En raus foreldrepermisjon bidrar til bedre mental helse, mener forskere

I løpet av de siste årene har flere nybakte mødre stått fram og fortalt om psykiske problemer knyttet til fødsel og tiden etter.

Ifølge tall fra FHI rammes mellom 7 og 13 prosent av fødende kvinner i Norge av fødselsdepresjon hvert år. Det vil si mellom 4000 og 8000 kvinner.

Det er ingen tvil om at mange sliter.

Men nå har svenske forskere utført en stor gjennomgang av tidligere studier som omhandler mental helse og fødselspermisjon. De har funnet oppløftende resultater.

– Gjennomgangen viser at mødre som hadde en sjenerøs foreldrepermisjon, både i lengde og med lønn, hadde bedre psykisk helse sammenlignet med kvinner uten disse godene, sier Amy Heshmati til NRK.

Hun er stipendiat ved Karolinska institutet i Stockholm. Studien er publisert i The Lancet.

Norge med i studien

Forskerne har analysert 45 tidligere studier som omhandler tematikken. Og opplysningene har de hentet fra mange forskjellige land – blant annet fra Norge, Danmark, Frankrike, USA, Chile og Japan.

– Dette er den mest omfattende og systematiske gjennomgangen utført til dags dato, sier Heshmati.

Ønsket var å finne ut om og hvordan permisjon eventuelt påvirker foreldres mentale helse.

Store endringer

– Det å bli foreldre kan være stressende for begge parter. Vi har en tendens til å bare tenke på de enorme hormonelle og fysiske endringene hos mor, men det er også viktig å tenke på hvor stressende denne overgangen kan være for et par.

Det sier førsteamanuensis Sol Juárez i en pressemelding.

Begge foreldre står overfor store forandringer. Dette handler om å ta vare på et barn, usikkerhet når det gjelder jobb og et økonomisk press på grunn av mindre inntekt.

– Dette kan være årsaker til at psykiske lidelser etter fødsel er relativt vanlige. Man sier vanligvis at mellom 10 og 20 prosent av mødrene og opptil 10 prosent av fedrene rammes. Det var derfor vi ønsket å se om foreldrepermisjon bidrar til å redusere slike psykiske plager.

Hva med fedrene?

Den svenske studien har hentet inn data fra ulike helsesystemer.

De konkluderer med at foreldrepermisjon kan forebygge dårlig psykisk helse. Dette inkluderer symptomer på depresjon, generelle mentale helseplager og utbrenthet.

For mødre så de spesielt mindre bruk av tjenester som psykisk helsevern.

– Et interessant funn er at de gunstige effektene ikke bare kan ses kort tid etter fødsel, men også i årene etter, sier Helena Honkaniemi. Hun er postdoktor og forfatter av gjennomgangen.

Funn blant fedrene var derimot mer usikre. Noe av grunnen kan være at det generelt er utført mindre forskning på pappaer i en slik sammenheng.

– Likevel tyder våre funn på at fedre også har bedre helse med gunstige permisjonsrettigheter. Både lengde og lønn, sier forskeren.

Viktig på mange måter

Ragni Hege Kitterød er forsker ved Institutt for samfunnsforskning.

Hun sier studier viser at foreldrepermisjonen også er svært viktige for fedre. Og at det kan være bra for likestillingen i hjemmet.

– Når det er snakk om fedrekvoten, tar de fleste i Norge ut permisjon tilsvarende kvotens lengde. Lengden er altså førende for hvor mye de tar ut. Mange fedre forteller at permisjonen har gitt dem større forståelse for hvor krevende og givende det er å ha omsorg for små barn, og for hva som trengs å gjøres av husarbeid.

I tillegg uttrykker mange fedre at permisjonen er spesielt viktig for forholdet de etablerer til barnet.

– Det er utført mange kvalitative studier av menn som nettopp har avsluttet permisjonen sin. Et typisk funn er at de forteller hvor viktig det å ha ansvar for barnet alene er for forholdet til barnet. Det engelske begrepet «bonding» blir ofte brukt. Fedre sier typisk at det er blitt lettere å ta en aktiv rolle i omsorgen, sier Kitterød til NRK.

Hvorfor er det slik?

Eivor Fredriksen er førsteamanuensis ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo. Hun har blant annet forsket på fødselsdepresjon blant mødre og fedre.

Hun mener det er få studier som har sett på betydningen av fødselspermisjon blant foreldres mentale helse. Hun synes derfor den svenske gjennomgangen er interessant.

Til nettstedet forskning.no sier Fredriksen det trengs flere studier for å finne de gode svarene på hvorfor det eventuelt er slik.

Er det fordi det blir mindre stress og større økonomisk trygghet? Eller kan det være fordi foreldre får mulighet til å gi barnet tid og omsorg – noe som igjen kan virke positivt på deres helse, spør hun.