– Vi registrerer at jordvernet er innskjerpet, og at det er funnet et nytt nivå for jordvern, sier landbruksdirektør hos Statsforvalteren i Trøndelag, Tore Bjørkli.
Kommunen ville bygge på jorda, Statsforvalteren ville at den skulle bevares til matproduksjon.
Saken ble tatt til topps, og nå har Kommunal- og distriktsdepartementet slått fast at det skal bedre begrunnelser til enn tidligere, for å bygge ned matjord.
I avgjørelsen står det:
«Kommunal- og distriktsdepartementet legger til grunn at bevaring av dyrka jord er en nasjonal interesse, og at den nasjonale jordvernpolitikken tilsier at kommunene må føre en streng jordvernpolitikk i sin arealforvaltning.»
Andre sak etter regjeringsskiftet
Saken fra Indre Fosen var den andre om jordvern, som er blitt avgjort av departementet etter regjeringsskiftet.
Bjørkli mener den er en interessant sak, ikke bare for Trøndelag, men for hele landet.
– Dette var en prøvesak på hvor sterk innskjerpingen blir. Nå vet vi nivået vi skal legge oss på, sier Bjørkli.
Området i Indre Fosen er 15 dekar fulldyrka jord som er klassifisert som å ha stor verdi og være av høy kvalitet.
« ... det bør derfor foreligge sterke samfunnsinteresser for å tillate omdisponering og utbygging her. Kommunal- og distriktsdepartementet vurderer i denne saken at omdisponering av 15 dekar dyrka jord av så stor verdi ikke kan forsvares ut fra nasjonale jordvernhensyn», skriver departementet.
Flertall for enda strengere mål
Mellom 2004 og 2015 ble det bygget ned over 8000 dekar dyrka mark hvert år. Sist sommer vedtok Stortinget en ny strategi for jordvern.
Målet er at det skal omdisponeres maksimalt 3000 dekar i året.
Arbeiderpartiet og Senterpartiet har etter at de tok over makta sagt at de vil skjerpe målet ytterligere.
Denne uken gikk Stortingets finanskomité inn for det som står i Hurdalsplattformen, nemlig at omdisponeringen av matjord ikke skal overskride 2000 dekar årlig.
Alle partiene, bortsett fra Høyre og Frp, stilte seg bak innstillinga som etter planen skal opp i Stortinget 14. juni.
− Det er svært gledelig at et stort flertall for Stortinget nå slutter seg til et nytt og mer offensivt jordvernmål i tråd med regjeringsplattformen. I en situasjon med matvarekrise og krig i Europa er det helt naturlig at Stortinget skjerper jordvernmålet. Det vil være et viktig bidrag for å styrke den nasjonale matvareberedskapen, sier Geir Pollestad, finanspolitisk talsperson for Senterpartiet i en pressemelding.
Vil ha mer fortetting og bedre planer
Statsforvalteren i Trøndelag mente kommunen ikke hadde sett godt nok etter alternativer til å bygge på matjord.
Departementet viser også til at en effektiv arealbruk med god utnyttelse av områder som allerede er bebygd, vil kunne redusere behovet for å ta dyrket jord.
I april lyste Landbruksdirektoratet ut tilskudd til kommunal jordvernstrategi.
Det vil si at kommuner som lager en egen plan for bedre jordvern, vil kunne få økonomisk støtte til dette.
Landbruks- og matminister Sandra Borch ønsker at kommunene går grundig gjennom arealplaner og vurderer om det går an å ta ut noen av byggeområdene på dyrka mark.
Også landbruksdirektøren i Trøndelag håper kommuner vil se på kommuneplanene sine, og vurdere om det er tiltak som kan gjøres for å skjerme matjorda bedre.
– Hvis det kommer initiativ fra kommuner, vil vi være behjelpelige med å få til endringer, sier Bjørkli hos Statsforvalteren i Trøndelag.
Må gjelde også statlige utbygginger
Norsk institutt for bioøkonomi, NIBIO viser til at andelen matjord i Norge som allerede er planlagt for utbygging er stor.
– SSB har regnet ut at det ligger inne minst 83 000 dekar jordbruksareal med utbyggingsformål i norske kommuneplaner. Mange av disse arealene ligger i et gunstig klima med høyt avlingspotensial, sier rådgiver ved avdeling jordkartlegging ved NIBIO, Hege Ulfeng.
Hun mener det er vesentlig at man tenker langsiktig.
– Hvis matjorda i tettstedene våre fortsetter å bli brukt som byggegrunn for tettstedsvekst, blir tapet for norsk matproduksjon stort over tid, sier Ulfeng.
For noen år siden regnet NIBIO ut at det lå nesten 100 000 dekar jordbruksareal innenfor Norges tettstedsgrenser.
Kommunale prosjekter tar matjord. Men det gjør også store, statlige prosjekter.
– Så håper jeg at det også kan bli mulig å gjøre noe med det jordtapet som statlige utbygginger fører med seg. Da dreier det seg som regel om store samferdselsprosjekter, sier Ulfeng.