Det regjeringsoppnevnte matkjedeutvalget vil frata matkjedene makt og sørge for at rabbattene kommer kundene til gode.
Etter det NRK kjenner til foreslår utvalget en Lov om forhandlinger og god handelsetikk mellom dagligvarekjeder og leverandører.
– Det skal tas hensyn til forbrukernes interesser, heter det i utvalgets innstilling som offentliggjøres om en drøy uke.
Det er den kjente KrF-veteranen Einar Stensnes som har ledet matkjedeutvalget, og om en uke skal innstillingen legges frem.
- Les også:
Foreslår egen matvareportal
Utvalget foreslår også en ombudsmann for dagligvarehandelen og en egen matvareportal der forbrukerne skal kunne sammenligne priser mellom matkjedene.
De fire matkjedene ICA, Reitangruppen, Norgesgruppen og Coop kontrollerer 99 prosent av markedet.
– Realiteten er at vi har fire kjeder som styrer hele det norske dagligvaremarkedet. Vi vet at det er høye bonuser og marginer, og dårlig vareutvalg og høye priser, sier Randi Flesland, leder i Forbrukerrådet.
Hvert år under forhandlingene med leverandørene - den såkalte "høstjakta" - forhandler kjedene fram bonuser. Men disse beholder kjedene langt på vei selv istedenfor at kundene får lavere pris i butikkene.
- Les også:
Høye matvarepriser
Ifølge utvalget er matprisene i Norge for høye og utvalget dårlig. Selv om vi skreller vekk særnorske forhold som importvern og høyt kostnadsnivå, er prisene på mat her høyere enn i andre land.
Forbrukerrådets leder presiserer at hun ikke kjenner til utvalgets konklusjoner, men mener at det er råtne tilstander blant annet i frukt og grønt
– Et eksempel er BAMA-kameratene, altså Norgesgruppen og Reitan som eier Bama sammen, som har to tredjeler av markedet for frukt og grønt. Er det greit? spør hun retorisk?
- Les også:
Rekordhøye overskudd
Både Reitangruppen og Norgesgruppen hadde rekordhøye overskudd i fjor.
Avtroppende konsernsjef i Norgesgruppen, Sverre Leiro, mener at de ligger under gjennomsnittlig inntjening i Europa.
– Jeg har regnet litt på dette. Hvis vi skal selge uten å tjene penger i Norgesgruppen, så kan vi sette ned prisene tre prosent. Men da ville vi satt 23.000 ansatte i fare når det gjelder arbeidsplasser, og 1300 nærbutikker vil det blinke rødt lys for, sier Leiro.
– Frykter du nå en ny lov som skal regulere forhandlingene mellom kjedene og leverandøren?
– Jeg tror ikke det kommer til å bli aktuelt. Vi har gode ordninger i dag med hensyn til likevekt mellom leverandørene og detaljhandelen, sier han.
- Les også: