Prisøkning rammer studenter: Albert Elias (21) pendler fire timer for deltidsjobben

​​​​​​ – Jeg klarer ikke helt å se for meg hva jeg skulle gjort uten deltidsjobben. Jeg har merket de økte drivstoff, mat og strømprisene. Du har ikke så mye penger å bruke på unødvendige ting, sier Øksendal til NRK.

Han er midt i eksamensperioden og sitter og leser når vi møter han på Universitetet i Stavanger. Han studerer for å bli lektor, men ved siden av er han nødt til jobbe deltid på baren Grandkjelleren i Flekkefjord annenhver helg.

Inntekten han får derfra er avgjørende for at han slipper å bekymre seg for mye for økonomien.

– Det er en time og tre kvarter å kjøre en vei, så det hadde vært godt å sluppet det og heller fokusert fullt og helt på studiet, sier Albert.

– Helt nødvendig at studiestøtten øker

SIFOs referansebudsjett for 2021 tar for seg studentenes kostnader i løpet av en måned fra august til juni. Der kommer det frem at en student ville gått 5 828 kr i minus dersom han/hun kun belaget seg på studiestøtten.

Norsk studentorganisasjon mener det er på høy tid å heve studiestøtten, spesielt nå som strøm-, mat- og drivstoffprisene er høyere enn noen gang.

– Vi mener det er helt nødvendig at studiestøtten øker. Vi hører flere historier om studenter som stadig sliter økonomisk og som er nødt til å bruke mye tid på å jobbe deltid, sier Tuva Todnem Lund, leder for Norsk Studentorganisasjon.

Stiller to krav

Lund mener at det å være student er en heltidsjobb i seg selv, og at en eller flere deltidsjobb gjør det vanskeligere å fullføre utdanningen.

Ved hvert statsbudsjett blir studiestøtten regulert mot grunnbeløpet i folketrygden (G). Dette grunnbeløpet i folketrygden blir brukt for å beregne norske trygde- og pensjonsytelser.

For øyeblikket ligger studiestøtten på 1.19G, altså 1.19 ganger grunnbeløpet i folketrygden. Det mener Norsk studentorganisasjon er altfor lavt. Deres krav til myndighetene er at studiestøtten skal opp på et nivå som tilsvarer 1,5G, et nivå den ikke har vært på siden 1998. Det ville gitt hver student nærmere 3 500 kr mer å rutte med per måned i løpet av studieåret.

Dessuten ønsker de at studiestøtten kobles direkte til grunnbeløpet i folketrygden, slik at studiestøtten hele tiden ligger på 1.5 ganger grunnbeløpet i folketrygden, uansett om grunnbeløpet går opp eller ned.

– Studentenes faktiske kjøpekraft varierer stort fra år til år og vi er helt avhengige av å kunne leve og kjøpe mat på butikken, uavhengig av hvordan prisjusteringer i resten av samfunnet fungerer. Derfor mener vi dette er nødvendig, sier Lund.

Kunnskapsdepartementet: Ikke aktuelt med en økning

Det reviderte budsjettet som ble lagt frem i mai konkluderte med at studiestøtten skal bli værende på 1.19G.

Signe Bjotveit (Sp) er politisk rådgiver for forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp).

Hun peker på at dagens studiestøtte, sammen med strømstipendet på 3 000 kroner holder for å dekke de nødvendige utgiftene en student har. Dessuten ser hun ikke noe negativt ved at studenter jobber deltid.

– Denne regjeringen ønsker en trygg og god økonomi for studentene, men vi mener også at det er fint at man kan jobbe ved siden av studiene. Da skaffer de seg viktig arbeidserfaring og står bedre rustet til å finne seg jobb etter studiene.

– Det er krevende

Tuva Todnem Lund er skuffet over at regjeringen ikke tar grep. Hun velger likevel å være optimistisk og lover å fortsette arbeidet for høyere støtte.

– Det er nemlig helt nødvendig for studentene jeg representerer. Veldig mange er helt avhengig av forutsigbarhet og muligheten til å bruke tiden sin på å studere, uten at man skal bekymre seg for at alt skal gå rundt økonomisk.

Lektorstudent Albert Elias Øksendal må derfor fortsette å pendle til Flekkefjord også i tiden fremover. Det skulle han gjerne unngått, spesielt nå i årets viktigste periode for studentene.

– Det blir jo litt styr av å reise hjem midt i eksamensperioden, man kommer litt ut av flyten, avslutter Albert.