Hopp til innhold

Studenter må betale for å få jobbe: – Oppleves som en vits

Rundt 13.000 norskutdanna studenter må hvert år punge ut totalt over 20 millioner kroner i gebyr før de får starte i yrket sitt.

Sturla Hveding sitter ved et spisestuebord og skroller på mobilen. Han har på ei gul t-skjorte.

OPPGITT: Sturla Hveding er nyutdanna sjukepleier, og skjønner ikke hvorfor han må betale for å få jobbe.

Foto: Sverre Lilleeng / NRK

– Vi er nyutdanna sjukepleiere, og vi går inn i et yrke som er underbetalt, med kveldsvakter, helligdager og helger. Da oppleves dette litt som en vits.

Det sier Sturla Hveding (26). Han er nettopp ferdig med tre års sjukepleierutdanning. Han er irritert over gebyret han fikk beskjed om å betale.

– Gratulerer med dagen, liksom. «Du har valgt å bli sykepleier, nå er du ferdig. Vi skal ha 1700 kroner.»

For å jobbe som helsepersonell i Norge trenger du autorisasjon eller lisens. Det koster 1665 kroner. Hele 32 ulike yrker må søke om å få godkjenning fra Helsedirektoratet.

Uten autorisasjon kan ikke en sjukepleier, optiker eller radiograf kalle seg nettopp det. Den forteller også arbeidsgiverne hvem som har godkjent utdanning, og er skikka til å jobbe med pasienter og brukere.

Hveding sier med et smil at helseminister Ingvild Kjerkol gjerne må vipse han penger hvis hun vil ha en sjukepleier til.

Les også: Overrasket over hva studentlivet koster: – Jeg fikk bakoversveis

Lærerstudentene Lars Noem, Jo Espen Dalmo, Nicolai Paulsen og Pia Andersen var på Koigen for å spille volleyball.
Lærerstudentene Lars Noem, Jo Espen Dalmo, Nicolai Paulsen og Pia Andersen var på Koigen for å spille volleyball.

Ikke kommet noen vei

– Det vi ikke forstår, er hvorfor sjukepleierstudentene sjøl må betale for sin egen autorisasjon.

Det sier Sigrid Husøy Larsen, studentleder i Norsk Sykepleierforbund (NSF).

Organisasjonen har jobba i flere år for å fjerne gebyret, foreløpig uten at det har skjedd stort.

– Den siste studiestøtta er utbetalt i juni, og sommerpengene kommer helst ikke før i slutten av sommeren. Da handler det om hvem som har oppspart 1665 kroner til å betale dette, sier Larsen.

Sigrid Husøy Larsen, studentleder i Norsk sykepleierforbund, står i ei gate med vindu bak seg. Hun ser inn i kamera.

Sigrid Husøy Larsen mener det er urimelig å pålegge studentene å betale gebyr for å praktisere.

Foto: Kristin Henriksen / NSF

Hun får støtte fra Bjørn Harald Iversen i Vernepleierforbundet. Han sier samfunnet trenger flere i helseyrker.

– Og så for å kunne begynne i yrket, krever det samme samfunnet penger for at vi skal kunne starte. Det er noe inkonsekvent over det.

Begge fagforeningene understreker at det er veldig viktig at vi har et system for autorisasjon i Norge.

Les også: Prisøkning rammer studenter: Albert Elias (21) pendler fire timer for deltidsjobben

Student Albert Elias Øksendal
Student Albert Elias Øksendal

Automatisk godkjenning

Anne Farseth er avdelingsdirektør i Helsedirektoratet. Til sammen behandler hennes avdeling rundt 27.000 saker i året. Hun forteller at alle som skal ha autorisasjon betaler det samme.

– Gebyret har vært uendra sia 2015, så her er det ei ganske god forutsigbarhet, sier hun.

De siste sju åra har saksbehandlinga også vært tilnærma automatisert for de fleste 13.000 norskutdanna studentene. Det betyr at det bare tar minutter fra gebyret er betalt til autorisasjonen er i boks.

Sturla Hveding fikk sensuren på siste eksamen fra universitetet en mandag i juni. Dagen etter fikk han e-post om at han kunne få søke om godkjenning hos direktoratet. For de norske skolene sender lister med hvem som har fått vitnemål direkte til registeret.

Sturla Hveding sitter i ei gul t-skjorte og ser inn i kamera.
Foto: Sverre Lilleeng / NRK

Jeg fikk bare tilsendt regninga, forteller han.

Nå er han hjemme i pappaperm fram til slutten av august. Han ikke betalt gebyret ennå.

Gebyr på høring

Farseth sier at gebyret som studentene betaler, ikke dekker det direktoratet bruker til sammen på saksbehandlinga. Blant annet tar det mye tid å manuelt behandle alle søknadene fra folk som har tatt utdanninga si i utlandet. I tillegg kommer norskutdanna studenter som ikke blir meldt inn av skolene.

Verken utvikling eller forvaltning av store tekniske fagsystemer er gratis, eller gjør seg sjøl, sier Farseth.

Avdelingsdirektør Anne Farseth i Helsedirektoratet står på gata og smiler inn i kamera. Hun har på seg en grå kjole og et svart skjerf.

Anne Farseth sier Helsedirektoratet tar inn rundt 33 millioner kroner i gebyrer fra nyutdanna og andre som vil ha autorisasjon.

Foto: Rebecca Ravneberg / Helsedirektoratet

Det er politikerne som har bestemt åssen dette skal være. Men Helse og omsorgsdepartementet vil ikke si hvorfor studentene sjøl må betale for autoriseringa. Helseministeren er på ferie, og departementet svarer ikke på oppfordringa fra Sturla om å vipse han penger.

Fra: Helse- og omsorgsdepartementet
Til: sverre.lilleeng@nrk.no
Sendt: 04.07.2022
Emne: SV: Forespørsel om intervju
Hei Sverre!

Vi takker nei til intervju. Her er skriftlig svar, som du kan sitere Helse- og omsorgsdepartementet på:

«Departementet har mottatt forslag fra Helsedirektoratet til ny struktur på gebyrordningen. Departementet følger nå opp dette og tar sikte på å sende på offentlig høring forslag til endringer i gebyrordningen til høsten. Her vil alle interesserte kunne komme med innspill.»

(...)

Hei!

Har du tanker om denne saken, eller innspill til andre ting jeg burde sjekke ut? Send meg gjerne en e-post!

Tidligere har jeg blant annet laga saker om at apotekene tvinges til å selge homøopatimedisiner og at fagfolk krangler om hva som er den beste behandlinga for transpersoner.