Hopp til innhold

Pensjonist anmeldt etter båtutgraving

NTNU Vitenskapsmuseet i Trondheim anmelder Ivar Amundsen (72) for brudd på kulturminneloven og straffeloven, etter at han gravde frem et gammelt båtvrak på egen hånd.

Skipsvrak ved Kattmarka i Namsos

Båten som ble avdekket i Namsos er ei gammel jekt bygget før 1750, og et sjeldent eksempel på lokal båtbyggeskikk.

Foto: Ivar Amundsen

Pensjonist og lokalhistoriker Ivar Amundsen og en kamerat gravde fram den åtte meter lange båten i Kattmarka utenfor Namsos i sommer. Amundsen mente vraket kunne knyttes til et sagn fra 1600-tallet om et forlis på stedet.

– Vi har sendt en anmeldelse for brudd på kulturminneloven samt straffeloven - sistnevnte for skadeverk. NTNU Vitenskapsmuseet er forvaltningsorgan for kulturminner under vann i Midt-Norge, og dette er en situasjon hvor vi er nødt til å reagere av allmennpreventive hensyn, sier direktør Reidar Andersen til NRK.

Amundsen selv har ingen kommentar til saken.

Ventet ikke på arkeologene

Reidar Andersen

Dette er ikke min beste dag på jobb, men her hadde vi dessverre ikke noe valg, sier direktør for NTNU Vitenskapsmuseet, Reidar Andersen.

Foto: Marianne Jakobsen / NRK

Direktør Andersen sier Amundsen gjorde alt riktig helt til å begynne med, ved at han tok kontakt med museet og fortalte om funnet - før han begynte å grave.

– Vi svarte dagen etter at dette var interessant for oss, og at vi ville ta kontakt. Dette var midt i sommerferien, men vi var helt tydelige på at vi ville se nærmere på vraket. Før vi kom så langt, var vraket gravd ut.

Andersen fortviler over at båten, som lå beskyttet i leire, ble utsatt for oksygen.

– Inni jekta lå også gjenstander som hørte til båten, men dette ble gravd ut sammen med leirmassene og vi får derfor ikke vite hva båten fraktet. Vi kunne funnet både genetiske og andre fysiske spor.

– Et spesielt kulturfunn

NTNUs arkeologer undersøkte i sommer restene av båten, de har laget en 3D-modell av den samt tatt prøver for å finne ut hvor gammelt treverket er. Båten er imidlertid ikke fra 1600-tallet, slik Amundsen trodde.

– Det siste treverket som er brukt er hogget i 1743 og den er sannsynligvis bygget før 1750, sier Andersen.

– Dette er et spesielt kulturfunn. Det er en lokalbygget jekt, og representerer en lokalkultur når det gjelder båtbygging. Vi kan allerede nå si at det er trekk ved båten som gjør den veldig, veldig interessant. Det er blant annet brukt trenagler i bordgangene vi ikke har funnet på jekter så langt nord.

Skipsvrak Kattmarka Namsos

Amundsens kamerat Svein Buvarp på Hermannsstein, ved restene av båten de to grov opp.

Foto: Ivar Amundsen

Sjeldent at private gjør slikt

Jekta vil nå bli utsatt for flo og fjære og etterhvert isgang. Museet har i samarbeid med Namsos kommune iverksatt nødtiltak i form av tildekking av vraket. Nå håper de at tiltakene vil kunne virke over vinteren, slik at de kan få gjort en kontrollert utgraving neste sesong.

– Opplever dere mange saker hvor folk bokstavelig talt tar skjeen i egen hånd?

– Nei, heldigvis. Jeg har hatt denne jobben i fire år, og det er første gang jeg skriver under på en slik anmeldelse. Dette er ingen lykkelig dag, verken for oss eller for finneren.