NRK Meny
Normal

Velsmakende plageånd

Siden tidlig på 70-tallet har de grønne kråkebollene beitet ned 2.000 km2 nordnorsk tareskog. Det tilsvarer 300.000 fotballbaner. En løsning er å sette de på menyen.

Kråkebolle innmat
Foto: Ivar Grydeland / NRK

Hør Verdt å vite Spesial om kråkeboller.

Sten Siikavoupio

Sten Siikavoupio er kråkebolleforsker ved NOFIMA i Tromsø. Her med et forskningsobjekt i hånda.

Foto: Ivar Grydeland / NRK

De går ikke så fort, kråkebollene, men de er mange, forferdelig mange. Siden tidlig på 70-tallet har de beitet ned store deler av tareskogen i Nord-Norge. 2000 km2 nedbeitet sjøbunn er nå blitt ørken i stedet for å være en produktiv regnskog som kunne tatt opp CO2 og gitt oppvekstly til blant annet fiskeyngel.

Det er mye forskerne ikke vet om hva som den gang skjedde og hvorfor, men ved NOFIMA i Tromsø arbeider en forsker som, litt spøkefullt sagt, håper å løse problemet ved å fange kråkeboller i tonnevis, fete de opp og deretter selge de til japanere og eventuelt andre som forhåpentligvis snart får øynene opp for denne havets delikatesse. Og det er nok å ta av: 50.000 tonn kan i teorien høstes hvert år.

Kråkebollefor
Foto: Nofima

Kråkebolleforet likner på slike pellets som du gir til hunden din. Men de løses langsomt opp i vann og en klomtper nok til en bolle i en uke.

Kråkebolle skisse innvendig
Foto: Nofima

Kråkeboller tilhører pigghudene. En fellesnever for pigghuder er at de har femtallsymmetri og et skjelett av kalkplater. De er uten leddeling og mangler hode. Kråkebollene har munnen nede og anus oppe på toppen av skallet. Munnen består av fem kalkplater som hver inneholder en tann. Tennene (5 stk) som vokser kontinuerlig gjennom hele livet.

Kråkebolle åpnet
Foto: Nofima

Det er kjønnsorganene, gonadene, som spises. Og de spises rå. Gonadene er gul- eller oransjefarget og fungerer også som næringslager De ser ut som rogn både hos hanner og hunner, men når gytetiden nærmer seg (på våren), utvikler hunnen rogn og hannen sperm.

Kråkebolle Aristoteles lykt
Foto: Ivar Grydeland / NRK

Kråkebollens tenner danner en konstruksjon som blir kalt for "Aristoteles lykt".

Kråkebolle munn
Foto: Ivar Grydeland / NRK

Tennene er festet i små muskler og sener som gjør hele apparatet bevegelig slik at tennene kan skrape, og hele munnen kan bevege seg inn og ut eller sidelengs.

Kråkeboller
Foto: Nofima

I norske farvann finnes fire forskjellige arter av kråkeboller. Den lille grønne, Drøbak-kråkebolle (Strongylocentrotus droebachiensis), finnes i høyeste tetthet og er den norske kråkebollearten som har størst kommersiell verdi.

Det er også den grønne kråkebollen som primært har stått for nedbeiting av tareskogen langs kysten vår fra Midt-Norge og til Finnmark. Drøbak-kråkebollen er utbredt i store deler av den nordlige halvkule, det vil si at den finnes i nordlige strøk både i Atlanterhavet og Stillehavet.

Sten Siikavoupio
Foto: Ivar Grydeland / NRK

Sten Siikavoupio viser her hvordan man åpner en kråkebolle. En 'omvendt tang' med en trekantet tupp presses ned i tarmåpningen...

Kråkebolle deling
Foto: Ivar Grydeland / NRK
Ivar Grydeland spiser kråkebolle
Foto: Sten Siikavouoio / NRK

...man klemmer til... og tar fram en teskje slik at programleder Ivar Grydeland. får smake...

Kilde: Sten Siikavoupio NOFIMA