Uansett hvor digg sola kan kjennes på kroppen, kan den også skade huden. Det vet de fleste – men ikke alle tar det skikkelig på alvor, skal vi tro ekspertene vi har pratet med.
De hører ofte misforståelser og myter om sol og soling, og gir nå en innføring i hva som stemmer og ikke.
Miray Al-Mustafa
- Hudlege i Aleris.
- Utdannet lege med hudspesialisering fra Rikshospitalet/Oslo universitetssykehus og Førde sentralsjukehus.
Marianne Fjørtoft
- Medeier og fagsjef Cosmedica AS, et norsk selskap som står bak Elixir Cosmeceuticals.
- Utdannet hudpleier ved Den franske kosmetologskole.
«Du trenger ikke solkrem når det er overskyet»
Er du over snittet opptatt av hudpleie, har du fått med deg det heteste tipset fra fageksperter og skjønnhetsinfluencere. Bruk solfaktor. Hver dag. Hele året.
Selv om mange har forsøkt å knuse myten om at solkrem kun trengs når du aktivt går inn for å sole deg, er det fortsatt mange som misforstår, sier Miray Al-Mustafa:
– Det er en vanlig misforståelse at man kun har på solkrem når man er ute i sola.
Det sola sender fra seg er ultrafiolette stråler. Men hva er forskjellen på UVA og UVB?
En veldig forenklet huskeregel er at a står for aldring og b står for brent.
Når det er overskyet, er det svært lav risiko for solforbrenning.
– UVB-strålene blir mindre skadelig og fremmer ikke i like stor grad solforbrenning når det er overskyet, sier Marianne Fjørtoft.
Du trenger altså ikke solkrem for å unngå å bli rød som en hummer. Men UVA-strålene skader på annet vis. De trenger gjennom både skyer og regn, går dypere inn i huden og fremmer aldring og hudkreft. Ifølge Fjørtoft er de like skadelige når det er overskyet.
Bruker du solfaktor i ansiktet hver dag?
«Solkrem er unødvendig om du skal sitte inne eller i bil»
Skal du på bilferie? Kanskje jobber du i sommer, og sitter ved vinduet på kontoret og myser mot sola som titter inn?
Da blir du ikke utsatt for solas UVB-stråler. Men akkurat som med skyer og regn, penetrerer UVA-strålene vinduet. Hvor utsatt du blir, avhenger av type vindu, forklarer Fjørtoft:
– Frontvindu på bil har bedre UV-beskyttelse enn sidevindu. Det anbefales å bruke solbeskyttelse om du sitter mye foran vindu i løpet av en dag.
En amerikansk budbilsjåfør er et levende bevis. Mannen ble presentert i en studie publisert i The New England Journal of Medicine.
I løpet av 28 år langs veiene, hadde ansiktet blitt veldig asymmetrisk. Den venstre halvdelen var betydelig mer rynkete, tykk og slapp.
Kliniske undersøkelser og hudanalyser viste alvorlige UV-skader i halve ansiktet. Du kan se selv:
Mannen var 69 år på dette bildet.
Foto: The New England Journal of MedicineHadde mannen brukt solfaktor? Nei.
«Du blir fortere brun uten solkrem»
Planer om å få den freshe, gylne brunfargen i sommer? Uansett hvor utålmodig du måtte være, gjør du deg selv en stor bjørnetjeneste om du dropper solkremen, understreker Fjørtoft:
– Du blir fortere brent uten solfaktor.
Brunfargen kommer gradvis når du blir eksponert for sol.
– Når hudcellene blir utsatt for solstråler, gir de beskjed til melanocyttene, fargestoffet i huden, om å beskytte huden ved å produsere mer farge. Jo mer sollys vi får over tid, dess mer fargestoff blir produsert. Brunfargen er et resultatet av at huden beskytter seg mot skader.
Kanskje har du opplevd at den første dagen på sydenferie ikke har gjort deg brun, men rosa eller rød?
– Hudcellene har ikke fått tid til å produsere nok fargestoff til å beskytte oss mot sola, forklarer Fjørtoft.
Det er ikke bare når været er som dette at du trenger solfaktor, minner Marianne Fjørtoft oss om.
«Det er bra å ta solarium for å gjøre huden klar for sommersola»
Nok en vanlig misforståelse, ifølge Miray Al-Mustafa.
– Under ingen omstendighet er det nødvendig å bruke solarium. Eneste måte man gjør huden klar for sommersola, er å ha solkrem, solbriller, hatt eller caps, og gjerne litt skygge, fastslår hun.
Selv om du ikke er blitt brent, er brunfargen et tegn på DNA-skade.
– Det betyr dårligere kvalitet på huden, rynker, skjøre kar i huden, pigmentflekker og økt risiko for hudkreft, sier hudlegen.
Tar du solarium?
«Å ta solarium er ikke så helseskadelig. Hvis det virkelig var det, hadde solarium vært ulovlig i Norge»
– Det er ikke ulovlig å røyke, men det er fremdeles helseskadelig. Det foreligger ingen tvil om hvor skadelig solariebruk er, sier Al-Mustafa.
En studie fra Universitetet i Oslo slår fast dette. Forskere fulgte 141.000 norske kvinner i snitt i 14 år. De som hadde solt seg i solarium mer enn 30 ganger, hadde over 30 prosent økt risiko for føflekkreft.
– Det kan også øke risikoen for å utvikle andre typer hudkreft, sier Al-Mustafa.
«Folk uten føflekker får ikke føflekkreft»
– Det er dessverre ikke riktig, sier Al-Mustafa.
Noen av oss har mange føflekker, andre har særs få.
– 3 prosent av tilfeller med føflekkreft er det vi kaller «melanomas of unknown primary». Det vil si føflekkreft funnet etter spredning. Man kjenner ikke til hvor de startet på kroppen, sier hudlegen.
Føflekkreft kan oppstå i negler, øynene og slimhinner. Dessuten kan de være uten pigment, og dermed vanskelig å se.
«Du tåler sola bedre med betakaroten»
Betakaroten er gule og røde fargestoff som finnes i mange planter. Det kan omdannes til vitamin A i kroppen, og brukes i kosttilskudd. Disse markedsføres med at de gjør deg brun fra innsiden, gir dyp og varig brunfarge og opprettholder sunn hud.
– Siden betakaroten er forstadier til vitamin A, vil det være med på å styrke immunforsvaret. Men det vil ikke beskytte mot solskader, sier Fjørtoft.
Gulrøtter, søtpotet, brokkoli, spinat og papaya er spesielt rike på betakaroten. Miray Al-Mustafa bekrefter at stoffet beskytter mot solforbrenning, men anbefaler et variert og sunt kosthold fremfor tilskudd.
– Å ta betakarotentilskudd i perioder for å bli mer gyllen i huden, er uansett bedre enn å sole seg, legger hun til.
Amerikanske forskere kom nylig med en sterk anbefaling til folk som røyker eller er syke om ikke å ta betakaroten. De gikk gjennom flere studier, og fant ut at betakaroten øker lungekreftrisikoen og gjøre syke sykere.
«Det er bare når du blir brent at huden får skader»
Det å være for mye i sola vil på sikt fremme skader i huden – uansett hvor flink du er til å unngå solforbrenning. Det sier Marianne Fjørtoft. Her gjelder det å tenke langsiktig:
– De fleste solskader synes ikke før vi blir eldre. Hudceller husker alle skader, og det forplanter seg over tid. Det er derfor mange opplever at de plutselig får pigmentendringer, sprengte blodkar, rynker eller grovere og mindre elastisk hud.
Er du en av dem som har vært for slurvete og lite opplyst om solskader? Det er bedre å få gode rutiner nå enn aldri, oppmuntrer Fjørtoft:
– På samme måte som at det aldri er for sent å begynne å trene, er det aldri for sent å bedre solvanene.
Ut og kjøpe solkrem? Gjerne les denne først:
