Hopp til innhold

Etter stor kartlegging: Sier omstridt tilsetningsstoff er trygt

Konsistensmiddelet karragenan er blitt «kjendis» de siste årene, og ikke på den gode måten. Er det grunn til bekymring? Ikke med kunnskapen vi har i dag, fastslår Mattilsynet.

Matvarer med karragenan E407

BEDRE KONSISTENS, DÅRLIGERE TARM? Det er mistanke om at karragenan og lignende konsistensmidler ikke er bra for tarmen vår. Mattilsynet har bedt om hjelp for å finne ut hva de bør gi råd om til folk.

Foto: Nils Fridtjof Skumsvoll / NRK

Kokt skinke. Vaniljesaus. Leverpostei. Karragenan, altså E407, er ikke uvanlig å finne i helt vanlig mat.

Konsistensmiddelet har fått mye oppmerksomhet de siste årene. Mange som er bekymret, viser til forskning. Noen studier peker på at karragenan og lignende konsistensmidler som brukes i ultraprosessert mat kan være negativt for tarmen vår.

Mattilsynet mente de visste for lite om forskningen til å kunne gi råd til folk om hva de bør spise og ikke. Tidligere i år ba de derfor om en kartlegging av åtte konsistensmidler fra Vitenskapskomiteen for mat og miljø.

Folk er bekymret

I bestillingen påpeker de at enkeltstudier tyder på at blant annet karragenan kan være negativt for fordøyelsen.

Vi har valgt ut disse konsistensmidlene fordi folk har stilt spørsmål om de kan ha negativ effekt, sier Are Tømmerberg Sletta, seksjonssjef for kjemisk mattrygghet i Mattilsynet.

Nå har Vitenskapskomiteen gjort jobben med å gå gjennom all forskningen som finnes om hvordan stoffene påvirker tarmen.

Det meste av forskningen har relativt høy risiko for systematiske skjevheter. Det vil si at det er litt vanskelig å stole på resultatene, sier Trine Husøy, som har ledet gruppen som har skrevet rapporten.

Les også Sju eksempler på at naturlig ikke er bra

To barn spiser vaniljeiskrem fra en iskjeks.

– Ingen grunn til å være bekymret

Faggruppen fant 333 studier som var relevante. Men de endte med å gå i dybden på bare 14 av dem, fordi ingen andre oppfylte kriteriene deres.

Heller ikke de 14 studiene var særlig gode, ifølge Husøy:

Resultatene og konklusjonene er forbundet med en stor usikkerhet, sa hun da rapporten ble presentert onsdag ettermiddag.

Seks av studiene var om karragenan. Av disse, var fem gjort på dyr.

Den eneste som var gjort på mennesker, hadde flere mangler, ifølge Husøy. Blant annet var bare sju personer inkludert.

Hvis du skal dele det opp i en kontrollgruppe og en behandlingsgruppe, sitter du ikke igjen med mange mennesker i hver gruppe.

Ifølge komiteen er det nå en ting som trengs: Studier som ser på langtidsbruk hos mennesker.

Les også Chile byrja å merke usunn mat – då sokk salet

Ulike typer mat i emballasje ligger og står på et bord. På pakningene er det svarte åttekanter med advarsler om at maten inneholder mye sukker, mye mettet fett, eller mange kalorier. Chile var det første landet som innførte denne typen merking.

Så, hva skal Mattilsynet nå si til folk som er bekymret for at karragenan og lignende stoffer kan være farlig for tarmen?

Basert på kunnskapen vi har nå, er det ingen grunn til å være bekymret. Det er så langt vi vet trygt det som er på markedet, sier Sletta i Mattilsynet.

Han understreker at de skal følge med på det som kommer av nye undersøkelser fremover.

Lytter til folket fjerner karragenan

Mage-tarmforbundet startet i 2020 et opprop mot bruken av karragenan og lignende stoffer. Nå har over 4700 personer signert.

Flere norske matprodusenter har den siste tiden fjernet karragenan fra produktene sine, som Tine.

Tine tok beslutningen om å fase ut karragenan basert på en føre-var-vurdering. Vi så at temaet også skapte engasjement hos forbrukerne og vi er selvfølgelig opptatt av å lytte til dem, sier pressevakt i Tine, Unni P. Christensen.

I mange produkter er karragenan borte fra årsskiftet. I andre er byttet mer komplisert. Disse vil være på markedet etter sommeren. Tine bytter til gellangummi, tarakjernemel, johannesbrødkjernemel og guarkjernemel. To av disse er for øvrig på lista over midler i den nye kartleggingen.

Nortura har kommet lenger. De har fjernet karragenan helt fra alle Gilde- og Prior-produkter.

Ut med karragenan, inn med potetmel

Bakgrunnen for utfasingen er at nyere forskning peker i retning av at karragenan kan ha en negativ effekt på tarmhelsen til mennesker. Selv om karragenan fortsatt er et lovlig tilsetningsstoff, mener Nortura det ligger nok dokumentasjon til grunn for å være føre-var ved dette tilfellet, sier Guro Waage, fagsjef for ernæring hos Nortura. Det er de som står bak merkene Gilde og Prior.

Portrettbilde av Guro Waage, fagsjef for ernæring i Nortura.

Guro Waage, fagsjef for ernæring hos Nortura.

Foto: Pål Engh

Først puttet de inn stivelse av tapioka i stedet.

Nå er det imidlertid ikke i bruk lenger, og all karragenan er erstattet med potetmel fra den norske bonden, sier Waage.

Les også Butikker tilbyr barn sukker-belønning: – Urovekkende endring

Ernæringsviter Maja Skogstad ernaeringsmamma på Instagram, 
holder en baby og ser inn i kamera. Hun er kritisk til at barn tilbys store mengder sukker. Hun reagerer på at Interoptik tilbyr gratis is til barn.