Stor europeisk studie: Dette har konspirasjonsteoretikere ofte til felles

Vi hører mye både om og fra dem: konspirasjonsteoretikere.

Dette er folk som er overbevist om at skjulte, ondsinnede krefter er i arbeid. Og at disse kreftene jobber for et slags uhyggelig utfall.

Men hvem er disse menneskene, og har de noe til felles?

Ja, mener en gruppe internasjonale forskere. I en ny studie har de kommet fram til at konspirasjonsteori og politikk går hånd i hånd.

Og at en større andel av dem som tror på dette, har en tendens til å holde med partier helt i ytterkanten av det politiske landskapet.

Føler at man mangler kontroll

Konspirasjonsteorier utløses ofte av store hendelser. Det har man sett både under pandemien og i forbindelse med det siste amerikanske presidentvalget.

Asbjørn Dyrendal er professor i religionshistorie ved NTNU og har bidratt til den nye studien. Han sier de har fått bekreftet noen antagelser.

– Når noen opplever å ikke få den politiske makten de mener de fortjener, er de mer tilbøyelig for å tro på konspirasjonsteorier. Det kan ha noe med tap av kontroll å gjøre, sier han til NRK.

Forskningen er publisert i det anerkjente tidsskriftet Nature.

100.000 deltagere var med

Den nye studien har nesten 100.000 deltagere fordelt på 26 land, og er hittil den største av sitt slag. Norge er blant landene som er med.

Målet til forskerne var å se etter om de fant samsvar mellom politisk orientering og konspirasjonsmentalitet.

Deltagerne ble blant annet bedt om å plassere seg politisk på en skala fra venstre til høyre. I tillegg måtte de oppgi preferanser i form av partier.

Ut fra resultatene så forskerne en sammenheng mellom politiske synspunkter og tendensen til å støtte konspirasjonsteorier.

Og det var spesielt én gruppe som skilte seg ut – de politisk ekstreme.

Forskjeller innad i Europa

Ifølge undersøkelsen er denne konspirasjonsmentaliteten spesielt synlig blant tilhengere av partier som befinner seg ytterst til høyre. Men man finner også tendenser både på venstresiden og i det politiske sentrum.

Det er også forskjeller mellom land.

I Midt- og Vest-Europa er det folk som holder med høyresiden, som har en mer markert tilbøyelighet til å omfavne konspirasjonsteorier. Mens sør i Europa er denne mentaliteten mer forankret i den politiske venstresiden.

Disse teoriene er generelt mer akseptert av folk som føler nærhet til partier som ikke er en del av landets regjering, ifølge forskerne.

Ut fra resultatene kunne man også se at folk med lavere utdanning oftere er representert.

– Lavere utdanning er koblet opp mot ulike ting, blant annet lavere inntekt og økonomisk utrygghet. Dette er faktorer som kan påvirke slike holdninger. Lavere utdanning gir også et dårligere kognitivt grunnlag for å akseptere en større kompleksitet i forklaringer, sier forsker Asbjørn Dyrendal.

Den amerikanske statsviteren Joseph Uscinski mener konspirasjonsteorier er for tapere.

«Konspirasjonsteorier er for tapere»

Ifølge Asbjørn Dyrendal er den nye studien med på å underbygge utsagnet til amerikaneren.

Han forklarer det slik:

– Også vår studie viser at de som taper politiske valg, er mer tilbøyelige til å forklare verden på en konspirasjonsteoretisk måte. Og det er dette ubehaget om å miste innflytelse, som styrer dem. Men man snur gjerne forklaringen vekk fra seg selv. av tapet skal ikke ha noe med en selv å gjøre – det er alltid noen andre som har skylden.

Terje Emberland er seniorforsker ved Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter. Han er ikke overrasket over funnene, men sier det er ekstremt viktig med dokumentasjon.

– Nå har vi et solid tallmateriale på noe vi har antatt lenge, og det er bra.

Emberland sier det er stor grunn til å forske mer på temaet, da konspirasjonsteorier er et problem og en økende trussel mot demokratiet.

Trump, Breivik og holocaust

Terje Emberland bruker både Trump og Breivik som eksempler på trusselen.

– Man ser jo at konspirasjonsteorier brukes i politikk, som for eksempel Donald Trump gjorde. Følgene kan være katastrofale – da med tanke på stormingen av kongressen.

Norge har også smertelig fått erfare at konspirasjonsteorier motiverer til terror.

– Hele Breiviks verdensbilde handlet om at muslimene var i ferd med å overta Norge ved hjelp av et hemmelig samarbeid med Arbeiderpartiet. Man vet jo også at slike teorier gjennom historien har forårsaket de største folkemordene i Europas historie, som Holocaust, sier Emberland.

Trenger å vite mer om situasjonen i Norge

Asbjørn Dyrendal mener det er gode grunner for å forske på temaet også i Norge. Her har vi nemlig ikke noe tallmateriale for å si hvordan situasjonen er, eller hvordan den kommer til å bli framover.

– Vi kan verken si om det blir flere eller færre mennesker med slike holdninger i Norge. Og det er jo en god grunn til å forske på temaet. På denne måten kan vi få en langsiktig forståelse av utviklingen, sier Dyrendal.

Han tror både valget i USA og pandemien har ført til at folk generelt er blitt mer oppmerksomme på konspirasjonsteoretikere.

– I dag snakker vi mer om det, og at det er en trussel. Dette er ikke bare noe som er sært og dumt.