Hopp til innhold

Signerte banebrytende avtale: Kuskit og slam skal bli til grønn energi

Avtalen kan være en viktig del av løsningen for å få ned utslippene fra norsk landbruk.

Gårdbruker Lars Petter Bartnes fra Steinkjer.

EN AV MANGE: Gårdbruker Lars Petter Bartnes. Han er en av 46 bønder i Verran i Steinkjer som har inngått partnerskap med Malm biogass.

Foto: Rita Kleven

CO₂ i atmosfæren
426,9 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

– Det er en spesiell dag på mange måter, sier bonde Lars Petter Bartnes når ny avtale signeres.

Nå skal tankbiler kjøre rundt fra gård til gård for å hente – ikke melk – men kuskit på gårdene.

Han er en av 46 gårdbrukere i Steinkjer.

Sammen med Salmar Settefisk signerte de fredag en avtale med Malm Biogass. Kuskit og fiskeslam skal bli til drivstoff og biogjødsel.

Bartnes sier det er en viktig del av løsninga for å kutte klimagassutslipp at gårdbrukere går sammen om dette.

– Jeg opplever at denne organisasjonsformen er ganske banebrytende, sier Bartnes.

Han er tidligere leder i Norges Bondelag og var med på å inngå en avtale med regjeringa om store kutt i utslippene fra landbruket fram mot 2030.

Lars Petter Bartnes i midten. Frode Arntsen fra Salmar til høyre, styreleder Malm biogass Egil Andersen til venstre.

Egil Andersen, styreleder i Malm biogass, Lars Petter Bartnes og Frode Arntsen fra Salmar.

Foto: Rita Kleven / NRK

Kutter utslipp

Bartnes mener at det er viktig for andre deler av norsk landbruk å hive seg på denne typen løsninger for å få ned utslippene.

Gårdbrukerne har organisert seg i selskapet Beitstadfjord Sisu, og tar ansvar for å levere husdyrgjødsel til Malm Biogass.

Avfall fra settefisk skal blandes med kuskit. Dette skal bli til drivstoffet biometan til tungtrafikk og skipsfart. Det skal også lages biogjødsel og grønn CO, som kan brukes til å konservere mat.

Det vil bidra til å redusere klimagassutslippene med 30.000 tonn CO2e årlig. Det tilsvarer 20 prosent av de totale utslippene i Steinkjer kommune.

Det er åpenbart en viktig del av løsninga. Industriell biogassproduksjon med landbruket er en veldig viktig del av tiltakene for å nå klimaavtalen, sier Bartnes.

Industriområde Malm

På dette industriområdet skal det bygges biogassfabrikk. Her er også Salmar Settefisk, som skal levere slam.

Foto: Salmar

Samarbeider for å kutte utslipp

Daglig leder i Malm Biogass, Håkon Nokhart, sier avtalen som ble signert fredag betyr mye.

– Det som er veldig spesielt med denne signeringa er det tette samarbeidet vi har mellom landbruket og havbruket. Jeg har aldri vært vitne til et så tett samarbeid i norsk biogasshistorie, sier han.

Etter to år med forhandlinger er avtalen mellom Malm Biogass AS, Beitstadfjord Sisu SA og SalMar Settefisk AS klar.

Les også Varmaste mai på lenge: – Vil ha store konsekvensar

collage ekstremvær mai

Kyr Beitstad i Steinkjer

Kuskit fra fjøs fra denne og andre gårder i Beistad, skal sørge for store kutt i utslippene i en av landets største landbrukskommuner Steinkjer.

Foto: Rita Kleven

Utslipp fra landbruket

Administrerende direktør i NHO, Ole Erik Almlid, var til stede da avtalen med Malm Biogass ble signert fredag.

– Det vi ser i dag er helt nyskapende og unikt i nasjonal sammenheng, sier Almlid.

Administrerende direktør i NHO, Ole Erik Almlid

Administrerende direktør i NHO, Ole Erik Almlid.

Foto: Rita Kleven / NRK

Han tror at mange vil komme til Steinkjer for å se hvordan dette fungerer.

– Vi ser parter som går sammen og lager en verdiskapning som er grønn og sirkulærøkonomisk. Vi ser også et veldig aktivt lokalt eierskap og at store aktører bli med. Dette er unikt og veldig imponerende.

Les også Vil ha lokal mat og egen strømforsyning for å være bedre rustet til krise og krig

Arctic Challenge 2023, F-35, jagerfly, Ørland

Tungt løft for gårdbrukerne

De 46 gårdbrukerne skal levere vel 70.000 tonn skit fra husdyr og får omtrent like mye biogjødsel tilbake.

Biogjødsel er bedre enn kunstgjødsel. Kort og godt fordi utslippene er vesentlig lavere, sier bonde Lars Petter Bartnes.

Planen er å komme i gang om et par år. Nå må gårdbrukerne investere til sammen om lag 45 millioner kroner. Det skal bygges kummer til biogjødsel på hver gård. Veier og annen infrastruktur må være på plass til å ta imot tankbiler som henter kuskit.

– Et tungt løft for næringa, men vi mener det er riktig med satsinga. Da ønsker vi at virkemiddelapparatet skal være med på løftet, sier Bartnes.

Lars Petter Bartnes og Morten Brørs, gårdbrukere i Steinkjer.

En lignende kum må alle de 46 gårdbrukerne ha. Den skal ha plass til biogjødsel på hver enkelt gård. Gårdbruker Morten Brørs har allerede fått på plass en kum, og nå mangler bare tak over den.

Foto: Rita Kleven

Les også Bonden tømmer fjøset og har fått seg ny jobb: – Vil tjene fem ganger så mye

Vegard Vigdenes