Ole Robert Reitan mener det er for dyr mat i Norge, men han mener ikke det er butikkjedenes skyld.
– Kutt tollen og maten ville kostet 30 prosent mindre, sier han til Aftenposten.
Neste uke skal matkjedeutvalget komme med en konklusjon, og de sier blant annet at Reitan og de andre butikkjedene sørger for at maten er dyr.
Rema 1000, Coop, Norgesgruppen og Ica selger til sammen nesten all mat i Norge, og Senterpartiet mener de store matkjedene bør splittes opp slik at de får mindre makt.
- Les også: Norske kjeder er dyrest og dårligst
I en kronikk i skriver Reitan at det ikke er dagligvarekjedene, men politikerne og landbruksorganisasjonene som konspirerer om prisene.
– Landbruksministeren har gjort det til en fanesak å stadig gå i strupen på dagligvarebransjen. Dette han ikke være noe annet enn en bevisst strategi for å ta oppmerksomheten bort fra der faktum at Senterpartiets politikker den aller viktigste årsaken til at maten er dyr, sier Reitan.
- Les også: Fire av ti mener maten er for dyr
Ny taktikk for norsk mat
Han tror at folk fortsatt vil kjøpe norsk mat, selv om butikkjedene importerer billigere varer fra EU.
– Om ti år må norsk landebruk være robust nok til å få solgt varene sine uten toll, sier Reitan.
For å få til det vil han få til et samarbeid mellom kjeder, leverandører og landbruk, slik at de kan legge en plan for hvordan de skal selge norsk mat i åra framover, slik at staten kan fjerne all toll i 2022.
– Når man kommer frem til 2022, kan det hende det fortsatt må være toll på enkelte varer, blant annet for å beskytte virksomheter i enkelte bedrifter, sier han.
– Dette er en avsporing
Landbruksminister Lars Peder Brekk syns hele utspillet ligner på en unnamanøver.
– Alle, også Ole Robert Reitan, hadde vært tjent med å vente med debatten til vi har sett hva matkjedeutvalget kommer med. Når han angriper importvernet nå, så er det for å sette fokus på noe annet enn det han frykter fokus på, sier Brekk.
Han sier han gjerne vil diskutere tollsatser og importvern med Reitan senere.
– Men ikke i denne sammenhengen, som handler om maktforholdene i verdikjeden for mat, sier Brekk.
