Slik snakker du med en som tror på konspirasjonsteorier

Hopp til innhold

I Norge florerer det med konspirasjonsteorier i forbindelse med koronaviruset og valget i USA. De tar stor plass i vaksinedebatten på sosiale medier.

Det kan være vanskelig å snakke med venner eller familie som tror på slike teorier.

Hvordan skal man nå gjennom uten å skyve dem unna?

Vær respektfull

– Det viktigste er at du nærmer deg med et ønske om å forstå, sier Dimitrij Samoilow.

Han er spesialist i klinisk psykologi hos Psykologvirke.

Hvis vedkommende føler seg forstått, vil det være lettere for dem å høre på deg.

– Møt vennen din med respekt og vis at dere begge sitter i samme følelsesmessige båt. Hvis du kritiserer han, får han et enda større behov for å forsvare teorien.

Han legger til at du bør vente med samtalen hvis du ikke klarer å kommunisere på en effektiv og empatisk måte.

Unngå opphetet diskusjon

– Prøv å få til en privat samtale som gir vennen muligheten til å oppleve sine egne tankefeil. Ikke fortell hvor han tar feil og hvordan.

Det sier Asbjørn Dyrendal. Han er professor i religionshistorie ved NTNU. Han forsker på hvordan man skal motarbeide konspirasjonsteorier.

– Ikke lag en opphetet diskusjon som kan vinnes eller tapes, sier Dyrendal.

Han anbefaler at du stiller følgende spørsmål:

Hva vet vi egentlig om teorien?
Hvordan vet vi det og hvor sikre er kildene?
Hva kan være de alternative forklaringene?
Hva er svakhetene?

Det er bedre at vennen din oppdager usikkerheten selv.

– Hva gjør man hvis man ikke når gjennom?

– Som regel er det ikke så mye man får gjort. I noen tilfeller fungerer det å ignorere den delen av dem. Men hvis personen gjør livet ditt mye vanskeligere, kan det være en løsning å avslutte vennskapet.

En trussel mot demokratiet

– Vi alle kan være tilbøyelige til å tro på konspirasjonsteorier. Men problemet er at de som lar virkelighetsoppfatning sin styres av dem, mister evnen til kritisk tenkning.

Det sier Terje Emberland. Han er seniorforsker ved Holocaustsenteret og Senter for ekstremismeforskning ved Universitetet i Oslo

Han mener at konspirasjonsteorier er en trussel mot demokratiet.

– De kan motivere til voldsbruk. Og de sprer løgner som gjør at mennesker blir manipulert og mister evnen til å ta fornuftige valg, sier Emberland.

Det er umulig å si hvor mange som tror på slike teorier i Norge i dag.

– Men det er mer utbredt enn det man skulle tro, sier han.