«En kabaret» er en hyllest til kabaret-, varieté- og revytradisjonen og byr på et knippe satiriske, bittersøte og vemodige sanger. Blant disse er tekster fra Henki Kolstad og Henry Gleditsch' forestilling fra 1940. Sistnevnte var sjef på Trøndelag Teater, og ble henrettet av nazistene i 1942.
– Dette er kjempespennende. De sto på et offentlig teater i en okkupert by og fremførte sterkt kritiske tekster om okkupasjonsmakten. Og vi vet jo hvordan det endte - Gleditsch måtte bøte med sitt liv, sier sanger og skuespiller Martha Standal.
Sammen med Tor Ivar Hagen og musiker Kyrre Havdal står hun bak forestillingen på Theatercaféen i Trøndelag Teater.
LES: Lager teater om Gleditsch' naziprotest
Kabaret med spark
Nå kan du høre teatersjef Henry Gleditsch' revyviser for første gang siden 1940.
Foto: Fra den danske filmen, De tre, måske fire, 1939
Kyrre Havdal, Tor Ivar Hagen og Martha Standal på scenen i «En kabaret».
Foto: Bent Lindsetmo / NRKKabaretformen gir rom for å formidle sterke ting, både direkte og i underteksten.
– Den er kanskje generelt sett et spark mot menneskets trang til makt, sier Standal.
I «En kabaret» blir Revyvisene til teaterets første sjef fremført for første gang siden de ble forbudt i 1940. Skuespiller Tor Ivar Hagen sier vi må kjempe for å ta vare på den friheten vi har her i landet, og sette pris på likestilling, arbeiderrettigheter og seksuell frigjøring.
– Jeg kjenner det litt i magen. Norge er et rikt og fritt land nå, men det banker begrensninger på døra hele tiden. Det er skremmende å vite at i enkelte av våre naboland er det tendenser i samfunnet som gjør det ulevelig for enkelte grupper mennesker.
LES: Trøndelag Teater vil hedre den gamle teatersjefen
Skutt som sonoffer
Det var Gleditsch som fikk Trøndelag Teater på beina i 1937. Tidligere forsøk på å etablere noe lignende var falt i fisk. Gleditsch ville og gjorde noe med det.
– Han samlet inn penger og fikk folk til å tegne aksjer. Han var et vinnende vesen, sa teatersjef ved Trøndelag Teater, Kristian Seltun, til NRK i fjor.
Henry Gleditsch var en frittalende mann både på og utenfor scenen. Revyer, ulovlig radio og tydelig tale mot okkupasjonsmakten provoserte tyskerne og 7. oktober 1942 ble han skutt sammen ni andre fremstående menn, som sonoffer.
Henrettelsene var ment som en advarsel fra de tyske okkupasjonsmyndighetene til den norske motstandsbevegelsen.
I en kabaret er det plass til både skjemt og alvor, tekst og undertekst.
Foto: Bent Lindsetmo / NRK
