Hopp til innhold

Her er den største øko-katastrofen på norskekysten

Kråkebollene har tatt knekken på mye av livet i Porsangerfjorden i Finnmark. Flere fjorder i nord kan rammes av samme katastrofe.

Kråkebolleinvasjon i Porsangerfjorden
Foto: NIVA

Forsker Hartvig Christie

NIVA-forsker Hartvig Christie.

Foto: NIVA

– Dette er en økologisk katastrofe, og kanskje noe av den største som har skjedd langs norskekysten. Områdene er enormt store, sier forsker Hartvig Christie ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA).

Forskeren viser bilder som er tatt både over og under vann i Porsangerfjorden i Finnmark. Tettheten på kråkeboller er stort.

– Det har gått fra en rik skog til fattig ørken, sier Christie til NRK Sámi Radio.

Alt er spist opp

Christie har vært med på noen tokt i Porsangerfjorden i løpet av de siste årene.

– Kråkebollene har beitet ned all vegetasjon og spesielt tareskogen i indre og midtre deler av fjorden. Resten av plante- og dyreliv er så godt som borte, sier han.

Her er opptak som NIVA har gjort:

Undervannsvideo

Tang- og tareskogene i norske fjorder er havets svar på regnskogen, og er blant de mest produktive økosystemene på hele kloden. Her produseres opp til 20 kg med plantemateriale pr. kvadratmeter som går videre inn i næringskjeden.

– Dette er mer enn hva man får på en gjødslet kornåker, sier Christie.

– Svært alvorlig

Kråkebolle

Kråkebolle.

Foto: NRK

Inn i tareskogen lever et stort antall smådyr som lever av tareskogen. Disse dyrene går videre som næring til småfisk. Alt dette har eksplosjonen av kråkeboller i de tre nordligste fylkene tatt knekken på.

– Dette er svært alvorlig. Tareskogen er primærprodusenten i første ledd av næringskjeden. Det er fra null meter til fem meters dyp man finner de største konsentrasjonene av kråkeboller, forteller Hartvig Christie.

FAKTA: Kråkebolle

Reddes av japanske sushi-restauranter?

NIVA er i gang med ulike prosjekter som kan stanse utviklingen. Kunstige rev som kan få opp dyrelivet, kan bli fiender av kråkebollene. Høsting av kråkebollene er også en mulighet hvor man etablerer en næring.

– Japanerne kunne brukt dette til sushi-restaurantene sine. Kråkebollerogn er et godt betalt produkt, sier Christie.

NIVA har fått noe penger til forskning på tiltak mot kråkebolle-invasjonen.

Vet ikke årsaken

Tareskog i Porsanger

Tareskogen er et viktig vekstområde for torsk og planteliv.

Foto: NIVA

I Porsangerfjorden har NIVA høstet på enkelte områder for å finne ut om tareskogen kommer tilbake. Andre områder har de latt være slik de er blitt etter at kråkebollene har tatt over.

- I dag vet vi ennå ikke hvorfor disse har blomstret opp, og heller ikke om dette er menneskeskapt. Når det skjer slike dramatiske ting i økosystemer, så er det et sett av faktorer som virker sammen og fører til katastrofer.

Lenger sør i landet, fra Trøndelag og sørover, har kråkebollene dødt ut.

– I Troms og Finnmark viser det seg imidlertid at bollene klarer seg år etter år. Her er det ingen tegn som tyder på bedring.

Korte nyheter

  • Vandring i samiske landskap med artisten Katarina Barruk

    Lulesamisk kirkeliv i Den norske kirke inviterer mandag 17. juni til vandring i Hamarøys samiske landskap.

    Vandringen går til helleren Lappkjerka ved Kaldvågen.

    Underveis i vandringen blir det rom for både stillhet og samtale, og ved bålplassen blir det servert gáhkko og kaffe, skriver Facebooksiden Julevsáme girkkoiellem om arrangementet.

    Det blir også musikk av den umesamiske artisten Katarina Barruk og musikeren Arnljot Nordvik.

    Arrangementet inngår i Bodø 2024s delprosjekt European Cabins of Culture, der de sammen med Den Norske Turistforening og Nordlandsruta presenterer turisthytter og turdestinasjoner i Nordland, som forvandles til bittesmå kulturhus der kunstnere og artister får skape et kulturelt program ute i Nordlandsnaturen.

    Lappkjerka i Hamarøy
    Foto: Johnny Andersen / NRK
  • Sametinget besøker pitesamisk område

    Tirsdag 6. og onsdag 7. mai skal Sametinget reise rundt i pitesamisk område i Nordland og ha dialogmøter med pitesamiske institusjoner for å høre mer om hvilke utfordringer de har.

    Sametingsråd Maja Kristine Jåma skal sammen med politisk rådgiver Nils Ante Eira besøke Dållågádden Villmarkscamp i Tollådalen i Beiarn, Adde Zetterquist Kunstgalleri og Nordland nasjonalparksenter på Storjord i Saltdal og bedriften til Margareth og Lennart Ranbergs fra Moen, og ha dialogmøter med Torill og Knut Sivertsen og styret i Salto Bihtesamiid Searvi/Salten Pitesamiske Forening.

    De skal også ha møter med pitesamisk senter Duoddara ráfe, Saltfjell reinprodukter, ordfører i Fauske Marlen Rendall Berg (Sp), foreningen Pitesamisk Museum, Duokta reinbeitedistrikt og Ballvatn reinbeitedistrikt.

    Pitesamiske bygninger ved Nordland nasjonalparksenter
    Foto: Sander Andersen / NRK
  • Dielddanuoris ođđa sátnejođiheaddji

    Vuosaárgga váljejuvvui sápmelaš Dielddanuori sátnejođiheaddjin njealjji mánnui, Dielddanuoris Mátta-Romssas, go sátne­jođiheaddjii ii sáhte doaibmat sátnejođiheaddjin go seammás lea fága­ovddas­vástideaddjiin el-fidnodagas.

    Dielddanuori sátne­jođiheaddji Robin Ridderseth lea miesse­mánu 6. beaivves gitta čakčamánu 4. beaivve rádjai sátne­jođiheaddji ámmáha virgelobis. Duogáš dása lea go El bearrái­geahčču ii dohkket ahte son ollesáigge bárggus sátne­jođiheaddji, seammás go son lea fága ovddas­vástideaddji elektrihkkár­fitnodagas.

    Ridderseth lohká iežaset dál ohcat earáid fága­ovddas­vástideaddji bargui, muhto lohká váttisin gávdnat olbmuid dákkár bargui.

    Gielddaid oktasašlihttu, KS lea maid geahčadeamen rihkku go El-bearráigeahčču mearrádus olbmoš­vuoigat­vuođaid go Ridderseth ii beasa doaibmat sátne­jođiheaddjiin.

    Máŋŋebárgga rájes doaibmá Odd-Are Hansen sátne­jođiheaddjin. Son ii loga politihkka rievdat, muhto son áigu atnit erenomážit sámi áššiid čálmmis.

    Robin Ridderseth, Odd-Are Hansen
    Foto: Mathis Eira / NRK