanske familier torsdag.
Foto: WIN MCNAMEE / AFPLavere selskapsskatt skal gi flere jobber
Presidenten avviste i går at han selv vil komme til å tjene på skattereformen – men at alle i USA vil tjene på den fordi næringslivet får det lettere slik at det blir mer aktivitet og flere jobber. Det skal han og republikanerne få til ved å senke selskapsskatten fra 35 til 20 prosent.
- Les også:
- Les også:
USA har nå mye høyere selskapsskatt enn andre industrialiserte land. I Storbritannia er den 20 prosent, I Tyskland under 20 prosent og i Norge 24 prosent. Men ved mindre selskapsskatt forsvinner også en god del av statens inntekter.
Låne av fremtiden
De som la fram lovforslaget i går har beregnet at det vil koste 1500 milliarder amerikanske dollar. Og det finnes ingen dekning for dette beløpet ved at man for eksempel foreslår en reduksjon i andre av statens utgifter. Det er altså ikke et forslag som er utgiftsnøytralt, slik mange av de republikanske politikerne på forhånd hadde ønsket seg.
Den republikanske senatoren Bob Corker fra Tennessee har tidligere sagt at han vil stemme mot en skattereform dersom den øker statens totale gjeld.
I dag er den amerikanske statsgjelden på 20 455 milliarder dollar – det vil si 160 000 milliarder kroner. Og den øker for hvert sekund, slik man kan se på denne nasjonale gjeldsklokken.
Høyere sysselsetting kan gi dyrere gjeld
Under Trumps tid som president har økonomien vært i oppsving. Arbeidsløsheten er nå nede på litt i overkant av 4 prosent – den laveste på 16 år – og bare litt større enn i Tyskland.
Mange økonomer i USA mener at næringslivet nå er nær full kapasitetsutnyttelse. Det kan bety at ytterligere stimulanser vil føre til økt press på lønninger og priser – inflasjon. Blir det prisøkning følger gjerne rentene med. Og høyere renter innebærer økte kostnader ved å betjene den enorme statsgjelden.
De pengene har ikke politikerne, så de må velge mellom to like ugunstige løsninger:
Øke skattene igjen – eller låne mer og dermed øke gjelden ytterligere. Trolig vil de velge det siste – slik de har gjort gang på gang de siste tiårene.
