Studenter må betale for å få jobbe: – Oppleves som en vits

– Vi er nyutdanna sjukepleiere, og vi går inn i et yrke som er underbetalt, med kveldsvakter, helligdager og helger. Da oppleves dette litt som en vits.

Det sier Sturla Hveding (26). Han er nettopp ferdig med tre års sjukepleierutdanning. Han er irritert over gebyret han fikk beskjed om å betale.

– Gratulerer med dagen, liksom. «Du har valgt å bli sykepleier, nå er du ferdig. Vi skal ha 1700 kroner.»

For å jobbe som helsepersonell i Norge trenger du autorisasjon eller lisens. Det koster 1665 kroner. Hele 32 ulike yrker må søke om å få godkjenning fra Helsedirektoratet.

Uten autorisasjon kan ikke en sjukepleier, optiker eller radiograf kalle seg nettopp det. Den forteller også arbeidsgiverne hvem som har godkjent utdanning, og er skikka til å jobbe med pasienter og brukere.

Hveding sier med et smil at helseminister Ingvild Kjerkol gjerne må vipse han penger hvis hun vil ha en sjukepleier til.

Ikke kommet noen vei

– Det vi ikke forstår, er hvorfor sjukepleierstudentene sjøl må betale for sin egen autorisasjon.

Det sier Sigrid Husøy Larsen, studentleder i Norsk Sykepleierforbund (NSF).

Organisasjonen har jobba i flere år for å fjerne gebyret, foreløpig uten at det har skjedd stort.

– Den siste studiestøtta er utbetalt i juni, og sommerpengene kommer helst ikke før i slutten av sommeren. Da handler det om hvem som har oppspart 1665 kroner til å betale dette, sier Larsen.

Hun får støtte fra Bjørn Harald Iversen i Vernepleierforbundet. Han sier samfunnet trenger flere i helseyrker.

– Og så for å kunne begynne i yrket, krever det samme samfunnet penger for at vi skal kunne starte. Det er noe inkonsekvent over det.

Begge fagforeningene understreker at det er veldig viktig at vi har et system for autorisasjon i Norge.

Automatisk godkjenning

Anne Farseth er avdelingsdirektør i Helsedirektoratet. Til sammen behandler hennes avdeling rundt 27.000 saker i året. Hun forteller at alle som skal ha autorisasjon betaler det samme.

– Gebyret har vært uendra sia 2015, så her er det ei ganske god forutsigbarhet, sier hun.

De siste sju åra har saksbehandlinga også vært tilnærma automatisert for de fleste 13.000 norskutdanna studentene. Det betyr at det bare tar minutter fra gebyret er betalt til autorisasjonen er i boks.

Sturla Hveding fikk sensuren på siste eksamen fra universitetet en mandag i juni. Dagen etter fikk han e-post om at han kunne få søke om godkjenning hos direktoratet. For de norske skolene sender lister med hvem som har fått vitnemål direkte til registeret.

– Jeg fikk bare tilsendt regninga, forteller han.

Nå er han hjemme i pappaperm fram til slutten av august. Han ikke betalt gebyret ennå.

Gebyr på høring

Farseth sier at gebyret som studentene betaler, ikke dekker det direktoratet bruker til sammen på saksbehandlinga. Blant annet tar det mye tid å manuelt behandle alle søknadene fra folk som har tatt utdanninga si i utlandet. I tillegg kommer norskutdanna studenter som ikke blir meldt inn av skolene.

– Verken utvikling eller forvaltning av store tekniske fagsystemer er gratis, eller gjør seg sjøl, sier Farseth.

Det er politikerne som har bestemt åssen dette skal være. Men Helse og omsorgsdepartementet vil ikke si hvorfor studentene sjøl må betale for autoriseringa. Helseministeren er på ferie, og departementet svarer ikke på oppfordringa fra Sturla om å vipse han penger.