Hopp til innhold

Reindriftsleder: – OED opptrer partisk i konsultasjonene om Fosen-dommen

Onsdag startet Olje- og energidepartementet (OED) konsultasjoner med berørte parter for å finne ut hvordan de kan følge opp Høyesterettsdommen i Fosen-saken.

Leif Arne Jåma på Storheia, Åfjord

FRA JUBEL TIL BEDRØVELSE: Leif Arne Jåma og de andre reineierne på Fosen jublet da de i fjor fikk medhold i Høyesterett etter tjue års kamp. Drøye 13 måneder etter dommen har jubelen gått over til bedrøvelse over at Staten ikke respekterer sin egen Høyesterett.

Foto: Ingrid Lindgaard Stranden / nrk

– I konsultasjon med Staten forventer du at Staten er en objektiv part. De skal være nøytrale i sin fremstilling. Jeg syns ikke at onsdagens konsultasjon bar preg av det.

Det sier Leif Arne Jåma (56), leder i Sør-gruppen i Fosen reinbeitedistrikt til NRK. Reinbeitedistriktet er kjent under navnet Sør-Fosen sijte.

– Vi opplevde Staten som partisk, og da på utbyggerens side. Møtet bar preg av det, påpeker Jåma.

Dette svarer statssekretær Elisabeth Sæther (Ap):

Reindriften står selvsagt fritt til å avslutte konsultasjonene dersom de mener de ikke er formålstjenlige. Departementet har imidlertid så langt fått tilbakemelding om at reindriften mener konsultasjonene må videreføres.

Elisabeth Sæther, mørkeblå blazer

Statssekretær Elisabeth Sæther (Ap) sier at regjeringen fortsatt vil ha vindkraft på Fosen.

Foto: Lemet Johanas Nystad / NRK

– Kun én løsning

Høyesterett slo 11. oktober 2021 fast at konsesjons- og ekspropriasjonsvedtaket for Storheia og Roan vindkraftverk var i strid med reindriftens folkerettslige vern.

Partene i saken var Statkrafteide Fosen Vind DA mot de to samiske reindriftsdistriktene Sør-Fosen sijte og Nord-Fosen sijte.

Storheia, Fosen

Det er 150 vindturbiner i de to vindparkene. I tillegg er det mil etter mil med veier.

Foto: Ingrid Lindgaard Stranden / NRK

Vindkraftselskapet hadde OED med på laget som partshjelper, representert ved regjeringsadvokaten.

– Vi ser kun én løsning. Det er å rive ned vindturbinene og revegetere landskapet slik at vi får tilbake tapte vinterbeiter, sier Jåma.

400 dager siden dommen

13 måneder eller drøye 400 dager etter dommen har regjeringen og OED ennå ikke konkludert med hvordan dommen skal følges opp.

Departementet har laget et utredningsprogram. Der har de listet opp det som skal utredes.

Sør-gruppen ble konsultert 9. november. Nord-gruppen skal konsulteres senere i november.

Det konsulteres nå om forslag til utredningsprogram. Det vil si rammene for videre utredninger på Fosen. Hvordan reindriften skal sikres videre drift på Fosen og hva som skal skje med vindkraftverkene blir ikke avgjort i konsultasjonene nå, men må vurderes når utredningene er gjennomført, forklarer Sæther.

Marte Mjøs Persen og Terje Aasland

To olje- og energiministre har prøvd å finne ut hvordan Fosen-dommen skal følges opp. Marte Mjøs Persen (Ap) var i denne posten fra 14. oktober 2021 til 7. mars 2022. Da overtok Terje Aasland (Ap).

Foto: Fotomontasje / NRK

Sæther forklarer at OEDs mål for den videre prosessen i Fosen-saken er å sikre en løsning der driften av vindkraftverkene kan opprettholdes samtidig som reindriftens rettigheter ivaretas.

Departementet må derfor ta flere hensyn i betraktning. Det innebærer ikke at departementet bare er opptatt av vindkraftkonsesjonærenes interesser. Departementet har vært tydelig på at statens folkerettslige forpliktelser overfor reindriften skal sikres, understreker Sæther.

– Bekymret for bærekraften

Statsforvalteren i Trøndelag har observert at utviklingen i Fovsen Njaarke sijte har vært meget negativ.

– Vår gjennomgang gjør oss bekymret for bærekraften på kort og lang sikt i reindriften på Fosen. Det skriver direktør i reindriftsavdelingen Siv Merethe G. Belbo i et notat datert 11.10.2022.

Siv Merethe G Belbo

BEKYMRET: Direktør i reindriftsavdelingen Siv Merethe G. Belbo har skrevet bekymringsmelding om reindrifta på Fosen.

Foto: Solvår Flatås / NRK

Statsforvalteren slår fast at reinbeitedistriktet (sijte) i begrenset grad oppfyller de politiske målsettingene for bærekraftig reindrift.

Vindkraftverk og rovdyrtap nevnes som to store utfordringer for Fosen sijte.

Redusert beitebruk

I områdene til Roan vindkraftverk ble beitebruken redusert med opptil 50 % innenfor 5-15 km avstand til vindkraftverket.

– Redusert beitebruk i et område gir økt bruk av andre områder. Endring i tradisjonelt beite- og trekkmønster gir utfordringer under gjeting og samling, går det fram i notatet.

Reinsdyr på Storheia, Fosen

Det svenske forskningsprogrammet Vindval har påvist reinens unnvikelsesmønster til vindkraftverk, blant annet for Roan vindkraftverk. Det er ikke gjort samme undersøkelser for Storheia vindkraftverk. Rapporten fra 2021 har gitt større enighet mellom forskere fra ulike forskningsmiljø om at vindkraftverk har betydning for både rein og reindrift.

Foto: Heiko Junge / NTB

På Fosen har statsforvalteren kjennskap til at rein i større grad trekker ned i skogen og på dyrket jordbruksland.

– Dette har vi erfaring med fra andre reinbeiteområder også dersom rein blir forstyrret i sine naturlige årstidsforflytninger. Endret beitemønster bidrar til nye utfordringer for reindrifta ved gjeting av flokkene, forklarer Belbo i notatet.

Jåma sier at dette har med reindriftens eksistens å gjøre.

– For å ha reindrift på Fosen er vi avhengige av alle de årtidsbeitene vi har. Vi kan ikke ta bort et vinterbeiteområde og fortsatt tro at det er bærekraftig, påpeker Jåma.

Korte nyheter

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat
  • Buljo joatká Juoigiid Searvvi jođiheaddjin

    Karen Anne Buljo vuolgá ođđasit jođihit Juoigiid Searvvi. Dát searvi lea ásahuvvon 1988;is ja lea árbevirolaš juigiid várás. Sin doaibma lea ovddidit ja seailluhit árbevirolaš juoigama juoigama.

    Buljo lohká leamaš miellagiddevaš jođihit searvvi ja son lea bidjan olu návccaid dasa. Kontinuitehta lei okta sivva manin son válljii joatkit.

    – Álggus mun ledjen jurddašan ahte in mun joatkke, muhto fuomášedjen ahte gal mun veajan. Ulla Pirttijärvi lei nubbijođiheaddji, ja moai smiehtaime ahte moai jotke.

    Ulla Pirttijärvi Länsman maiddái válljii joatkit doaimmas ja lea searvvi nubbijođiheaddji.

    Karen Anne Buljo
    Foto: Marie Louise Somby
  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK