Du har kanskje fått det opp i feeden din på TikTok eller Instagram: Advarslene mot «å putte hormoner i kroppen».
De kommer gjerne fra helt vanlige folk og influencere som deler sine erfaringer.
Budskapet er enkelt. Vær naturlig! Dropp p-pillene, p-staven, spiralen eller hva enn du bruker som hormonell prevensjon. Oppdag hvor mye bedre du får det.
Selv eksperter kan bli usikre, sier gynekologspesialist i Sex og samfunn, Siri Kløkstad. Hun forteller om da hun så en amerikansk film som var kritisk til hormonell prevensjon.
– Den fikk selv meg til nesten å tvile på om prevensjon er bra. Jeg kom til fornuften igjen etterpå. Det er alltid noen som skal så tvil om prevensjon. Men når vi leser forskning gjort av leger som ønsker det aller beste for kvinnehelse, finner vi ikke igjen denne skremselspropagandaen, sier hun.
At unge påvirkes av påstandene, kan hun lett forstå. Hun ber alle ta et steg tilbake og spørre seg: Hvem er det egentlig som står bak dette budskapet?
Gynekologspesialist Kristin Offerdal sier mange myter florerer.
– Det nyeste nå, er influencere og andre som sier det er feil å stå på hormoner – at det er ikke godt for kroppen. Det er det største tullet.
Men noen har en sterk mistanke om at prevensjonen faktisk skaper problemer for dem.
Blir du påvirket av innhold om prevensjon i sosiale medier?
Kathrina (20) ønsket kontroll over hormonene
Kathrina Sivertsen begynte på gestagenpiller da hun var 16.
Året etter byttet hun til p-stav, som inneholder det samme virkestoffet. P-staven varer i tre år. Da det nærmet seg tiden for å sette inn en ny, følte hun på et stort behov for å teste en periode uten.
– Jeg følte hormonene mine var ustabile. Jeg hadde veldig problem med akne, og følte jeg mistet kontroll over egne hormoner.
I tillegg fortsatte hun å ha mensen. Hun hadde håpet på å slippe. Valget falt på å teste et liv uten hormonell prevensjon.
– Jeg var usikker på hvordan kroppen ville reagere, og om jeg skulle få angst for å bli gravid. Jeg måtte være forsiktig. I starten måtte jeg lære kroppen å kjenne på nytt. Det var skummelt og spennende. Som at jeg utførte et eksperiment på egen kropp.
Mindre kviser – mer smerter
Cirka et halvår har gått. Kathrina føler seg mer energisk.
– Og aknen har nesten forsvunnet, forteller 20-åringen, og legger til at hun jevnt over føler seg i bedre humør.
Om det har en sammenheng med livet uten hormonell prevensjon, vet hun ikke sikkert.
– Så er det noe negativt: Jeg har mer menssmerter uten prevensjon.
Enn så lenge skal hun ikke begynne på igjen. Hennes store håp er at det snart kommer flere alternativer for menn enn kondom og sterilisering.
– Jenter har press på å bruke prevensjon. Jeg synes det er helt forferdelig faktisk.
Maya (28) opplevde at en sky forsvant
Maya Asheim Breidablik var 16 da hun startet på kombinasjonspiller – altså det vi kaller p-piller. Valget var enkelt: Hun visste ikke om andre alternativer. Og det var billig.
Men etter 10 år tok hun sin siste p-pille.
– Jeg hadde aldri hatt mine egne hormoner i kroppen uten påvirkning av prevensjonsmidler, sier 28-åringen.
Hvordan ville kroppen føles uten? Maya var skikkelig nysgjerrig. I løpet av de ti årene hadde hun for eksempel hatt liten sexlyst og slitt psykisk.
– Jeg skjønte ikke helt da folk sa «vi har sex hele tiden». Jeg gikk flere perioder og lurte på om jeg var aseksuell.
I desember 2021 droppet hun p-pillene, rett og slett for å finne ut hvordan livet er uten. I dag forteller hun at noe forandret seg ganske raskt:
– Det var litt som om en sky forsvant. Det tok vekk et lag av mental sperre, så det var veldig deilig.
Hun er overbevist om at pillestoppen er årsaken til det som skjedde med psyken og samlivet med kjæresten. Det ble bedre, sier hun:
– Jeg har hatt et dårlig år, men ikke like ille som det forrige. Og det tror jeg er på grunn av p-pillene.
Hun er rimelig sikker på at hun aldri skal gå tilbake til hormonell prevensjon.
Kjersti (20) fikk det ikke bedre uten prevensjon
Kjersti Knotten begynte i desember 2020 med p-stav fordi hun hadde kraftige mensblødninger.
– Blødningene gjorde meg veldig sliten og utmattet og ga meg jernmangel.
Med p-stav hadde ikke Kjersti mensen. Hun var lettet! Samtidig begynte hun å føle seg mer og mer nedstemt. Hun hadde jo vært sliten før, men dette var annerledes.
– Jeg var nysgjerrig på om det var p-staven eller noe annet som gjorde at jeg kjente på en depresjon.
Hun nærmet seg 20 år og var i et forhold. Å droppe hormonell prevensjon var nokså upraktisk. Men slik ble det i november 2021.
Og nå har Kjersti konkludert:
– Det var ikke p-staven som hadde gjort meg deprimert.
Satte inn p-stav igjen
Kjersti opplevde noen negative endringer uten prevensjon. Hun hadde hatt litt akne fra før, men nå ble utbruddene verre.
– Til å være en som investerer ganske mye i hudpleieprodukter, var det en knekk. Og så fikk jeg jo mensen igjen. Jeg synes det er nasty å styre med. I tillegg kunne jeg ikke skylde på p-staven for det som plaget meg mentalt.
Etter om lag tre måneder satte hun inn p-stav igjen.
– Det er samtaler med psykolog som hjelper meg nå – ikke det å fjerne en p-stav. Jeg er kvitt den bekymringen, sier 20-åringen.
Hun er glad hun igjen slipper mensen. Den virkningen av p-staven er nokså vanlig, men ikke alle venninnene til Kjersti opplever det, forteller hun. Det bekrefter for henne at alle kropper er ulike.
Hun råder alle til å lytte mer til fagfolk enn på tilfeldige Tiktok-brukere.
Ulike kropper – ulike reaksjoner på prevensjon
Gynekologspesialist Kristin Offerdal forklarer vi har kjønnshormoner i kroppen fra pubertet til overgangsalder. Hun sier hormonell prevensjon ikke gir deg dobbelt opp med hormoner, men at det er mer riktig å si at du bytter ut dine naturlige hormoner med kunstige.
– Kroppen får en jevn dose av de samme hormonene, slik at vi ikke får den syklusen normale hormoner lager.
Det samme sier flere eksperter NRK har snakket med, deriblant gynekolog Siri Kløkstad.
Hvorfor er noen likevel veldig sikre på at de kunstige hormonene er dårlige for dem?
– Det er helt klart noen som vil oppleve å få negative effekter av hormonell prevensjon, særlig i starten, sier Kløkstad.
Blødningsforstyrrelser er blant det vanligste til å begynne med.
– Av andre ting er det påvirkning av humøret, kviser, redusert sexlyst, fett hår og tørre slimhinner. Hos de aller fleste går det over i løpet av tre-fire måneder, men ikke hos alle.
På samme måte er det mange som får det bedre med hormonell prevensjon, forklarer Kløkstad:
– De fleste som bruker et hormonelt prevensjonsmiddel får mindre blødninger og mindre smerter. Noen opplever å få mindre kviser. Eller mindre humørsvingninger, for eksempel de som har PMS eller PMDD.
Noen prevensjonsmidler inneholder en kombinasjon av hormoner. Andre ett hormon.
– Kvinner reagerer veldig ulikt på de forskjellige typene som finnes. Om man får kviser eller blødningsforstyrrelser eller andre problemer, vil en med fagkunnskap kunne finne en annen type prevensjon som passer bedre, sier Offerdal.