Hopp til innhold

– Han provoserte nazistene

Han skapte Trøndelag Teater og han nektet å samarbeide med nazistene. – Nå bør han få den hederen han fortjener, sier teatersjefen.

Henry Gleditsch, Trøndelag Teaters første teatersjef.

Trøndelag Teater skulle det hete, mente Henry Gleditsch, teaterets grunnlegger og første teatersjef.

Foto: Fra den danske filmen, De tre, måske fire, 1939

Henry Gleditsch ville etablere en fast scene i Trondheim. Han kom hit på midten av trettitallet for å ta fatt. Og det bar frukter i 1937. Hans historie er spennende og dramatisk.

7. oktober 1942 ble han og ni andre framstående menn skutt av nazistene som sonoffer i Falstadskogen. Det var erklært unntakstilstand i Trøndelag.

Iherdig innsats

At det var Gleditsch som fikk Trøndelag Teater på beina, er det liten tvil om. Tidligere forsøk på å etablere noe lignende var falt i fisk. Gleditsch ville og gjorde noe med det.

– Han samlet inn penger og fikk folk til å tegne aksjer. Han var et vinnende vesen, sier teatersjef ved Trøndelag Teater, Kristian Seltun.

Seltun vil hedre mannen ved å kalle opp plassen foran teateret, Leüthenhaven, etter Gleditsch og plassere en statue av mannen der.

– Naturlig nok. Uten ham hadde det ikke blitt en fast scene i Trondheim, i alle fall ikke før krigen.

Kristian Seltun, teatersjef Trøndelag Teater

– Gleditsches ånd hviler over dette teateret, sier dagens teatersjef Kristian Seltun.

Foto: Tone Iversen / NRK

Opprørende

Det er god grunn til å tro at nazistene ble opprørt av det som skjedde på Trøndelag Teater. Her var det revyer med tekster som hadde både direkte og indirekte budskap mot okkupasjonsmakta. Det var motstand både på og bak scenen ved teateret. Og det viste nazistene.

– Gleditsch var veldig provoserende i forhold til okkupasjonsmakta. Når man leser brevkorrespondansen mellom ham og nazistene både i Oslo og i Trondheim, er det ganske morsom lesning ved siden av alvoret, sier Seltun.

Flaggstangstriden

Eksemplene er flere, som striden om flagging.

Da Quisling skulle komme til byen fikk alle offentlige institusjoner fikk pålegg om å flagge. Gleditsch skrev tilbake at det kunne han ikke fordi flaggstengene tilhørte kafeen og den fikk ikke offentlig støtte. Han fikk beskjed om å flagge likevel, men returnerte med beskjed om at flaggstengene var sendt til Heimdal for å males og pusses på. Ved en annen anledning skrev han at han ikke fant flaggene.

– Slik holdt de på hver gang Quisling skulle komme til byen. Det ente med at tyskerne sendte tre flagg teateret, sier Seltun.

– Ville til Grini

Mange har spurt om hvorfor Gleditsch så klart og tydelig markerte sin motstand.

– Thoralf Berg som har skrevet bok om Gleditsch, skriver at han trolig ville til Grini der det satt flere personligheter som han identifiserte seg med, sier Seltun.

– Gleditsch var ikke klar over hvor galt det skulle gå. Det var noe nytt med unntakstilstanden som ble innført 6. oktober. Det var en reaksjon på Majavatn-aksjonen. Ti personer ble henrettet uten at de direkte hadde gjort noe galt. Gleditsch var en av dem.

Hadde rømningsveg

Da Gestapo kom for å hente Gleditsch gjorde han ingenting for å slippe unna. Det hadde han i og for seg muligheten til.

– Ja, han hadde faktisk en rømningsveg på kontoret sitt, men han brukte den ikke. Flere spekulerer i om det var fordi den førte inn over blindloftet på Gamle scene. Der var det en radio i lysekrona, den som kunne senkes ned.

Historiene om Gleditsch er mange. Han var en aktiv skuespiller og energisk mann. Det er ikke uten grunn at Seltun har valgt å oppkalle demokratikonferansene som skal etableres på Trøndelag Teater etter ham. I år skjer det 5. oktober og tema er konspirasjonsteorier.

– Konferanse om demokrati skal arrangeres annethvert år her, sier Seltun.

Og det skjer siste lørdag før Gleditsches død.