Hopp til innhold

Reindriftsleder: – OED opptrer partisk i konsultasjonene om Fosen-dommen

Onsdag startet Olje- og energidepartementet (OED) konsultasjoner med berørte parter for å finne ut hvordan de kan følge opp Høyesterettsdommen i Fosen-saken.

Leif Arne Jåma på Storheia, Åfjord

FRA JUBEL TIL BEDRØVELSE: Leif Arne Jåma og de andre reineierne på Fosen jublet da de i fjor fikk medhold i Høyesterett etter tjue års kamp. Drøye 13 måneder etter dommen har jubelen gått over til bedrøvelse over at Staten ikke respekterer sin egen Høyesterett.

Foto: Ingrid Lindgaard Stranden / nrk

– I konsultasjon med Staten forventer du at Staten er en objektiv part. De skal være nøytrale i sin fremstilling. Jeg syns ikke at onsdagens konsultasjon bar preg av det.

Det sier Leif Arne Jåma (56), leder i Sør-gruppen i Fosen reinbeitedistrikt til NRK. Reinbeitedistriktet er kjent under navnet Sør-Fosen sijte.

– Vi opplevde Staten som partisk, og da på utbyggerens side. Møtet bar preg av det, påpeker Jåma.

Dette svarer statssekretær Elisabeth Sæther (Ap):

Reindriften står selvsagt fritt til å avslutte konsultasjonene dersom de mener de ikke er formålstjenlige. Departementet har imidlertid så langt fått tilbakemelding om at reindriften mener konsultasjonene må videreføres.

Elisabeth Sæther, mørkeblå blazer

Statssekretær Elisabeth Sæther (Ap) sier at regjeringen fortsatt vil ha vindkraft på Fosen.

Foto: Lemet Johanas Nystad / NRK

– Kun én løsning

Høyesterett slo 11. oktober 2021 fast at konsesjons- og ekspropriasjonsvedtaket for Storheia og Roan vindkraftverk var i strid med reindriftens folkerettslige vern.

Partene i saken var Statkrafteide Fosen Vind DA mot de to samiske reindriftsdistriktene Sør-Fosen sijte og Nord-Fosen sijte.

Storheia, Fosen

Det er 150 vindturbiner i de to vindparkene. I tillegg er det mil etter mil med veier.

Foto: Ingrid Lindgaard Stranden / NRK

Vindkraftselskapet hadde OED med på laget som partshjelper, representert ved regjeringsadvokaten.

– Vi ser kun én løsning. Det er å rive ned vindturbinene og revegetere landskapet slik at vi får tilbake tapte vinterbeiter, sier Jåma.

400 dager siden dommen

13 måneder eller drøye 400 dager etter dommen har regjeringen og OED ennå ikke konkludert med hvordan dommen skal følges opp.

Departementet har laget et utredningsprogram. Der har de listet opp det som skal utredes.

Sør-gruppen ble konsultert 9. november. Nord-gruppen skal konsulteres senere i november.

Det konsulteres nå om forslag til utredningsprogram. Det vil si rammene for videre utredninger på Fosen. Hvordan reindriften skal sikres videre drift på Fosen og hva som skal skje med vindkraftverkene blir ikke avgjort i konsultasjonene nå, men må vurderes når utredningene er gjennomført, forklarer Sæther.

Marte Mjøs Persen og Terje Aasland

To olje- og energiministre har prøvd å finne ut hvordan Fosen-dommen skal følges opp. Marte Mjøs Persen (Ap) var i denne posten fra 14. oktober 2021 til 7. mars 2022. Da overtok Terje Aasland (Ap).

Foto: Fotomontasje / NRK

Sæther forklarer at OEDs mål for den videre prosessen i Fosen-saken er å sikre en løsning der driften av vindkraftverkene kan opprettholdes samtidig som reindriftens rettigheter ivaretas.

Departementet må derfor ta flere hensyn i betraktning. Det innebærer ikke at departementet bare er opptatt av vindkraftkonsesjonærenes interesser. Departementet har vært tydelig på at statens folkerettslige forpliktelser overfor reindriften skal sikres, understreker Sæther.

– Bekymret for bærekraften

Statsforvalteren i Trøndelag har observert at utviklingen i Fovsen Njaarke sijte har vært meget negativ.

– Vår gjennomgang gjør oss bekymret for bærekraften på kort og lang sikt i reindriften på Fosen. Det skriver direktør i reindriftsavdelingen Siv Merethe G. Belbo i et notat datert 11.10.2022.

Siv Merethe G Belbo

BEKYMRET: Direktør i reindriftsavdelingen Siv Merethe G. Belbo har skrevet bekymringsmelding om reindrifta på Fosen.

Foto: Solvår Flatås / NRK

Statsforvalteren slår fast at reinbeitedistriktet (sijte) i begrenset grad oppfyller de politiske målsettingene for bærekraftig reindrift.

Vindkraftverk og rovdyrtap nevnes som to store utfordringer for Fosen sijte.

Redusert beitebruk

I områdene til Roan vindkraftverk ble beitebruken redusert med opptil 50 % innenfor 5-15 km avstand til vindkraftverket.

– Redusert beitebruk i et område gir økt bruk av andre områder. Endring i tradisjonelt beite- og trekkmønster gir utfordringer under gjeting og samling, går det fram i notatet.

Reinsdyr på Storheia, Fosen

Det svenske forskningsprogrammet Vindval har påvist reinens unnvikelsesmønster til vindkraftverk, blant annet for Roan vindkraftverk. Det er ikke gjort samme undersøkelser for Storheia vindkraftverk. Rapporten fra 2021 har gitt større enighet mellom forskere fra ulike forskningsmiljø om at vindkraftverk har betydning for både rein og reindrift.

Foto: Heiko Junge / NTB

På Fosen har statsforvalteren kjennskap til at rein i større grad trekker ned i skogen og på dyrket jordbruksland.

– Dette har vi erfaring med fra andre reinbeiteområder også dersom rein blir forstyrret i sine naturlige årstidsforflytninger. Endret beitemønster bidrar til nye utfordringer for reindrifta ved gjeting av flokkene, forklarer Belbo i notatet.

Jåma sier at dette har med reindriftens eksistens å gjøre.

– For å ha reindrift på Fosen er vi avhengige av alle de årtidsbeitene vi har. Vi kan ikke ta bort et vinterbeiteområde og fortsatt tro at det er bærekraftig, påpeker Jåma.

Korte nyheter

  • Offisiell åpning av Giellavahkku 2025

    I år er den offisielle åpninga av samisk språkuke, Giellavahkku 2025, lagt til Nesseby.

    Giellavahkku er et initiativ fra Sametinget på norsk side.

    Åpningsarrangementet finner sted på Nesseby oppvekstsenter i dag kl. 14:00. Der blir det taler fra ordfører og Sametinget, og konsert med Emil Karlsen.

    Målet med språkuka er å løfte statusen til de samiske språkene, og øke kunnskap om samiske språk og kultur i hele samfunnet.

    Private og offentlige institusjoner, næringsliv, organisasjoner og andre aktører inviteres til å synliggjøre samiske språk denne uka.

    Resten av uka arrangeres det ulike arrangementer rundt om i Sápmi.

    Diagram, Solstrålediagram
    Foto: Sámediggi
  • Nordlendinger blant de mest ansvarlige på vinterdekk

    Bare 1,6 prosent av bilistene i Nordland kjører med piggfrie vinterdekk hele året, viser en fersk undersøkelse for Tryg Forsikring. Det er blant de laveste tallene i landet.

    Tallene kommer fram i en landsomfattende spørreundersøkelse gjennomført av YouGov.

    Til sammen oppgir 18 prosent av norske bilister at de bruker piggfrie vinterdekk hele året – til tross for at det kan gi dårligere veigrep og økt ulykkesrisiko.

    – Vinterdekk som brukes om sommeren slites raskere, og gummien svekkes. Det kan gjøre dekket langt dårligere på snø og is, sier Lise Norstrøm, fagsjef i Tryg, i en pressemelding.

    Fra 16. oktober er det lov å bruke piggdekk i Nordland.

    Grå bil med vinterdekk
    Foto: Shutterstock - Tryg Forsikring
  • Ulovlig laksefiske fortsatt utbredt – Nord-Norge topper statistikken

    Ulovlig laksefiske er fortsatt et omfattende problem i Norge.

    Det opplyser Miljødirektoratet i en pressemelding.

    Så langt i 2025 har Statens naturoppsyn registrert 226 brudd på fiskereglene.

    Det er nesten like mange som i hele 2024.

    Nord-Norge er hardest rammet, med 126 av sakene.

    – Ulovlig laksefiske er miljøkriminalitet mot våre felles verdier. Villaksbestandene våre er på et kritisk lavt nivå, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen i pressemeldingen.

    Det ulovlige fisket skjer både i elver og innsjøer, men det er særlig garnfiske i sjø som bekymrer myndighetene.

    I Moskenes i Nordland ble det nylig beslaglagt 350 meter garn i et vassdrag der all fiske er forbudt.

    – Det er et sørgelig eksempel på miljøkriminalitet som bokstavelig talt kan utslette en hel bestand, sier Morten Kjørstad, avdelingsdirektør i Statens naturoppsyn.

    Villaksen er klassifisert som «nær truet», og 2024 ble et rekordsvakt år for innsiget av laks til norske vassdrag.

    Ifølge Miljødirektoratet kan ulovlig fiske føre til strengere regler og forlenget fiskeforbud i utsatte områder.

    Oppsynsarbeidet fortsetter utover høsten.

    Fiskegarn trekkes opp av vannet
    Foto: Statens naturoppsyn