Hopp til innhold

Landbruksdirektoratet: Jorder må ikke sees på som «ledige» arealer

Det er feil å se på matjord som ledige tomter for næringsutvikling, mener Landbruksdirektoratet. Nå blir kampen om en sentrumsnær åker tatt opp til flere departement.

Rissa sentrum i Indre Fosen kommune

BLIR IKKE ENIGE: Politikerne i Rissa i Indre Fosen ønsker å bruke åkeren til høyre som tomt for butikker. Nå skal saken behandles i to departement.

Foto: Ingrid Lindgaard Stranden / nrk

– Dette er aller første gang vi får en slik sak behandlet på høyere nivå etter at de nye målsettingene for jordvern ble vedtatt i sommer, sier landbruksdirektør hos Statsforvalteren i Trøndelag, Tore Bjørkli.

Statsforvalteren har satt ned foten for omdisponering av matjord i Rissa i Indre Fosen kommune i Trøndelag.

Siden i sommer har vern av jord fått større oppmerksomhet.

Les også: Byene truer den beste matjorda

Boligbygging i Trondheim
Boligbygging i Trondheim

Da vedtok Stortinget nye nasjonale retningslinjer for hvor mye matjord det skal være lov til å bygge ned i løpet av et år.

Koronapandemi og krigen i Ukraina har gjort problemstillingen enda mer aktuell.

Nå havner saken i Indre Fosen til behandling i flere departement.

Den kan bli et bilde på hvordan forvaltningen vil se på jordvernsaker i framtida.

Landbruksdirektoratet er veldig tydelig i sin uttalelse:

«Arealer av dyrka jord er ikke «ledige» arealer. De er arealer for framtidig matproduksjon.»

Åker Skatval

Jorder skal ikke sees på som ledige arealer for næringsutvikling, mener Landbruksdirektoratet. Denne åkeren er på Skatval i Trøndelag.

Foto: Eivind Aabakken / NRK

Har gjort både mekling og befaring

Flere mener matsikkerheten i Norge ikke er god nok, og at landet må bli mer selvberget.

Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO) viser til at over en million dekar dyrka og dyrkbar mark har blitt bygd ned her til lands siden annen verdenskrig.

Les også: Matsikkerheten i Norge er truet, og det handler ikke bare om korn

Utsikt utover Botn i Rissa, Indre Fosen
Utsikt utover Botn i Rissa, Indre Fosen

Den nye, nasjonale jordvernstrategien sier at det ikke skal omdisponeres mer enn 3000 dekar matjord i året i Norge, og at dette skal nås innen 2025.

I Rissa har meklingsmøte mellom kommunen og Statsforvalteren ikke ført fram.

Kommunen vil bygge på jorda. Statsforvalteren er uenig.

– Det var et knepent flertall i kommunestyret for å omdisponere denne matjorda. Rissa sentrum er omgitt av landbruksarealer. Det er svært vanskelig for oss å få til sentrumsutvikling uten at det går utover jordvernet, sier ordfører i Indre Fosen, Bjørnar Buhaug.

Bjørnar Buhaug er ordførar i Indre Fosen kommune.

Ordfører i Indre Fosen, Bjørnar Buhaug sier sentrumsutviklinga i Rissa er vanskelig, fordi området er omgitt av landbruk.

Foto: Jøte Toftaker / NRK

Nå har både Landbruks- og matdepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet og Landbruksdirektoratet vært på befaring for å se jordene, og å høre kommunens planer for sentrumsutvikling.

– Vi er veldig spente på avgjørelsen, sier Bjørkli.

Bør parkere biler i høyden og ikke i bredden

Kommunal- og distriktsdepartementet har behandlet én sak lik den i Rissa, siden regjeringsskiftet i høst.

Den gjaldt utbyggingsplaner i Volda kommune. Statsforvalteren i Møre og Romsdal fikk delvis medhold.

Det vil si at et myrområde, et fritidsområde, et viktig hjortetrekk og deler av et område på Furene og Morkabygda som var planlagt til utbygging og næringsvirksomhet ikke ble godkjent. Noe matjord ble ivaretatt, mens noe matjord blir bygd ned.

Les også: Utviklet ny metode: Har oppdaget 400 nye insektarter i Norge

Insektfelle
Insektfelle

I Indre Fosen blir kvaliteten på matjorda i Rissa sentrum betegnet som fulldyrka jord av «stor verdi».

Den tilhører egentlig en sentrumsnær gård. Jordene er gjennom årene brukt til både kornproduksjon og som beite til melkekyr.

Det meste av åkrene er allerede omdisponert av kommunen til næringsvirksomhet som Rema 1000, bensinstasjon, brannstasjon, boliger og Europris.

Statsforvalteren mener sentrumsutbygging må gjøres mer kompakt. Utnyttingsgraden må opp og parkering må planlegges i høyden eller under bakken.

Landbruksdirektoratet sier:

«I områder der det ikke finnes ledig areal for å etablere større næringsvirksomhet utenom dyrka jord, bør man etter direktoratets oppfatning vurdere om slik etablering i det hele tatt kan finne sted.»

Rissa sentrum, Indre Fosen

Statsforvalteren i Trøndelag mener kommunene må bli flinkere til å gjøre tettstedene mer kompakte. Her i Rissa har matjord gått til blant annet parkeringsplasser.

Foto: Ingrid Lindgaard Stranden / nrk

Tusen år på én centimeter

Det heter seg at det tar tusen år å få til ca én centimeter med matjord.

Tall fra NIBIO viser at det mellom 2004 og 2015 ble bygd ned over 8000 dekar dyrka mark hvert år.

Det statlige instituttet viser til at det er de beste jordbruksområdene i landet vårt som er mest utsatte, fordi de ligger der utbyggingspresset er størst.

Ifølge Statistisk sentralbyrå er det Vestfold og Telemark sammen med Oslo og Viken som har mest matjord tett inntil tettstedene.

Ferske tall viser at Vestfold og Telemark har 58 prosent av jorda si innenfor to kilometer fra tettsted, mens Oslo og Viken har 57 prosent.

E6 nord for Oslo mandag denne uken.

Oslo og Viken er ett av områdene i Norge hvor matjorda er under aller størst press. Her er 57 prosent av all matjord under to kilometer fra nærmeste tettsted.

Foto: NRK

Troms og Finnmark har minst, med 14 prosent.

Ordføreren i Indre Fosen representerer Senterpartiet og stemte mot omdisponering.

Men han mener samtidig det er vanskelig for små kommuner å drive næringsutvikling hvis man ikke har arealer til rådighet.

– Dette er en helt klassisk interessekonflikt med sentrumsutvikling og næringsutvikling på den ene siden, og hensynet til jordvern på den andre. Det blir veldig interessant å se hva departementet kommer fram til, sier Buhaug.

Både Landbruksdirektoratet og Landbruks- og matdepartementet har levert uttalelser til Kommunal- og distriktsdepartementet som opplyser til NRK at det fortsatt vil ta noe tid før det blir gjort vedtak i saken.

Landsbruksdirektør Tore Bjørkli hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag.

Landbruksdirektør hos Statsforvalteren i Trøndelag, Tore Bjørkli, tror dette blir en prinsipielt viktig sak for hvordan jordvernkonflikter skal behandles i framtida.

Foto: Grete Thobroe / NRK

Siste fra Trøndelag