Villaksen kan dø ut – slik skal den reddes

Innsiget av villaks er halvert siden 80-tallet og kvaliteten har blitt dårligere. Nå legger regjeringen fram en rekke tiltak for å redde villaksen.

Sebastian Hauge Andersen tok en laks på 20,5 kg i Stjørdalselva 22. aug.

STOR OG FIN, MEN FÅ: Denne villaksen ble tatt i Stjørdal i sommer. Men det har blitt færre av denne type laks.

Foto: Privat

Situasjonen for villaksbestanden er alvorlig.

Det sa klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn på dagens pressekonferanse som omhandlet villaksbestanden i landet.

Villaksen er nå på rødlisten over dyrearter som kan dø ut, og derfor ønsker regjeringen å innføre en rekke tiltak for å redde den.

En av fiendene kommer fra Stillehavet.

Investerer i Finnmark

Sveinung Rotevatn

LA FRAM TILTAK: Klima- og miljøminister la fredag fram en rekke forslag for å redde villaksen i Norge.

Foto: Torstein Bøe / NTB

Pukkellaksen har i større og større omfang kommet inn i norske vassdrag fra Russland.

Problemet er størst i Øst-Finnmark der laksetypen kommer inn og tar plassen til villaksen. I tillegg gyter den, noe som Rotevatn ser på som et stort problem.

– Hvis vi ikke stopper den nå, vil det bli krevende.

Derfor bevilger regjeringen blant annet over 15 millioner kroner til flyteristfeller i 15 prioriterte vassdrag i Øst-Finnmark. Slik kan de stoppe både pukkellaks og rømt oppdrettslaks.

Rotevatn mener dette er et nødvendig tiltak, for man ser at pukkellaksen også har flyttet seg lenger sør i landet.

– Det er registrert pukkellaks i alle fylker, og den går sørover. Det viser at det er viktig å hindre at pukkellaksen får komme inn i landet, gyte og spre seg.

Flyteristfelle

FLYTERISTFELLE: Slike feller skal utplasserer i 15 vassdrag i Øst-Finnmark for å stoppe pukkellaksen.

Foto: Havforskingsinstituttet

Vil spore oppdrettslaks

Et annet tiltak, er sporing av rømt oppdrettslaks. Over 200.000 oppdrettslaks rømmer årlig, noe Rotevatn peker på som en stor trussel mot villaksen.

Derfor foreslår regjeringen å bestille kunnskapsinnhenting om metoder for å spore og merke oppdrettslaks.

De vil også se på muligheter for å forhindre at rømt oppdrettslaks gyter.

Rotevatn la fram tiltak i tre hovedkategorier: Vannkraftregulering, lakselus og rømt oppdrettslaks. Alle punktene skal nå ut på høring.

VIL STOPPE PUKKELLAKSEN: Regjeringen bevilger 15 millioner kroner til flyteristfeller for å stoppe denne laksetypen i å spre seg i Norge.

Foto: Henrik H. Berntsen / Nina / NTB

Litt lite konkret

– Overordnet er vi glad for at regjeringen legger fram denne handlingsplanen. Den har vært etterlengtet, sier Pål Mugaas.

Han er kommunikasjonsansvarlig i Norske Lakseelver, som representerer 110 norske lakseelver fra nord til sør i landet.

Han fulgte spent med på dagens pressekonferanse.

– Det er en god del gode tiltak, men vi savner noe. Spesielt blant oppdrett, der det er mange vurderinger som skal gjøres. Det er litt lite konkret.

Vil lakselusa til livs

Mugaas støtter Rotevatns vurdering i at det haster med å redde villaksen. Han sier årets laksesesong har vært svært dårlig flere steder i landet, og at det er på tide å sette i gang konkrete tiltak.

Et av hovedproblemene han håper det jobbes ekstra med, er lakselusa.

– Vi vet at lakselusa er en stor del av problemet. Noen steder dreper den opp til femti prosent av den lille laksen som kommer ut fra elvene på våren, sier Mugaas.

Han er kritisk til at det ikke stilles krav om å bruke eksisterende teknologi til å spore rømt oppdrettslaks, siden det allerede har blitt benyttet i USA og Canada i flere tiår.

Mugaas tror likevel at det er gode muligheter for å redde villaksen.

– Sjansene er gode, men det krever at politikerne tør å stille knallharde funksjonskrav til oppdrettsindustrien. Det var veldig positivt at Rotevatn ville vurdere nullutslipp av lakselus innen 2030. Så er spørsmålet hvordan man kommer seg dit.

Pål Mugaas, Norske Lakseelver

ØNSKER MER KONKRET: Pål Mugaas er glad for at tiltaksplanen endelig kommer, men hadde ønsket seg enda flere konkrete punkter for å redde villaksen.

Foto: Norske Lakseelver

Nullutslippskravet vil trolig bety at den tradisjonelle kystoppdretten må inn i lukkede oppdrettsanlegg, skriver E24.

– For oss vil dette i grove trekk gi vårt selskap alene et ekstra investeringsbehov på 1,5 milliarder kroner, sier oppdrettsgründer Ola Braanaas i Firda Seafood Group til E24.

Betyr ikke nødvendigvis lukkede anlegg

Geir Ove Ystmark, administrerende direktør i Sjømat Norge, sier de er positive til at det kommer en handlingsplan på plass.

Vi som næring skal ta ansvar for den delen av vår virksomhet som har påvirkning på denne arten, uttaler han.

Ystmark viser til at handlingsplanen inneholder mye som bransjen allerede jobber med, og nevner sporing, utfisking og håndtering av lakselus. Han sier det også blir gjort store investeringer i teknologiutvikling.

– Bærekraftig vekst er en forutsetning for oss, og utredninger er viktige for de gir oss ny innsikt. Men vi kan ikke konkludere med at dette vil bety lukkede anlegg. Alle teknologier kommer med utfordringer og vi må kunne ivareta fiskehelse og fiskevelferd i tillegg til å håndtere lus.

Geir Ove Ystmark

SKAL TA ANSVAR: Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge lover at oppdrettsnæringa skal ta sin del av ansvaret for å bevare villaksen.

Foto: Øyvind A. Haram / Sjømat Norge

– Uaktuelt å bremse veksten

Ifølge stortingsrepresentant for Høyre, Ove Trellevik, vil det være uaktuelt å si ja til lukkede anlegg.

I en e-post til NRK skriver han at næringen skal videreutvikles, og at det er en utopi at alle anlegg langs kysten skal være lukkede innen 2030.

Han mener dette vil skape færre arbeidsplasser.

– Vi skal greie å møte fremtidens miljøkrav uten å bremse veksten i en av Norges viktigste næringer. Kyst- og fiske er vårt livsgrunnlag langs kysten. Den skal man utvikle videre, ikke avvikle, sier han.