Tidenes laveste fruktbarhetstall: Ap-kvinner vil utvide foreldrepermisjonen

Norske kvinner føder stadig færre barn, viser tallene fra Statistisk sentralbyrå som kom denne uka.

I 2013 fødte en norsk kvinne i gjennomsnitt 1,78 barn. I 2022 var tallet nede i 1,41.

Det er det laveste fruktbarhetstallet som noen gang er målt i Norge.

– Fødselstallene er en viktig indikator for om likestillingspolitikken fungerer. De siste årene er det blitt gjort for lite for å forbedre fødselstallene.

Det mener småbarnsmor og leder i Namsos Arbeiderparti, Silje Fagerhaug.

Hun har født to barn med halvannet års mellomrom, og står selv midt i småbarnslivet. Til daglig jobber hun som kommuneadvokat i Namsos, og er i tillegg en aktiv lokalpolitiker.

– Jeg gikk selv ut i jobb da barnet mitt var sju måneder, og det er litt for tidlig for mange. Jeg kjenner mange unge kvinner som sier til meg at de kunne tenkt seg å føde flere barn om permisjonsordningene var bedre.

Flere tar ulønnet permisjon

Etter at fedrekvoten økte fra 10 til 15 uker i 2018, har andelen mødre som tar ulønnet permisjon økt kraftig.

– Fra 30 prosent i 2018, til 48 prosent i 2021. Altså tar nesten annenhver kvinne ulønnet permisjon i forbindelse med fødsler. Da taper hun både pensjonspoeng, og rett til sykepenger. Dette er uheldig, og et annet krav er derfor at kvinnene kan få like rettigheter, selv i ulønnet permisjon, mener hun.

Hun betegner nedgangen i barnefødsler som dramatisk. Ikke minst i distriktene i Norge, hvor folketallet er synkende.

– Må stimulere flere til å føde barn

– Storbyer som Oslo kan kompensere lave fødselstall med tilflytting. Det kan vi ikke på mindre steder som i Namsos. Derfor må vi stimulere kvinner til å føde flere barn, mener Fagerhaug.

I fjor ble det født 51.480 barn i Norge, mens fødselstallet i 2021 var på 56.676.

Oslo hadde lavest fruktbarhet med 1,25 barn per kvinne, mens Rogaland hadde det høyeste tallet med 1,57.

Ellers var det nedgang i alle fylker.

Silje Fagerhaug mener det haster med å få gjort noe. Hun tror derfor at Arbeiderpartiet i Trøndelag vil støtte kravet om å øke fellesperioden for småbarnsforeldre fra 16 til 20 uker.

– Så er spørsmålet om landsmøtet i Arbeiderpartiet vil være med på det i mai. Det blir nok noen friske diskusjoner rundt det. Men vi må gjøre noe for å bedre familiepolitikken vår, ellers går det galt, frykter hun.

Ap-kvinner støtter kravet

Tone Wanderås fra Arbeiderpartiets kvinnenettverk mener det er en god ide å utvide permisjonsordningen.

– Dette er en aktuell sak som angår mange småbarnsforeldre, og som jeg i et likestillingsperspektiv stiller meg bak. Mor og far er like verdifulle som foreldre for barnet. Men de er biologisk forskjellige, og morsrollen krever mest tid første leveår.

Hun mener ordningen i praksis gir flere uker til far enn til mor etter fødsel – når de to ukene med rett til omsorgspermisjon etter fødselen regnes med.

– Det er ikke pappapermen som er for lang, men mulighetene for å ha lang nok mammaperm som er blitt for dårlige.

Trøndelag Ap vedtok i 2019 at tredelingen av permisjonstid må vurderes på nytt.
Derfor er det bra at saken bringes inn nå, sier Wanderås til NRK.

Flere løsninger

Innstilt nestlederkandidat i Kristelig Folkeparti, Ida Lindtveit Røse, mener dagens tredelte fødselspermisjonsordning er for rigid.

Hun sier mange trenger mer tid, og at det bør være opp til hver enkelt familie å finne ut hva som passer best for dem.

– Dersom man ser seg nødt til å gå ut i ulønnet permisjon er det et stort innhogg i familieøkonomien.

Også stortingsrepresentant Silje Hjemdal (Frp) er enig i dette.

Hun håper politikerne og storsamfunnet kan gjøre det «sexy» å få barn igjen.

– I en hektisk hverdag med stort fokus på karriere, suksess og «det perfekte liv» kan det være at mange kjenner et press på at alt skal «være perfekt» før man planlegger barn.

Hjemdal ønsker mer fleksible ordninger for familiene.

– Med mer frihet til familiene blir det sannsynligvis også flere barn. Det er tankevekkende at det har vært en eksplosiv økning i uttak av for eksempel ulønnet permisjon blant kvinner.

Silje Fagerhaug og Namsos Arbeiderparti mener kampen for økt foreldrepermisjon både er en god kvinnesak, og en viktig sak for distriktene.

– Jeg vet det disse foreslåtte endringene vil koste rundt 2 milliarder kroner. Men vi skal ikke glemme at staten bruker mindre penger enn før på permisjonsordninger til foreldre fordi det fødes færre barn. Dette vil bli vel anvendte penger, mener lederen i Namsos Arbeiderparti.

– Ingen «quick fix»

Lindtveit Røse tror det er viktig å legge til rette for at kvinner kan få barn uavhengig av hvilken livsfase de er i. Hun sier det er store økonomiske forskjeller på å få barn før man har startet arbeidslivet og etter.

– Det er jo snakk om en forskjell på flere hundre tusener, det tror jeg gjør at mange kvinner velger å vente med å få barn.

Også Hjemdal tror økonomi påvirker hvordan familier planlegger familieøkning.

– Nå når renten stiger, strømmen er svindyr og matpriser er stive blir det mye penger for vanlige familier selv der begge er i full jobb. Det koster penger å få barn, sier Hjemdal.

Stortingsrepresentant Mathilde Tybring-Gjedde (H) mener også at utviklingen er bekymringsfull.

– Det er nok dessverre ingen «quick fix». Permisjonsordningene og velferdstjenestene har bare blitt bedre de siste 20 årene, og likevel går tallene bare en vei. Men Høyre har tatt til orde for å øke barnetrygden med 3000 kr i året og innføre en ny rabattordning for de som har barn i barnehage og SFO samtidig.

– Vi vil at barnehagen skal være gratis om du har tre barn samtidig i barnehagen. Vi vil at flere barn skal få barnehageplass når de fyller 1 år. Og vi vil bygge flere boliger. Dette kan være en viktig hjelp for barnefamiliene, særlig de som er usikker på om de skal få et barn til. Men vi må få mer kunnskap om hva som skal til, sier Tybring-Gjedde.