Stor mangel på morsmelk ved norske sykehus

– Det er ekstremt lite. Vi har så lite at vi faktisk er nødt til å prioritere hvem som får og ikke. Så det er faktisk noen som ikke får, som gjerne skulle ha hatt det, sier Rikke Reitan.

Hun er sykepleier ved intensivavdelingen for nyfødte på St. Olavs hospital i Trondheim.

I morsmelkbanken ved sykehuset har de bare én beholder igjen av morsmelk til premature barn.

Melkelageret skal kunne mette alle barna som fødes for tidlig fram til mor har nok melk til å dekke behovet selv. Det har de ikke alltid nok til.

– Det er ganske alvorlig. Vi ser jo på morsmelk som nesten likestilt med medisin. Så viktig er det for disse babyene å få den riktige og den beste ernæringen, sier Reitan.

Problem i hele landet

Det er heller ikke mye melk igjen til de større barna.

– Vi ønsker at alle barn sitt første måltid skal være morsmelk og ikke erstatning, sier hun.

Sykehus over hele landet mangler morsmelk og givere av det.

– Det er likt over hele Norge. Vi mangler givere og vi mangler melk, sånn generelt. Vi ser en nedgang og det er veldig uheldig, forteller Reitan.

Hun håper flere vil melde seg som givere.

– Det krever litt, men det skal absolutt være overkommelig. Så er det ingen minimumsmengde du trenger å gi. Du kan gi akkurat det du ønsker selv, sier hun.

Gir melk for andre gang

Emilie Rye fra Trondheim fødte sitt andre barn for seks uker siden og har akkurat gitt første pose med morsmelk denne runden.

– Det gjør meg glad at jeg kan bidra med noe bra, og hjelpe til, forteller hun.

Hun kan gi melk fram til barnet er 12 måneder gammelt.

– Jeg gjør det fordi vi hadde kommet til å ta imot det tilbudet selv hvis vi hadde trengt det.

Da hun ammet sitt første barn donerte hun 6,5 liter melk til morsmelkbanken på St. Olavs hospital.

– Det er ikke så mye arbeid med det. Jeg har som regel en ledig pupp av gangen, som er full av melk. Da er det på en måte bare å fylle opp en liten skvett ekstra, som man da kan gi videre i stedet for at den kastes.

– Ikke vær redd for å takke ja til donormelk

Personer som vil bli morsmelkdonor kan ikke bruke snus, røyk eller alkohol. De må være friske og ikke gå på faste medisiner.

De må ta en blodprøve for å utelukke virus som kan være farlig for tidlig fødte barn.

I tillegg testes all melken som leveres inn, for å sikre at det ikke er bakterievekst i den. Det stilles også hygienekrav til pumpeprosessen.

– Hvis man takker ja til å gi donormelk til babyen sin, så skal man vite at det er bra arbeid bak det, i og med at man har så strenge hygienetiltak og at det stilles ganske strenge krav til å bli godkjent som giver, sier Rye.

– Man skal ikke være redd for å takke ja til donormelk, sier hun.

Spesielt viktig for tidlig fødte

Gro Nylander er spesialist på fødselshjelp, kvinnesykdommer og medisinsk genetikk, og har skrevet flere bøker om graviditet og barsel.

Hun synes det er leit at sykehusene har for lite morsmelk i banken.

– Jeg synes jo det er kjempetrist og til dels tragisk, fordi vi vet så mye om hvilken god effekt det har på de aller minste eller syke som blir liggende på nyfødt intensiv, sier Nylander.

Hun peker på flere grunner til at morsmelk er gull for nyfødte, og særlig for tidlig fødte.

Kroppen til barn som fødes for tidlig er gjerne ferdig dannet og trenger bare å få vokse, men et viktig organ trenger mer tid: hjernen.

– Hvis du blir født to måneder for tidlig, eller kanskje mer, trenger du å utvikle hjernen sånn som du skulle ha gjort hvis du enda lå i livmoren, og det er der morsmelken nesten er magisk. Det er fordi halvparten av kaloriinnholdet i morsmelk er fett, sier Nylander.

Fettet i melken er viktig for hjernens utvikling etter prematur fødsel, fordi hjernen i stor grad består av dette.

Overfører mors antistoffer

Nylander forklarer også at barn vanligvis ikke har bakterier i seg når de blir født, og at de har et svakt immunforsvar. Gjennom morsmelka overføres derimot mange av mors antistoffer direkte til barnet.

Det gir ikke bare bedre beskyttelse mot sykdommer hun har hatt i voksen alder, som for eksempel korona eller urinveisinfeksjon, men også for sykdommer hun hadde da hun var barn.

– Da ligger fabrikkcellene klare og produserer, for eksempel, akkurat det antistoffet som hun lagde da hun var ti år gammel og kanskje hadde omgangssyke, sier hun.

– Så babyen får gjennom melken en skikkelig cocktail for det den trenger aller mest for å beskytte seg mot sykdom. Det er helt magisk egentlig.

Kvinner som av en eller annen grunn ikke kan gi barnet egen morsmelk, ikke må bli veldig lei seg for dette, ifølge Nylander.

– Det er vanskelig. Vi kommer jo med to budskap samtidig. Morsmelk er topp for spedbarn, særlig for de premature, samtidig vet vi at de fleste forskjellene er små. Vi får fine barn uten og, i Norge, så de får trøste seg med det, sier hun.