Mener mange av disse lover mye mer enn de holder

Morsmelkerstatning er en industrielt framstilt melkeblanding som kan gis til spedbarn. Den kan erstatte morsmelken helt, eller være et slags supplement.

Nå mener forskere at mange av disse produktene lover mer enn de holder.

For flere skal reklamere med at innholdet er bra for både helsen og utviklingen til barnet. På noen av pakkene hevdes det blant annet at erstatningen bidrar til å utvikle hjernen, øker immuniteten og fremmer barnas vekst.

Men ifølge den nye studien, er få av disse påstandene vitenskapelig bevist. Og forskningen som ligger bak, blir ofte betalt av firmaene selv.

Kjenner til problematikken

I Norge er anbefalingen fra myndighetene tydelig: Morsmelk det beste for barnet ditt.

Charlene Trohjell bor i Trondheim. Hun er sykepleier og tobarnsmor. Minstemann ble født i november, og får morsmelkerstatning som attåtnæring.

– Begge mine barn har fått erstatning, da jeg ikke har hatt nok morsmelk å gi, sier hun til NRK.

Trohjell er opprinnelig fra Filippinene, men har bodd i Norge i snart ti år. Hun er ikke overrasket over funnene i studien, og sier at i hjemlandet er morsmelkerstatning veldig populært.

– Dette er delvis fordi mødre ofte må tilbake i jobb tidligere enn her, men også reklamen har mye å si. På produktene står det blant annet at barnet ditt får høyere IQ, og at det blir stort og sterkt av å drikke dette, sier Trohjell.

Hun tror de fleste kvinner i sin generasjon er flinke til å google det aller meste, men mener man må være kritisk til hva man leser.

– Jeg tviler på at jeg har god nok kunnskap om hva morsmelkerstatning inneholder, men er man er i tvil så kan man sjekke kilder som for eksempel Helsedirektoratet. Heldigvis er Norge god på å gi slik informasjon, sier tobarnsmoren.

Testet 757 produkter

Forskerne bak den nye studien undersøkte 757 produkter fra 15 ulike land. Deriblant Norge, USA, Storbritannia, Nigeria, Tyskland og Saudi-Arabia.

De hentet inn data fra produsentenes hjemmesider, samt informasjon skrevet på pakninger og flasker.

608 av produktene kom med en eller annen form for helsepåstand – kun 161 av dem viste til vitenskapelige undersøkelser. Mange av disse finansiert av firmaene selv.

– Dette er utfordrende fordi man mister oversikt. Om firmaene står bak, kan det også være at de selv bestemmer om forskningen skal publiseres eller ikke. Andre ganger støtter de forskningen kun med finansiering, men det bidrar likevel til uklarheter, sier Melanie Rae Simpson til NRK.

Hun er førsteamanuensis ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie ved NTNU, og har samlet inn data fra Norge.

Og hvordan står det til i moderlandet?

Litt å gå på

Her til lands er det tradisjon for å amme nyfødte lenge. Fire av fem spedbarn i Norge får fortsatt morsmelk når de er seks måneder gamle.

I tillegg har vi strenge regler for hvilke helsepåstander det er lov å putte på ulike produkter.

– På erstatninger for barn mellom 0–6 måneder fant vi ingen slike påstander. Verken på pakningene eller på hjemmesidene til selskapene. Men på produkter for litt eldre barn, finner vi helse- eller ernæringspåstander. Her står det blant annet at enkelte ingredienser bidrar til normal hjerneutvikling, sier Simpson.

Om grunnlaget for å påstå dette har tyngde, er hun ikke sikker på.

– Studien vår har også avdekt at mange av de vitenskapelige artiklene det blir vist til, er av lav kvalitet, sier hun.

Likevel understreker forskeren at produktene ikke er farlige for barnet. Problemet er at de lover mer enn de holder.

– I gråsonen

Camilla Krogli Hansen er redaktør i Ammehjelpen.no. Hun sier det er en viktig studie, og at slike påstander er problematiske. Selv om man har et strengt regelverk for reklame i Norge, mener hun likevel at noen opererer helt på kanten.

– Jeg har ingen grunn til å tro at selskapene bevisst bryter regelverket i Norge. Men det er mye som er i gråsonen. De ulike barnemat–produsentene inviterer for eksempel helsepersonell til gratis foredrag og sponser arrangementer.

Hun sier videre at man også i Norge presenterer morsmelkerstatning som en slags løsning på ulike utfordringer for babyer som i utgangspunktet bare får morsmelk. Det kan være knyttet til søvn og allergier.

Ellen Margrethe Carlsen er avdelingsdirektør i Helsedirektoratet. Hun sier at markedsføring av morsmelkerstatning og tilskuddsblandinger ikke skal idealisere bruken av slike produkter.

– Villedende markedsføring er problematisk.

Hun understreker at kritikken mot markedsføring av morsmelkerstatninger ikke må mistolkes som kritikk mot mødre som ikke ammer.

Carlsen sier at slike valg skal være opp til kvinnen, uten påvirkning fra kommersielle interesser.

– Følger reglene

NRK har vært i kontakt med Nestlé Norge. Produktene deres er mye brukt, både her og i en rekke andre land.

I en e-post skriver de følgende:

– Nestlé er forpliktet til å følge gjeldende forskrift i de respektive landene der hvor produktene våre distribueres. Det er ikke tillatt med ernæring- og helsepåstander for morsmelkerstatning i Norge, og vi etterfølger selvfølgelig dette.

Kommunikasjonssjef Celin Huseby skriver videre at de i tråd med det norske regelverket merker produkt kun med at det inneholder den obligatoriske omega-3 fettsyren, kalt dokosaheksaensyre (DHA). Men de oppgir ikke dens egenskaper eller hevdet effekt.

Men i andre land er ikke reglene like strenge som i Norge.

I fjor kom en ny rapport fra Verdens helseorganisasjon (WHO). Også der mente man at produsenter av morsmelkerstatning driver uetisk og aggressiv markedsføring.

Nå håper forskerne bak den nye studien at den nye kunnskapen kan bidra til endring. De ønsker strengere regler slik at avgjørelser om å bruke erstatning ikke skal få konsekvenser for helsen til barna.