Farsarven

Da Ståle Gerhardsen skulle finne den optimale tatoveringa for å hylle faren, vurderte han både en brun 80-talls stresskoffert i skinn og Lagerfeld sprayparfyme. Men så kom han på det er noe helt annet som representerer faren mest, nemlig den dårlige vitsen han sier hver eneste gang telefonen ringer.

Dermed er det en grønn, gammeldags telefon med dreieskive og teksten «Ta den du, æ e så fæl på håret …» som i dag pryder tricepsen til tobarnsfaren fra Trondheim.

For denne pappavitsen har han hørt hele livet.

– Den er dårlig fordi i gamle dager, før smartphone, kunne man ikke se hvordan folk så ut på håret, og han har aldri hatt hår. Han er også omreisende selger, så telefonen ringte hele tida. Han kunne også si det hvis det ringte på døra. Både jeg og søsknene mine vet at dette er hans «catch-frase».

Klasket seg i panna, himlet med øynene

Morten Gerhardsen var en sånn far som tullet og fjaset da Ståle hadde med seg venner hjem på 80-tallet. Og som barn flest syntes Ståle faren var teit da han laget show – og han ble flau – selv om det også var kult å ha en far som var slik. I dag vet han at det var pappahumoren som fikk ham til å klaske seg i panna og himle med øynene over vitsene og ordspillene faren kom med.

Søker du på «pappahumor» på internett, dukker det blant annet opp en post på Facebook som Peter Stordalen har lagt ut. Han har tydeligvis fått høre at han driver med dad-jokes og har angivelig slått opp fenomenet i ordboka. Definisjonen han fant er, uansett opphav, ganske treffende:

Med fem yngre søsken har Ståle hørt faren gang på gang gjøre de samme grepene i settinger som ligner på hverandre. Og han vet hvilke vitser som kommer – før de kommer. Men han har også tatt seg selv i å dra de samme vitsene.

– Jeg har dem i ryggmargen. Jeg tror de er innprentet i DNAet eller noe, for selv om jeg ikke husker dem her og nå, kommer de når jeg er oppe i situasjonen.

Ståle hadde ikke trodd at han skulle bli en sånn pappa som kom med verdens teiteste vitser til sine barn, men i dag er han rett og slett litt stolt over at han kan dra slike «drit-teite jokes», som han kaller det.

Arves gjennom generasjonene

Nettopp fedres forkjærlighet for å bruke denne type humor ble tema på en fest de tidligere kollegaene Anders Ringfelter og Lars Gustavsson var på for noen år siden. Anders hadde nylig blitt pappa, og de lurte på om man begynner å spøke slik automatisk når man blir far. Samtalen førte til en egen side om pappahumor på Facebook, og etter hvert også til en bok ved navn «Pappahumor. På fullaste allvar».

– Vi har ikke kommet frem til noe vitenskapelig grunnlag for hva som skjer, men vi tror man arver humoren til pappa'n sin gjennom generasjonene. Jeg tror min pappa brukte sin pappas humor når jeg vokste opp. Den blir litt annerledes, men følger samme prinsipp, sier Lars Gustavsson som er kjent i Sverige som frontfigur i Lars Vegas trio.

De to forfatterne tror humoren ligger brakk mens man ikke har egne barn, for deretter å blomstre opp straks man blir pappa.

– Fra å være en fyr som har kontroll på dagens humor og hva som er hipt og kult, havner man i disse ordvitsene som gjør sine barn flaue når man blir pappa, forklarer Lars.

Fint å være litt teit

Mens pappahumoren i Sverige stort sett består av ordvitser, ifølge forfatterne av boka, er den norske pappahumoren trolig litt mer variert. Og det er responsen som definerer om en vits er en dad-joke eller ei.

– Man vet at det er det når man hører den. De funker som best når barna sukker og synes man er teit, forklarer Lars Gustavsson.

Den eldste dattera til Ståle Gerhardsen er blitt åtte år og har allerede klasket seg i panna og himlet med øynene over faren sin flere ganger. Han bruker pappahumoren som en måte å inkludere barna på.

– Det er ufarlig å være kjempeteit, det bryter isen og skaper trivsel. Det er en måte å se ungene på, og de kan sammen synes at jeg er teit. Det blir en intern spøkesjargongverden som alle er med på.

Å skape fellesskapsfølelse er en av hovedfunksjonene til all humor, og sånn sett er pappahumoren også en måte å skape bånd mellom foreldre og barn på, forteller Stein Tyrdal. Han er kirurg og foredragsholder, og han har skrevet to bøker om humor og helse.

– Humor er en naturlig del av folks samkvem fordi den løser spenninger. Pappaer skal gi barna trygghet, og det er noe trygt og godt med gjentakelser.

Men fordi pappahumoren ikke treffer helt blink, får den også en annen funksjon.

– Barn skal frigjøre seg fra foreldrene. Det er fint at barna får lære at far ikke er Gud, og foreldrene er feilbarlige, forklarer Tyrdal.

Han mener fedre ideelt sett burde servert humor med bedre kvalitet.

– Men sukk og oppgitthet gir paradoksalt nok en form for anerkjennelse: Far bryr seg og han gjør jo sitt beste.

Ståle synes det er fint å kunne være litt teit siden hverdagen er så full av stress og kaos. Han fjaser derfor mye med barna og vennene deres, og han mener pappahumoren skal være dårlig og teit – hvis ikke blir det «bare» en vits han forteller.

Klarer ikke la være

Men ikke alle menn har et fullt så avslappet forhold til den humoren som dukker opp når de blir fedre. En av dem som gikk fra å føle seg noenlunde kul og ungdommelig til å plutselig føle seg som en 70 år gammel mann i enkelte sammenhenger, er tobarnspappa Peter Kihlman (35).

Han skriver en av landets mest leste foreldreblogger og er kjent som en ganske så morsomt fyr. Pappahumoren er noe han skammer seg litt over.

– Det er en type humor man prøver å holde seg for god for, men som man faller inn i jo eldre man blir. Jeg liker det ikke, jeg gremmer meg, men jeg klarer ikke la være.

Han synes humoren er så dårlig, at han for noen år siden tok et slags oppgjør med faren sin. Han mente at nå måtte det bli slutt på de bløte vitsene, ordspillene og de knusktørre morsomhetene, men så skjedde det uunngåelige.

– I prosessen begynte jeg å tulle med pappahumoren og hadde en ironisk distanse på hvor tørr og fæl denne humoren kan være, men så gikk jeg plutselig rundt og snakket slik selv.

Som for eksempel da samboren sa hun måtte løpe en tur på do, og hans kommentar var at han ville anbefale henne å sette seg ned..

– Da tenkte jeg, fy fader, jeg har blitt en 70 år gammel mann. Det er ikke bra.

Peter tror pappahumoren er en måte å komme i kontakt med sin barnlighet på en fjasete måte, men håper han klarer å riste det av seg innen barna blir voksne slik at de ikke viderefører det.

Mange tror de er de eneste

Lars Gustavsson forklarer at boka om pappahumor har vært til nytte for mange nybakte fedre som ikke helt har skjønt hva som har rammet dem.

– Mange er glade fordi de tror de er alene om dette fenomenet. Boka har dermed fylt en funksjon hvor mange ser at de ikke er alene om å bruke sin pappas vitser.

En annen som har gjort pappahumoren noe mer stueren og akseptert, er tidligere president i USA Barack Obama. Han har brukt den årlige benådningen av en kalkun i forkant av Thanksgiving til å gjøre døtrene flaue ved å pepre talen med så mange dad-jokes som mulig.

Disse vitsene har også Lars Gustavsson fått med seg.

– Vi er glade for at det blir internasjonalt fokus på dette, at det er mange som vil ta opp fenomenet. Menn på tvers av landegrensene kan kjenne seg igjen.

Etterlyser forskning på feltet

Han er overrasket over at det ikke forskes på pappahumor, han mener det burde finnes et forskningsbidrag for å finne ut mer om fenomenet. Stein Tyrdal har lest det meste som er skrevet om humor, og bekrefter at det ikke finnes vitenskapelig dokumentasjon på fenomenet.

– Dad-jokes er vel strengt tatt et ordspill for bad-jokes. Slik det beskrives er det en intern humor for en gruppe som spiller på felles referanseramme, og den blir oftest klein i det offentlige rom. Internt har den en funksjon, men den kan gjerne forbli bak husets fire vegger.

Også Peter Kihlman tror det er store mørketall når det gjelder utbredelsen av pappahumoren. Hos ham er det en familiegreie som blomstrer når han er sammen med faren og to eldre brødre.

– Heldigvis holder vi det innad i familien. Jeg og brødrene mine har irritert oss over fatter'n, men plutselig er vi der selv – og nå er det blitt vår greie.

– Men er det ikke noe fint med det også?

– Jo, det er kjempefint, men det er bare for teit. Jeg blir flau over å synes det er gøy, og jeg blir flau på avsenders vegne.

For Ståle Gerhardsen tok det bare noen få timer fra han fikk ideen om å tatovere farens dårligste dad-joke, til den var på arma hans. Han ville hylle pappa'n sin, men hadde allerede malt portrettet hans på russefrakken. Men så kom han på at farens dårligste vits er det som representerer han mest.

– Jeg synes det var en fin måte å gi en hyllest til faren min på – og vise at jeg er glad i ham. Samtidig pirker jeg litt i hvor teit det er, men det sier også noe om vår tone oss imellom. Jeg er en bit av ham, og tatoveringa gjør at han er en bit av meg også.