Det var i den aller minste føflekken at legen fant kreft. – Det var et lite sjokk!

Sandra Pedersen (21) fra Hommersåk utenfor Sandnes i Rogaland har rødt hår og lys hud, det man gjerne kaller hudtype 1. Hun blir lett solbrent og har alltid vært forsiktig i sollyset.

– Jeg har vært veldig klar over det hele livet, har alltid gått med solkrem med høy faktor, jeg har aldri ligget og solt meg, og alltid visst at jeg ikke kan bli brun, forteller hun til NRK.

I sommerferiene har familien likevel oppsøkt sol og varme i Hellas, nesten hvert eneste år. Det gjorde de også i 2019.

I løpet av sommeren hadde Sandra, som da var 19 år gammel, irritert seg over noen store føflekker hun ikke likte utseendet på.

– De var i veien og klødde litt og sånn.

Hun visste at moren hadde fjernet mange føflekker, og bestemte seg for å gå til legen for å få fjernet noen selv.

– Fjerner føflekker hver eneste dag

Fra påske og spesielt i mai måned kommer mange til en sjekk hos hudlege Xiaotong Li ved Volvat på Majorstuen i Oslo.

– Flere kampanjer og medieoppslag gjør folk oppmerksomme, tror han. I tillegg til at det er da man begynner å kle av seg.

Xiaotong Li forteller at han har 5–6 pasienter hver eneste dag som ønsker å sjekke- eller fjerne føflekker.

– Enten fordi de plager pasienten, eller fordi vi er usikre på om det kan være noe sykdom i dem.

Se hvordan sjekken foregår, i videoen under:

Sjekk fra topp til tå

Hos hudlegen er det vanlig å sjekke huden på hele kroppen, selv om man bare kommer inn med én mistenkelig flekk.

– Da sjekker jeg hele baksiden, fremsiden, vi ser mellom tærne og mellom fingrene.

Xiaotong Li bruker et dermatoskop for å se i dybden av hudlagene. Han undersøker størrelsen på føflekken, fargenyanser og grensen mellom den friske huden og føflekken. Også fasong og høyde kan ha noe å si.

– For melanom er tykkelse avgjørende for prognose. Jo tynnere, jo bedre. Vi teller fra 0,1 mm, og hver 0,1 mm teller.

Han forteller at for hver måned som går så kan et melanom vokse seg tykkere.

– Jo tynnere melanom jo mindre område av huden rundt må du fjerne, og ved de alle tynneste tilfellene er det som regel ikke mistanke om spredning. Selv om det utvikler seg veldig ulikt fra person til person er det generelt sett mye lettere å behandle og mye bedre prognoser hvis man kommer tidlig.

Det hender relativt ofte at han finner «snille typer» av hudkreft, men melanom er mer sjeldent.

– Det ser jeg kanskje én gang i måneden.

Stoppet opp ved bitte liten flekk

I Hommersåk bestilte Sandra Pedersen time til fastlegen for å fjerne noen føflekker etter sommeren 2019.

Hun viste ham de store og irriterende flekkene hun selv hadde bitt seg merke i. Dem så han raskt over, isteden stoppet han opp ved en bitte liten flekk på leggen som han mente så farlig ut.

– Den hadde jeg ikke lagt merke til engang, husker Sandra.

Flekken var liten, men likevel bitte litt mørkere enn de andre som var å finne på huden hennes.

Legen fjernet flekken og sendte den til videre analyse. Det gikk bortimot en måned før hun fikk noen tilbakemelding på undersøkelsen. Da hadde Sandra helt glemt flekken og at det kunne være noe gærent med det legen hadde funnet.

Norge i verdenstoppen

Norge er et av landene i verden som har mest føflekkreft. De fleste tilfellene har sammenheng med UV-stråling fra sol og solarium, skriver Kreftforeningen på sine sider.

Økningen har vært dramatisk fra 1950-tallet. Da var det 50–60 tilfeller av melanom i året, i 2010 var det 1518, og i 2021 drøyt 2400 tilfeller.

– Det kan virke som et paradoks at så mange her i solfattige Norge får denne kreftformen. Men nettopp fordi det er få soldager i Norge, kan det gjøre at vi blir ekstra solhungrige og får for mye sol på kort tid, sier Ingrid Stenstadvold Ross, generalsekretær i Kreftforeningen.

Selv om det er mange tilfeller av melanom også i resten av Skandinavia, er det bare i Norge vi topper statistikken over dødsfall.

I fjor døde 295 personer av melanom, viser tall fra Kreftregisteret.

Dødeligheten av melanom i Norge er mer enn 40 prosent høyere enn i de andre nordiske landene, viser tall fra Kreftregisteret og Nordcan. Bare i New Zealand dør flere av føflekkreft, enn i Norge.

Men det er noen lyspunkt, forteller Stenstadvold Ross. Flere pasienter som har melanom med spredning overlever, sammenlignet med tidligere.

– Tilgangen på immunterapi er trolig den viktigste årsaken til dette. Rundt årtusenskiftet lå overlevelsen på rundt 15 prosent for melanom med spredning. Nå overlever mer enn halvparten. Dette er en utvikling uten sidestykke når det gjelder kreft med spredning.

Spredde seg til hjernen

Årsaken til at det dør mange av melanom i Norge, er at det oppdages for seint, opplyser Kreftforeningen.

Blogger og influenser Kristiane Aateigen la i midten av mai ut en post i sosiale medier der hun oppfordrer sine følgere til å være forsiktige i sola, og til å sjekke føflekkene sine jevnlig.

Hun skriver på Facebook-siden «Slemmehelse» at «det skal liksom en historie fra en jente som holder på å dø av kreft til før jeg bestiller de viktige timene».

Jenta hun viser til er 26 år gamle Camilla Olstad Hansen.

I oktober i fjor delte hun en post på Instagram der hun fortalte at føflekkreften hadde spredd seg til hjernen og nakken i løpet av et snaut år.

Etter omfattende inngrep og behandling døde Hansen 6. mai i år.

Venner og familie har merket den siste posten hennes på Instagram med #Kreftforeningen og #Bruksolkrem.

Flest over 50 år

Det er relativt sjeldent å få melanom som ung, risikoen stiger med alderen.

– De fleste som får melanom er over 50 år, men dette er også den nest vanligste kreftformen i aldersgruppen 25–50 år, forteller Stenstadvold Ross i Kreftforeningen.

For dem mellom 10 og 20 år er det i gjennomsnitt under fem tilfeller av melanom hvert år.

I 2019 viser Kreftregisteret at det kun var to stykk under 20 år som fikk påvist melanom.

Ble del av sjelden statistikk

Når legen ringer Sandra Pedersen høsten 2019, har det gått om lag en måned siden forrige besøk, og stingene på leggen er borte.

– Legen forteller at det er funnet melanom i føflekken. Jeg ble litt sjokka!

Sandra forteller at hun rekker å bli litt redd for om det kan ha spredd seg videre.

Legen forteller at det er i et tidlig stadium, men for å være sikker sendes Sandra til et kirurgisk inngrep ved Stavanger Universitetssykehus for å fjerne en større del av huden på leggen. Det ender i elleve sting som sys i desember 2019.

I tillegg til operasjonen blir hun sendt til hudlege for å sjekke de andre føflekkene nøye. Også lymfeknuter på hele kroppen gjennomgås for å forsikre seg om at kroppen ikke er i beredskap for kreft andre steder.

Huden som fjernes på leggen viser ingen tegn til kreft, legene sier det er bra det ble funnet såpass tidlig.

Sandra kjenner seg veldig heldig.

– Jeg er veldig glad for at jeg dro og sjekket og fikk fjernet noe. Hadde jeg venta noen år, kanskje dratt på noen ferieturer til, så kunne det jo ha utvikla seg til å bli noe verre.

Kan forebygge med gode solvaner tidlig

Fortsatt bruker 1 av 5 unge solarium. Det viser Ungdomsundersøkelsen 2022, gjennomført av Respons, for Kreftforeningen.

Halvparten av dem som tok solarium var under 18 år første gang, og 15 prosent var under 15 år.

I undersøkelsen svarer 46 prosent av de unge at de tror solariebruk øker risiko for kreft. Til sammenligning tror 20 prosent at de tror utesol øker risiko for kreft.

Selv om det ikke er vanlig å få føflekkreft som ung, kan vanene vi har påvirke hvordan huden utvikler seg senere i livet, opplyser Kreftforeningen.

– UV-stråler fra sol eller solarium kan gjøre stor skade på cellene våre, fordi de kan ødelegge arvestoffet vårt (DNA-et) helt inne i cellekjernen. Hvis vi blir solbrent mange ganger over tid så kan skadede celler bli til kreftceller. Og noen ganger til kreft, sier Ingrid Stenstadvold Ross i Kreftforeningen.

En «solskinnshistorie»

– Alle tenker at: «Det skjer ikke meg». Det gjorde jeg og, forteller Sandra Pedersen i Rogaland.

Rundt et langt arr på innsiden av venstre legg, har hun nå tatovert en stor sol. Den skal minne henne, og alle som ser den, på at det er unødvendig å ta sjanser i sola.

– Hvis noen spør hva den betyr, så kan jeg fortelle om det jeg opplevde. Da har jeg sikret at en person til husker på at man må sjekke seg og følge med.

Hun vet at risikoen for å få det igjen er noe større om du først har hatt det. Det har hun i bakhodet til enhver tid. Hun følger med på UV-indeksen hver eneste dag, og passer på å beskytte seg når sola er spesielt sterk.

21-åringen sier at hun ikke er redd for sol, men det har gjort henne mer forsiktig.

– Jeg ser på det som en solskinnshistorie.