Stig fikk skjelven da han skjønte hva han hadde funnet

Stig Boneng skulle bare teste den nye metalldetektoren sin. Lite ante han om at noe av det første han skulle finne, får arkeologene til å måpe. Men ekspertene er ikke helt enige om når gullringen stammer fra.

Stig Boneng fant gullring.

IKKE TIL Å TRO: 25 centimeter ned i et jorde fant Stig Boneng (32) gullringen fra jernalderen. Han skjønte med en gang at det var spesielt – men trodde knapt på hva arkeologene fortalte ham.

Foto: Eivind Aabakken / NRK

– Du tar ikke feil av gull i svart jord, sier Stig Boneng.

32-åringen fra Levanger i Trøndelag kjøpte en metalldetektor for en liten måned siden. Interessen for arkeologi har alltid vært der, men først da bestemte han seg for å gjøre den til en hobby.

Det var nydelig vær i Levanger i helga, og telen i jorda er i ferd med å slippe. Derfor tok Boneng turen ut på et jorde for å teste metalldetektoren.

Etter et par timer, ga den klare signaler om at noe skjulte seg i jorda.

Begynte å skjelve da han hørte hva arkeologen sa

Han satte spaden i jorda, og gravde seg 25 centimeter ned. Da fikk han øye på en gullring med rød stein.

– Jeg skjønte at det var stort. Folk som jobber med arkeologi kan jo bare drømme om sånne funn, sier Boneng, som raskt tok kontakt med fylkesarkeologen og Vitenskapsmuseet i Trondheim.

Da de anslo at ringen stammer fra jernalderen, begynte Boneng å skjelve. Han har gjort et funn som har betydning for norsk historie.

Stig Boneng fant gullring.

UVANLIG: Arkeologer kaller funnet uvanlig og sjeldent.

Foto: Eivind Aabakken / NRK

Arkeolog: – Høyst uvanlig

Ifølge fylkesarkeolog Lars Forseth er gullringen trolig fra 600-tallet. Og den kan ha kommet til Trøndelag sent på 700-tallet eller tidlig på 800-tallet – i forbindelse med de første vikingtogene.

– Funnet er høyst uvanlig og spennende, skriver Forseth i en e-post til NRK.

Han er over seg av begeistring over et funn fra perioden som kalles «the Dark Age». Dette er betegnelsen på årene etter klimakrisen i år 536. På grunn av krisen er det gjort særdeles få arkeologiske funn fra årene som fulgte.

– Det kan være mer her. Vi vil drøfte med Vitenskapsmuseet og NTNU om hvordan vi kan følge opp funnet videre, sier Forseth etter Bonengs funn.

En av årsakene til at han og kollegene kan anslå hvilken tid ringen stammer fra, er et svært likt funn gjort i Staffordshire i England for 11 år siden. Da ble det, blant annet, funnet en liknende gjenstand.

Men Forseth får motstand fra NTNU Vitenskapsmuseet.

Tror ringen er eldre

– Det slo meg med en gang: Dette ser ut som en gullfingerring fra romertiden. Den er fra 200-tallet, mest sannsynlig, sier Birgit Maixner.

Hun er førsteamanuensis ved NTNU Vitenskapsmuseet og samlingsleder for de arkeologiske og kulturhistoriske samlingene. Ifølge henne er det sannsynlig at fylkesarkeologen har gitt en for sen datering på Bonengs funn.

– Jeg er ganske overbevist, særlig på grunn av den ovale steinen og hvordan filigrantråden er utformet. Det er ganske slående for romertiden, og det er kjent flere gullringer med rød, ovale smykkestein fra denne perioden i Skandinavia.

Datering lenger tilbake i jernalderen betyr ikke nødvendigvis at funnet er mer sjelden. «The Dark Age» har gitt oss få skatter fra årene etter 536.

Men Maixner understreker at funnet er usedvanlig interessant.

– Å finne en romertidsring med steininnlegg er spennende og ekstraordinært.

I Verdal, nabokommunen til Levanger, er det tidligere funnet en lignende ring som er datert til romertiden.

Det er utfordrende å datere arkeologiske løsfunn. Ekspertene bruker tidligere funn som en slags fasit. De er dermed prisgitt at de som har datert funn før dem, har rett. Én feil kan føre med seg en rekke feil.

Maixner ble gjort kjent med funnet først etter å ha lest denne NRK-artikkelen. Passasjen med henne er lagt inn etter at artikkelen først ble publisert.

En gullring fra jernalderen med en rød og en blå stein. Det er hull etter enda en stein, som har falt ut.

TIDLIGERE FUNN: Denne ringen ble funnet i Verdal i 1865. Den er datert til romertiden. Birgit Maixner mener den har tydelige likheter med Bonengs funn.

Foto: NTNU Vitenskapsmuseet

Skal jobbe videre med datering

Hvis du gjør et arkeologisk funn, slik Boneng har gjort, må du levere det til myndighetene. Hans funn overleveres først fylkesarkeologen, som deretter gir det til NTNU Vitenskapsmuseet.

Nå er finneren spent på om ekspertene klarer å komme nærmere et svar på hvem gullskatten kan ha tilhørt. Selv tror han neppe at en hvilken som helst trønder eide den.

Eksakt hvor Boneng fant den, er en hemmelighet. Han kan bare si at jordet ligger i Levanger – og at han hadde tillatelse til å lete der. Det er tidligere funnet flere spennende gjenstander i området.

– Jeg kan ikke si hvor, siden arkeologer vil komme for å finkjemme jorda for flere funn.

Gullring fra jernalderen funnet i Levanger.

SPENT: Stig Boneng håper arkeologer kan komme nærmere et svar på hvem som kan ha eid denne ringen.

Foto: Stig Boneng