Banebrytende gjennombrudd i forskningen på MS

I en forskningsstudie har forskerne nå funnet den første genvarianten som er forbundet med hvordan Multippel Sklerose (MS) utvikler seg.

Studien er et resultat av et stort forskningssamarbeid med MS-forskere i 70 land. Fra Norge har MS-forskningsgruppen i Oslo bidratt til finne den genetiske varianten.

Mer enn 22 000 personer med MS har deltatt i studien.

Studien ble publisert i det anerkjente tidsskriftet Nature.

Funnet gir forklaringer

Hanne Flinstad Harbo er professor ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus. Hun har ledet av den norske MS-forskingsgruppen.

Hun sier til NRK at den genetiske varianten som nå er funnet har noe å si for hvordan MS utvikler seg.

– Det vi helt konkret har funnet er en genvariant som er forbundet med et alvorligere forløp av MS. Helt eksplisitt så er det sånn at den genvarianten gjennomsnittlig gir fire år kortere tid før man har behov for gang-hjelpemidler. Personer med denne varianten blir raskere dårligere av sykdommen, og oftere uføre over tid.

Genvarianten som forskerne har identifisert er lokalisert mellom to gener, DYSF og ZNF638. Ingen av disse har tidligere vært koblet til sykdommen MS.

Det første genet er involvert i reparasjon av skadede celler i nervesystemet. Det andre bidrar til å kontrollere og gi motstand mot virusinfeksjoner i kroppen.

– Våre funn tyder på at kroppens motstandskraft og evne til reparasjon i nervesystemet bestemmer sykdomsforverringen, sier Flinstad Harbo til NRK.

Professoren forklarer videre at noen personer vil ha arvet denne genvarianten fra begge foreldrene sine, og dermed ha dobbelt opp av denne.

– De får en mye raskere forverring av sykdommen enn personer som ikke har denne genvarianten, sier Harbro.

Viktig for utvikling av ny medisin

I dag finnes det ikke god medisinsk behandling som bremser eller stopper utvikling av progressiv MS-sykdom, men nå har forskerne funnet forklaringer som gir håp.

Flinstad Harbo forteller til NRK at det er fortvilende å ikke kunne tilby behandling som stopper sykdommen.

– Nå kan vi begynne identifiseringen av nye angrepsmål for behandling. Ved å forstå hvordan genvarianten påvirker alvorlighetsgraden ved MS, kan vi forhåpentligvis kunne utvikle nye medisiner som kan forhindre denne påvirkningen på sykdommen.

Da vil vi kunne bremse sykdomsforverringen hos pasientene. Det er et banebrytende gjennombrudd, sier Flinstad Harbo optimistisk.

Gir håp

Helene Wangberg er nestleder i MS-forbundet i Norge og lever selv med MS.

– Dette er utrolig viktige og gode nyheter for de 13 000 MS syke i Norge, sier Wangberg til NRK.

– Dette gir håp til så utrolig mange. Det gir håp for fremtiden, det gir håp for dem med progressiv MS og pårørende ikke minst. MS rammer så ulikt. For de som har attakkvis MS, så finnes det masse medisiner, mens dessverre ingenting for progressiv MS, sier Wangberg til NRK.

Selv om det vil ta tid før det blir utviklet en ny medisin, så gir resultatet av denne studien håp, sier nestlederen i MS-forbundet.

Viktig norsk bidrag til studien

Den norske MS-forskningsgruppen har bestått av forskere ved Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus. Leder av forskningsgruppen, professor Flinstad Harbo, understreker at deltagelse fra norske og nordiske pasienter har vært helt avgjørende for studien.

– Vi har hatt langtidsdata på pasienter fra de nordiske landene og det har vært helt avgjørende at pasientene har stilt opp for oss i dette forskningsarbeidet, sier Flinstad Harbo takknemlig.