Trønderske samdrifter i fare

Antallet samdrifter i Trøndelag går ned etter toppen i 2008. Flere gir opp samarbeidet, for heller å ta seg jobb utenom gården.

Ku

Samdriftsfjøs sliter med lønnsomheta.

Foto: Line Oftedal Pedersen / NRK

Trond Robert Engan fra Steinkjer går lenger enn de fleste, han selger hele gården, med kvote, nytt fjøs, robot og alt som skal til for å drive melkeproduksjon. Lønnsomheta i samdrifta er for dårlig.

– Når du ikke kan ta deg ut lønninger som gjør det mulig å kjøpe en smørklatt på kaka, så er det for lite, sier han.

Han bygde nytt fjøs i 2006 og gikk inn i samdrift med nabobruket. Tilsammen har de hatt 350 tonn melk i kvote.

Les: Bønder kutter samdrift

Lite å gå på

– Det er klart at jo større det er, jo flinkere må du være til å ta tak i marginene. Kunstgjøtsla steig med 100000 på ett år. Dieselen ble mye dyrere, mellom 60 og 70000 mer på et år for oss. Vi hadde også litt produksjonsmessige problemer i starten med melkeroboten.

Etter ei stund ble strammet det seg ytterligere til og behovet for større inntekter ble mer påtrengende. Den ene parten gikk ut i annet arbeid etter tre år.

– Da ble det enda mer arbeid på han som ble igjen og enda mindre fritid, sier Engan.

Flere rammes

Rådgiver i TINE, Torgeir Daling, sier dette er et problem for flere. Han mener mye av årsaken er dårlig lønnsomhet og for stor arbeidsmengde. 28 av 255 samdrifter i Nord-Trøndelag er oppløst de siste to årene. Flere tar seg arbeid utenom gården og tjener bedre på det, eller de selger hele gårdsbruket. Dette ligger i bakhodet når han skal gi råd til bønder som vil prøve samdrift.

– Til tross for automatisering krever melkeproduksjonen mye arbeid. Det er viktig at man har det i bakhodet, sier Darling.

Trond Robert Engan håper han får selge gården med kvote og alt.

– Det er et topp moderne drift som bare har vært i bruk i fire år. Det er vanvittig å selge melkekvoten. Så jeg håper noen kan ta over drifta, så starter jeg med noe annet selv.