Nye bevis: Kjent infeksjon kan utløse MS

Man er mest utsatt i puberteten, mener forskere.

Professor Steve Gentleman holder opp en hjerne.

ANGRIPER HJERNEN OG RYGGMARGEN: Ved autoimmune sykdommer vil immunforsvaret angripe ulike vev i kroppen. Navnet MS skyldes at man finner flere (multiple) harde knuter (skleroser) i sentralnervesystemet.

Foto: NEIL HALL / Reuters

Multippel Sklerose (MS) er en kronisk sykdom som angriper sentralnervesystemet vårt, det vil si hjernen og ryggmargen. Sykdommen kan utvikle seg svært forskjellig fra person til person.

MS ble først beskrevet i 1868, og like lenge har diagnosen skapt hodebry blant fagfolk.

En av utfordringene er å finne ut hvorfor sykdommen i det hele tatt oppstår. Teoriene er mange, men de har tidvis vært vanskelige å bevise.

I en ny, stor studie fra Sverige har forskere sammenlignet søsken for å finne svar. Og blant 2,5 millioner helsejournaler mener de å ha funnet nye og nyttige bevis.

– Resultatene våre hjelper oss å bedre forstå hva som kan være med å øke risikoen for MS, sier professor Scott Montgomery i en pressemelding. Han er en av forskerne på prosjektet.

Studien er publisert i det britiske tidsskriftet Brain.

Lette etter mønster blant 2,5 millioner svensker

Epstein-Barr-viruset kan forårsake kyssesyke. En infeksjon mange av oss får i barne- og ungdomsårene. Viruset er også mye omtalt i forbindelse med MS.

Og det er nettopp kyssesyke, eller mononukleose, forskerne har hatt ekstra fokus på i den nye studien. De ville finne ut om denne infeksjonen rett og slett kan være en direkte årsak til at man senere i livet utvikler sykdommen.

Studien involverte 2,5 millioner svensker. Omtrent 5000 hadde diagnosen MS etter fylte 20 år.

Ved å studere søsken, som lever likt og har like gener, mente forskerne det var mulig å finne svar basert på denne teorien:

Hvis en av søsknene utvikler kyssesyke i ung alder, og senere i livet får MS, vil det tyde på at infeksjonen i seg selv kan føre til en diagnose. Men dersom et av søsknene i oppveksten får påvist kyssesyke og begge utvikler MS, vil det kanskje tyde på at genetikk har mer å si.

Håpet var å finne et gjentagende mønster blant tusenvis av deltagere.

Mest utsatt i puberteten

Resultatene fra den nye studien bekrefter at både kyssesyke og andre infeksjoner som lungebetennelse, kan ha stor betydning for MS:

Infeksjonene er i stand til å utløse selve sykdommen, mener forskerne.

Mononukleose mellom 11 og 19 år var forbundet med en betydelig økt risiko for MS. Hadde man infeksjonen før 11-årsalderen, så man at risikoen var lavere. Dette kan ha en sammenheng med at endringer i hjernen og immunsystemet skjer etter hvert som folk blir eldre.

Men selv om Epstein-Barr-viruset kan utløse multippel sklerose i pubertetsalder, kan det likevel ta mange år før diagnosen blir stilt.

Mange av deltagerne i studien fikk påvist sykdommen først når de nærmet seg 30 år.

Trenger svar

Man regner med at over 12.000 personer i Norge har MS og at de aller fleste er kvinner.

For ti år siden fikk Bjarni Dagbjartsson diagnosen. I dag leder han ungutvalget i MS-forbundet.

– Jeg hadde ikke kyssesyke som ung, men jeg vet at jeg hadde andre infeksjoner i barndommen, sier han til NRK.

Dagbjartsson er fra Island, og sier han har et par slektninger med diagnosen. Men ingen i nær familie.

– Vi vet altfor lite om denne sykdommen. Etter ti år har jeg lært meg å leve med det, og jeg har en større aksept for egen tilstand. Men man vil jo alltid ønske å få et svar på hvorfor den oppstår. Å finne en løsning ville helt sikkert ha gjort livet lettere for mange mennesker.

Bjarni Dagbjartsson er glad for alle svar han kan få.

– Jo mer vi vet, jo bedre er det. Vi ønsker jo at man skal finne en løsning på sykdommen, sier han.