Kystkommunen hadde behov for arbeidskraft – Anniken flytta over 70 mil for drømmejobben

Anniken Mork (30) hadde planer om å bo i Oslo hele livet. Én ukes praksis i en kystkommune fikk henne til å skifte mening.

Anniken Mork

IKKE ANGRET ET SEKUND: Anniken Mork flyttet fra Oslo til Rørvik. Hun er veterinær i oppdrettsselskapet SinkabergHansen.

Foto: Rita Kleven / NRK

– Det var et stort valg, men jeg har ikke angret. Det har vist seg å være et godt valg.

Det sier Anniken Mork. Hun kommer fra Oslo, er 30 år og har flyttet til Nærøysund, helt nord i Trøndelag.

Her jobber hun som veterinær og har ansvaret for laksen hos oppdrettsselskapet SinkabergHansen. En hjørnesteinsbedrift som satser tungt i dette området og bygger ny laksefabrikk og smoltanlegg til vel to milliarder kroner.

– Her har vi alle muligheter. Det er en liten kommune. Samtidig er det et sted i vekst. Det merker man veldig godt. Det er et sted folk har lyst til å flytte til, sier Mork, som tidligere har vært på landslaget i skihopping.

Det er også andre som har gjort som Mork, men behovet for at enda flere skal gjøre det samme, er stort i mange distriktskommuner.

SinkabergHansen Marøya

BYGGER NY LAKSEFABRIKK: Til sommeren er ny laksefabrikk ferdig ved hjørnesteinsbedriften SinkabergHansen på Marøya, hvor Anniken Mork jobber som veterinær.

Foto: Tariq Alisubh/NRK luftfoto

Trenger rett arbeidskraft

Nærøysund er en av landets største havbrukskommuner, men med bare 9660 innbyggere, er den sulten på mer arbeidskraft.

Den største utfordringen i Nærøysund er rekruttering av riktig kompetanse og å få folk til å flytte til regionen.

Det slås fast i næringsplanen for Ytre Namdal for 2020-årene.

Ifølge professor emeritus i samfunnsøkonomi ved Handelshøyskolen i Bergen (NHH), er det mange små kommuner som sliter med det samme.

Victor Norman
Foto: Svein Sundsdal / NRK

Han har ledet et utvalg som i desember leverte en rapport til Kommunal- og moderniseringsdepartementet om nettopp demografiutfordringene i distriktene.

Det største problemet er tilgang på ung arbeidskraft.

– De unge har flyttet, og de som er igjen, er gamle. Virkningen er at distriktene først blir et gamlehjem og så en kirkegård, sier Norman.

– Man må ha en flyttestrøm som går motsatt vei.

Løsningen på dette mener Norman må være å gjøre det attraktivt å prøve «livet i det lille format» for de som har vokst opp i større samfunn. Og det de får i distriktene, må skille seg tydelig fra det de får i storbyen.

– Distriktene må utvikle sitt særpreg. Man må gjøre dem mer spesielle – ikke mindre spesielle og lik storbyene.

– Med de naturfortrinnene vi har i Norge, er mulighetene til å utvikle spennende småsteder bedre enn noe annet sted i verden.

Et slag for distriktet

28 år gamle Jørgen Gaare Mathisen er en av dem som har latt seg friste av livet i mindre skala.

Han gjorde som Anniken Mork og flyttet fra Sørlandet til Nærøysund. Her har har han fått jobb som eiendomsutvikler i Norbolig, og han har ikke sett seg tilbake.

– Jeg vil slå et slag for distriktet, sier Mathisen.

– Hvis du drar til et område som dette, er det utrolig mange jobber som må fylles. Du vil få muligheter du virkelig må knive om andre steder.

Jørgen

STORTRIVES: Jørgen Gaare Mathisen flyttet fra Sørlandet til Trøndelag. Her bygges det ny handelspark på Marøya.

Foto: Rita Kleven

Samspill mellom næringsliv og kommunen

En fersk undersøkelse blant 35 bedrifter i Nærøysund viser at de har en plan om å øke antallet ansatte fra til sammen 950 til 1467 ansatte i 2030.

– De kommende årene er det et arbeidskraftsbehov som i vår målestokk er svært stor. Det er svært ambisiøse investeringsplaner, sier Lars Fredrik Mørch i Namdalskysten Næringsforening.

– Rekruttering er ikke et venstrehåndsarbeid, og samarbeid mellom skole og næringsliv er derfor svært viktig for å dekke et framtidig behov.

Frode Flemsæter er forskningsleder ved Ruralis – Institutt for rural- og regionalforskning.

Han sier det er flere ting som gjør at en kommune kan ha suksess med å få folk til å flytte til dem.

Frode Flemsæter

VIKTIG MED SAMARBEID: Forskningsleder ved Ruralis, Frode Flemsæter, sier det er viktig at kommuner og næringsliv samarbeider godt for at folk skal flytte til små lokalsamfunn.

Foto: Ruralis

– Det er mange faktorer som spiller inn. Noen kan man gjøre noe med. Andre ting er verre å endre på. For eksempel hvilke naturressurser som er tilgjengelige.

Han sier kommuner kan bidra med å tilrettelegge for fritidsaktiviteter, boliger og arbeidsplasser.

– Men en ordentlig stor suksessfaktor er samspillet mellom næringslivet og kommunen. Hvordan de løser ting i samarbeid med hverandre og frivillige organisasjoner. Det å få til en positiv felles drivkraft i lokalsamfunnet.

Må selge seg

Professor emeritus Victor D. Norman tror det ofte er følelsen av å bli fanget på et mindre og ukjent sted, som stopper mange. Den mener han at man må legge fra seg.

– Vi må ha bosetting i hele landet, men man må ikke bo der for alltid. De færreste bor samme sted hele sitt liv, om det er på en liten plass eller i en storby, sier Norman.

Forskjellen er at i storbyer går flyten enklere – dette må man også legge til rette for i de små stedene. Blant annet ved et velfungerende bolig- og leiemarked.

Norman mener Nærøysund har gjort veldig mye riktig ved å satse bevisst på å tiltrekke seg ung arbeidskraft, og at arbeidsgivere er litt aggressive.

– De må være det. De må selge seg. Vi må ha flere sånne historier.

Ordfører Amund Hellesø og daglig leder Namdalskysten Næringsforening

HAVBRUKSKOMMUNE: De merker ikke problemene i norsk næringsliv så godt i Nærøysund kommune. Utviklingen i deres region er massiv, sier fra venstre ordfører Amund Hellesø og Lars Fredrik Mørch i Namdalskysten Næringsforening.

Foto: Rita Kleven

Mente alvor

Anniken Mork er godt fornøyd med valget hun har tatt om å flytte til kystkommunen. Etter at hun ble ferdig med veterinærutdanningen søkte hun på flere jobber, og fikk flere tilbud.

– Jeg måtte tenke meg litt om. To måneder etter utplasseringen ringte han som er sjefen min nå og sa at han mente alvor. Jeg kunne starte i morgen, sa han.

For Mork ble det avgjørende at hun visste litt om hva hun gikk til.

– Det er flinke og hyggelige folk. Også er det veldig fin natur her oppe og i tillegg en jobb som er veldig spennende, avslutter 30-åringen.