Hopp til innhold

– Gikk fra seng til seng og skjøt pasienter

Hus etter hus i den sørsudanske byen Malakal er brent ned. Leger Uten Grenser forteller om grusomme scener i provinshovedstaden i den oljerike Upper Nile-provinsen.

Leger uten grensers område i Leer

Ødeleggelsene er tydelige på dette fotografiet fra 23. februar fra Leger uten grensers område i Leer.

Foto: Leger uten grenser / AFP

Opprørssoldater i Malakal

Opprørssoldatene som kontrollerer sykehuset i Malakal, fotografert onsdag 26. februar. Opprørerne hevder at de tilhører Nuer-stammens fryktede «Hvite hær».

Foto: Ilya Gridneff / Ap

– Det er ingen menneskelighet her, sier oberst Jan Hoff til nyhetsbyrået Ap.

Hoff er i Malakal som er hovedstaden i den oljerike delstaten Øvre Nilen, delstaten der Sør-Sudan henter 98 prosent av sine inntekter.

Se kart nederst i saken.

Byen var åsted for mange av de hardeste kampene mellom regjeringsstyrker og opprørere i desember i fjor.

Den norske obersten har tidligere tjenestegjort i Afghanistan, Irak og Syria, men sier at Sør-Sudan er det verste han har sett.

– Det er helt forferdelig. Det er stamme mot stamme. I Syria var det regjeringen mot væpnede utlendinger. Her tror jeg ikke det har noe med regjeringen å gjøre, sier Jan Hoff.

Oberst Jan Hoff ledet en FN-konvoi til Malakal denne uken og forteller at han selv talte opp 30 lik i løpet av en dag. En kollega av ham talte opp 70 lik.

Artikkelen fortsetter under bildet.

En død sivil i Malakal

En død sivilist på sykehuset i Malakal, fotografert onsdag 26. februar.

Foto: Ilya Gridneff / Ap

Grusomme scener

Leger Uten Grenser forteller om grusomme scener i Malakal. Den 22. februar fant Leger Uten Grenser minst 14 døde mennesker i Malakal Teaching Hospital.

Likene lå sammen med 50–75 pasienter som ble igjen på sykehuset, fordi de enten var for svake eller for gamle til å flykte fra volden.

Flere av pasientene viste tegn til å ha blitt skutt og drept mens de var sengeliggende.

Vitner har fortalt til Leger uten grenser at væpnede grupper gikk inn på sykehuset den 19. februar, skjøt og drepte folk som ikke hadde penger og mobiltelefoner de kunne gi bort.

Senere samme dag kom de væpnede gruppene tilbake og drepte pasienter som lå i sengene sine og andre som søkte tilflukt i operasjonssalen. De skal også ha voldtatt kvinner og unge jenter.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Familie i Malakal

En familie på vei gjennom de forlatte gatene i Malakal 21. februar i år.

Foto: CHARLES LOMODONG / AFP


By tømt for mennesker

Før kampene brøt ut hadde Malakal rundt 140.000 innbyggere, og var regnet som en vakker by der den lå langs Nilens bredd.

Nå er det ingen igjen i det som var en stor og livlig by, et handelssentrum for hele regionen for bare et par måneder siden.

– Det siste jeg har fått høre er at byen er tom for sivile, sier nødhjelpskoordinator Alexander Buchmann i Leger Uten Grenser til NRK.no.

Buchmann sier at det er vanlig at de sivile reagerer på krigshandlinger ved å gjemme seg i skogen.

– Folk har flyktet og lever i forferdelige forhold i skogen. De er for redde til å vende hjem. Og selv om de skulle komme tilbake vil de komme tilbake til ruiner og ingen helsetjenester, sier Buchmann.

Tror ikke på våpenhvilen

Etter at det ble inngått våpenhvile i Sør-Sudan 23. januar var det rolig i Malakal noen få uker.

I midten av februar kom meldinger om at våpenhvilen var brutt og at styrker som støttet opprørsleder Riek Machar marsjerte mot Malakal.

Etter harde kamper ble regjeringsstyrkene fordrevet fra byen og ifølge Alexander Buchmann har ingen lenger noen tro på våpenhvilen.

– Våpenhvilen er blitt brutt flere ganger. Det er ingen som har noen tro på at den vil holde vann, sier Buchmann til NRK.no.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Sykehus i Leer

Et sykehus drevet Leger Uten Grenser i sørsudanske Leer fotografert 23. februar i år etter at det var blitt delvis ødelagt i et angrep.

Foto: Leger uten grenser / AFP

900.000 på flukt

Etter at kampene brøt ut i verdens yngste nasjon før jul har tusenvis blitt drept og opp mot 900.000 mennesker er drevet på flukt.

Flere steder i Sudan er sykehus som tilhører Leger uten grenser blitt angrepet.

– Angrep på sykehus og pasienter er en del av et større bakteppe med brutale angrep på byer, markeder og andre offentlige steder, sier lederen for Leger Uten Grensers operasjoner i Sør-Sudan, Raphael Gorgeu.

Han sier at flere hundre tusen har mistet helsetilbudet etter at Leger Uten Grenser har måttet kutte tilbudet sitt etter angrep.

– Hundretusener av mennesker har et desperat behov for husly, mat, vann og helsetjenester i Sør-Sudan, sier Alexander Buchmann.

Artikkelen fortsetter under bildet

Skisse over Leger uten Grensers anlegg i Leer

Skisse over Leger Uten Grensers anlegg i Leer som viser hvilke områder som ble brent og ødelagt.

Foto: Faksimile / Leger uten grenser


Gjemmer seg i skogen

Et av stedene der situasjonen nå er desperat er i byen Leer, i delstaten Unity State.

Oversiktsbilde fra Leer

Oversiktsbilde fra Leer som viser at en rekke av hyttene folk bor i, er brent ned til grunnen.

Foto: Michael Goldfarb / Leger Uten Grenser

Organisasjonen har drevet sykehuset i Leer i 25 år. I 2013 fikk over 6908.000 snakke med en lege der, og nesten 400 mennesker ble operert.

I januar førte kampene til at sykehuset måtte stenge, og Leger uten grensers 240 lokalt ansatte gjemmer seg i skogen.

– Leer er nå tømt for sivile. Folk har flyktet og lever i forferdelige forhold i skogen. De er for redde til å vende hjem. Og selv om de skulle komme tilbake vil de komme tilbake til ruiner og ingen helsetjenester, sier Buchmann.

Forholdene for dem som gjemmer seg i skogen er desperat. De ansatte rapporterer at de begynner å gå tom for forsyninger og at bandasjer blir gjenbrukt.

Mange har blitt mer syke etter å ha drukket skittent elvevann. Noen har spist vannliljer på grunn av mangel på mat.

Nå er det uklart om Leger Uten Grenser kan ta opp sitt arbeid i Leer, stedet der de har vært i 25 år.

– Vi må seriøst vurdere om vi kan gå tilbake til jobb i Leer Hospital. Det vil ikke bare kreve betydelig investering av ressurser, men det avhenger også av respekt fra alle parter for våre medisinske fasiliteter, ansatte og pasienter, ikke bare i Unity State, men overalt i landet, sier Buchmann.

SISTE NYTT

Siste nytt