Nok melk i banken i sør – men i nord håper de flere gjør som Vilde

– Morsmelk er medisin for de små og syke babyene vi har her.

Det sier leder for morsmelkbanken på UNN i Tromsø, Anne-Mette Thoresen. I vinter var hun bekymret for at de skulle gå fri for melk i banken.

– Nå kommer en og annen ny giver inn, men trenden er at det blir mindre melk, sier hun.

Morsmelkbanken på UNN er én av 12 i landet, og den som ligger lengst nord. I Finnmark har de ingen egen bank, selv om de har en egen nyfødtenhet i Hammerfest.

– Vi skulle gjerne hatt en større bank, så vi kunne sendt melk dit og til andre steder i Nord-Norge, sier Thoresen.

Hun mener det kan være livsviktig å gi morsmelk til premature barn.

Ved Nordlandssykehuset i Bodø har de også melkebank, men heller ikke her fraktes melken til andre sykehus.

Det hvite blodet

På Hammerfest sykehus tar de imot syke nyfødte og premature barn født fra uke 32 og oppover.

Per dags dato er det ikke aktuelt å opprette en melkebank der, opplyser stedfortreder for enhetsleder ved barne- og ungdomsenheten i Finnmarkssykehuset, Lena Jensen.

– Dessuten varierer pasientgrunnlaget på nyfødtenheten veldig, spesielt for barn født ned til uke 32. Vi har oftere premature barn født fra uke 34-35, sier hun.

De premature barna på sykehuset i Hammerfest får morsmelkerstatning tilpasset premature barn, frem til mor har fått i gang egen melkeproduksjon.

Barn født før uke 32 blir imidlertid sendt til UNN.

Men den nasjonale målsettingen er at alle nyfødte skal få tilbud om bankmelk, dersom mor av ulike grunner ikke kan amme selv den første tida.

Morsmelk reduserer risikoen for infeksjoner og alvorlige tarmsykdommer, som særlig rammer barn som er født for tidlig.

Av fagfolk omtales morsmelk ofte som «det hvite blodet».

Retningslinjene fra helsedirektoratet sier at alle barn bør, om mulig, få morsmelk hele første leveår og gjerne lenger.

I tillegg er det anbefalt at man ikke skal gi morsmelkernærte nyfødte annen form for næring eller drikke enn morsmelk, unntatt når det er medisinsk grunn til det.

– Det er en fin måte å få inn immunstoffer på. De aller minste babyene vi har trenger absolutt morsmelk, men det er også viktig for de litt større nyfødte, sier Thoresen.

– Det skulle vært litt bedre betalt

Under pandemien var det til tider vanskelig å oppdrive nok morsmelk flere steder i landet.

I Nord-Norge er det fortsatt stort behov for flere donorer. En av de kjærkomne donorene som gir morsmelk, er Vilde Buajore Leithe. Siden hun ble tobarnsmor i april har hun donert over 20 liter til UNN i Tromsø.

Hun hadde lyst å donere morsmelk da hun fikk sitt første barn, men hadde ikke overskudd til det da. Men når nummer to kom, ble det bedre.

– Hun er litt roligere en førstemann, så nå har jeg overskudd til det.

Leithe håper flere mødre velger å donere hvis de har mulighet.

– Det er veldig mange som trenger melka, og behovet er ikke dekt, sier hun.

Småbarnsmoren tror det hadde vært lurt med mer informasjon om melkedonasjon på helsestasjoner.

– Alle monner drar. Hvis alle hadde bidratt litt, så hadde det betydd mye, sier hun.

Leithe er klar på hva som bør gjøres for å friste flere til å donere morsmelken sin.

– Det skulle vært litt bedre betalt. Da kunne flere tjent seg litt ekstra penger, samtidig som de hadde hjulpet de som trenger det.

Norge er best i verden

Anne Marie Grøvslien jobber på Oslo universitetssykehus og er leder for landets melkebanker. Hun forteller at de har god beholdning av morsmelk de fleste steder, også i Oslo. Men det er et fellestrekk som går igjen hos donorene.

– Veldig ofte er det noen som har en tilknytning til oss, det kan for eksempel være at de er i familie med noen som jobber her, sier hun.

Grøvslien er også medlem av Ammehjelpen og Norges representant i den europeiske melkebankforeningen (EMBA).

– Min målsetting er at alle barn i Norge skal ha morsmelk som sitt første måltid. Uansett om de er friske eller syke, eller om de ligger i Fredrikstad eller Hammerfest, sier hun.

Norge er det landet i verden som har best dekning av melkebanker, men det er flere andre land som sliter med å få tak i nok donormelk.

Grøvslien poengterer at Norge er i en særstilling, men tror ikke det er lurt at vi sender melk over landegrensene.

– Vi har flere hull å tette i Norge, før vi begynner å dele melka ut til resten av verden, sier hun.

– Men det vi har gjort er å dele av kunnskapen vår. Vi har for eksempel vært med å bygge opp melkebanker i India.