Sliter med å behandle pedofile: Nå skal ny modell prøves i Norge

En overgrepstiltalt trønder begikk nye overgrep mens han gikk i terapi. En terapiform som andre overgripere har fått skal ha ført til flere tilbakefall. Hvordan skal pedofile overgripere slutte å forgripe seg?

Nettsurfer på jakt

SEKSUELLE OVERGREP: En mann fra Trøndelag er tiltalt for en rekke seksuelle overgrep av barn både fysisk og på nett. Han har gått i terapi, men det fikk ikke slutt på overgrepene. Bildet er tatt i forbindelse med en annen artikkel om overgrep på nett.

Foto: Bent Lindsetmo / NRK

En trønder i 40-årene har vært dømt for overgrep tre ganger før. Han har fått diagnosen pedofil.

I fire år betalte han selv for behandling hos en sexolog, familieterapeut og prest. Målet var å slutte med overgrep.

Men etter at han forlot sine månedlige dobbelttimer, låste han seg inn i leiligheten sin og fortsatte å forgripe seg på barn.

Den psykodynamiske behandlingen var mislykket når det gjaldt å hindre nye overgrep.

Nå risikerer mannen forvaring i 15 år for seksuelle overgrep mot over 40 barn.

I mange år har overgrepsdømte i flere land, deriblant Norge, fått en annen type terapi. «Core sex offender treatment programme (SOTP)» er en form for kognitiv atferdsterapi.

Men heller ikke den terapiformen har lyktes i å motvirke tilbakefall.

Britisk forskning viser nemlig at dømte overgripere som hadde fått behandlingen begikk flere nye overgrep enn de som ikke hadde fått den.

– Fikk sjokk

– Jeg ville ikke tro at jeg hadde vært med på den type behandling. Det var veldig ubehagelig.

Det sier psykologspesialist Svein Øverland om hvordan han reagerte på den britiske forskningen.

Som rådgiver ved forvaringsavdelinga i Trondheim fengsel har han jobbet opp mot mange av dem som er dømt for seksuelle overgrep mot barn.

– Jeg reagerte defensivt på studien. Jeg tenkte at det måtte være noe galt med forskningsdesignet. Men jeg kom meg etter sjokket og gikk i meg selv. Vi måtte gjøre ting annerledes, sier Øverland.

Mislykket behandling av pedofile overgripere var tema under rettssaken mot trønderen.

I rapporten til de rettsoppnevnte sakkyndige står blant annet dette:

«Flere innfallsvinkler/former for behandling har vært prøvd overfor seksualovergripere. Det foreligger ikke empiri for at noen av metodene har særlig effekt når det kommer til å redusere tilbakefallsrisiko. Tvert imot har en stor studie (...) vist at det kan være større tilbakefallsrisiko ved behandling enn uten».

– Du kan vite at du er pedofil, men likevel begå overgrep

Den tiltalte lot være å fortelle terapeuten sin, Knut Hermstad, om de stadige seksuelle overgrepene.

Hermstad ga psykodynamisk behandling til ham. Enkelt forklart er målet at innsikt skal føre til endring. Terapeut og pasient snakker for eksempel om barndom.

Hermstad har hatt seksuelle overgrep som fagfelt i 30 år. Ifølge ham er de færreste barneovergripere pedofile.

– Men de som er pedofile er de vanskeligste å behandle, sier han.

Portrettbilde av Knut Hermstad

ÅPEN FOR Å FORTSETTE: Knut Hermstad er åpen for å fortsette behandlingen av mannen, men kun som en del av et behandlingsløp.

Foto: Kirsti Kringstad / NRK

Svein Øverland sier på generelt grunnlag at psykodynamisk terapi ikke er nok i behandlingen av pedofile:

– Vi som jobber med utgangspunkt i kognitiv atferdsterapi mener at innsikt er bra – men ikke nok. Du kan vite at du er pedofil, men likevel begå overgrep.

Kognitiv atferdsterapi tar ikke stilling til årsaker. De med seksuelle preferanser for barn skal lære verktøy som hindrer nye overgrep. Øverland påpeker at det er mange former for kognitiv atferdsterapi.

– Selv om SOTP ikke fungerte, kan noe annet fungere.

Nytt tilbud for overgrepsdømte

Derfor skal norske fengsler i gang med «Good life». Det er en ny form for kognitiv atferdsterapi. I Storbritannia er modellen allerede i bruk.

– Modellen er langt mer individuell. Vi skal gå inn i den enkeltes kjerne. SOTP skjøt med hagle, sier Øverland.

Psykologspesialist Svein Øverland

NY TERAPIFORM: Svein Øverland har tro på Good life, den nye terapiformen som snart rulles ut i flere norske fengsler.

Foto: Privat

Good life handler ikke bare om hva overgripere skal slutte med, men også hva de skal gjøre mer av. Å finne den enkeltes verdier er viktig. Øverland gir et eksempel:

– Jeg hadde en pasient som forgrep seg på barn og unge på nett for å få makt. Makt var en viktig verdi for ham. Men det å bli tatt innebærer å miste all makt. Derfor måtte han lære å få makt på andre måter.

Ifølge Øverland er det blitt færre psykologer med relevant bakgrunn som har stått for SOTP-behandlingen.

– I løpet av årene er det blitt stadig mer vanlig at betjenter med korte videreutdanninger innen avgrensede områder har gitt behandlingen.

Nå skal psykologer ansettes for å jobbe med Good life ved flere fengsler i Norge. Nylig ble den første ansatt, i Trondheim ved St. Olavs hospital avdeling Brøset.

Også Knut Hermstad er opptatt av at terapeuter bør være kvalifiserte. Han viser til en annen britisk studie. Den skal snart publiseres.

– De som har fått behandling av kvalifiserte psykologer har lavere tilbakefall enn både ubehandlede og de som er blitt behandlet innenfor tradisjonell programvirksomhet.

Overgrepstiltalt er åpen for forvaring

Aktor i overgrepssaken, Kaia Strandjord, la ned påstand om forvaring i 15 år og minstetid på 10 år. Forvaring skal særlig legge vekt på atferdsendring og behandling.

Derfor er den tiltalte trønderen åpen for forvaring.

De sakkyndige i saken har forslag til terapiform:

«I dette tilfellet vil det være verdt å prøve kognitiv atferdsterapi», står det i rapporten.

Tiltaltes forsvarer, Kolbjørn Lium, mener minstetiden må settes langt lavere enn 10 år.

– Han er motivert til behandling. Han ønsker endring. Behandlingen har ikke vært vellykket tidligere, av mange årsaker. Dobbelttime én gang i måneden er for lite. Han har ikke fortalt alt til behandleren – det ligger sakens natur. Forteller han alt, må behandler reagere. Nå som alt er brakt frem i lyset vil han i langt større grad lykkes, sa Lium i prosedyren sin.

Dommen faller tirsdag 12. november.

Portrettblde av Oksana Flåan

SAKKYNDIG: Psykiater Oksana Flåan var rettsoppnevnt sakkyndig i rettssaken mot den overgrepstiltalte mannen. Hun skrev rapporten med professor Kirsten Rasmussen.

Foto: Kirsti Kringstad / NRK