Slik påvirker svartedauden oss fremdeles

Det var i 2006 at genetiker Jennifer Klunk satt nede i kjelleren på Museum of London. Der sorterte hun 50 esker med bein

I en av eskene lå rester etter folk som døde som følge av svartedauden. I en annen lå levninger fra folk som overlevde den samme perioden.

Dette fikk genetikeren til å lure:

Hva førte til at noen døde, mens andre overlevde den svært aggressive pesten?

Dette var starten på en stor studie, som nylig ble presentert i det anerkjente tidsskriftet Nature.

Følger i flere generasjoner

Pesten herjet i Europa, Nord-Afrika og Asia for omtrent 700 år siden. Og ifølge den nye forskningen har den kjente pandemien vært med på å forme biologien vår.

Det har forskerne funnet ut etter å ha analysert mengder av DNA.

Og ifølge resultatene, er ikke denne «arven» nødvendigvis noe å juble over.

For gener som den gang ga beskyttelse mot svartedauden, skal i dag være assosiert med økt mottakelighet for ulike sykdommer.

Dette er et funn som antyder at pandemier kan ha uventede og skadelige følger i flere generasjoner.

En av de verste

Ennå i dag er svartedauden betegnet som en av de verste og mest dødelige pandemiene i verdenshistorien.

I tett befolkede områder tok den livet av nærmere 50 prosent av innbyggerne. I verden regner man med at mellom 75–200 millioner mennesker døde som følge av pesten.

Sykdommen ble forårsaket av bakterien Yersinia pestis, og ble overført til mennesker via lopper. Man kunne dø i løpet av kun ett døgn.

Og det er denne bakterien, og dens effekt på visse gener, forskerne har studert.

Og det skal være spesielt én genvariant som peker seg ut. Den er kjent under navnet ERAP2.

ERAP2 ser nemlig ut til å ha hjulpet folk å motstå den dødelige bakterien for flere århundrer siden.

Men i dag kan den samme varianten skape trøbbel.

Den er nemlig assosiert med autoimmune sykdommer, som blant annet tarmsykdommen Chrons.

Eldgamle DNA-prøver

I den nye studien ble 500 eldgamle DNA-prøver undersøkt. Prøvene kom fra engelske og danske massegraver.

De ulike prøvene ble delt inn i tre kategorier: De som døde før, under og etter svartedauden.

Dette gjorde forskerne for å se hvordan gener som styrer immunresponsen vår, endret seg som følge av pandemien.

Etter dette konstruerte de en form for kopi av hver DNA-prøve. Kopiene ble utsatt for både pestbakterien og andre bakterier. Slik kunne de finne ut hvordan genene reagerte.

Analysene viste at immungenene i prøvene før og etter pestens herjinger, var svært ulike.

– Ny informasjon

Funnene avslører altså at noen gener må ha vært helt avgjørende for å overleve den dødelige infeksjonen, skriver forskerne.

Ytterligere analyse avslørte videre at det var én endring som utmerket seg: ERAP2-genet fungerte ikke hos dem som døde av pesten.

ERAP-genet er et protein som sørger for at vi danner bedre immunrespons mot ulike bakterier. Proteinet gjør dette ved å kutte opp bakteriene, og deretter «introdusere» dem for immuncellene våre.

Men dersom man hadde en skadet versjon av dette genet, var sjansen for å overleve svartedauden dårligere.

Ifølge den danske forskeren Simon Rasmussen, bidrar denne studien med helt ny og viktig informasjon.

– Normalt har vi i forskning kun sett på, og vært interessert i, pestens DNA – ikke i menneskets, sier han til videnskap.dk.

– Viktig med slike hypoteser

Ole Georg Moseng er professor i historie ved Universitetet i Sørøst-Norge. Han har medisinhistorie som fagfelt, og har blant annet skrevet flere bøker om pest og andre pandemier.

Han sier det er viktig at det forskes på konsekvensene av denne pesten.

– Den lynraske utviklingen innen genetikk, er noe som bringer ting framover. At vi får hypoteser som dette – om at det genetiske materialet kan endres etter dramatiske hendelser som pestepidemier faktisk er.

Moseng sier det er viktig å forstå én ting når det er snakk om svartedauden, og det er at den alene ikke sørget for å utrydde store deler av verdens befolkning. Dette har skjedd over en mye lengre periode.

– Denne pesten rammer ikke Europa i et blaff. Populasjonen i Europa synker i løpet av 150 år, da kanskje med 50 prosent. Det er på grunn av mange, gjentatte pestepidemier. Ikke bare svartedauden, sier han til NRK.

Han påpeker også at det er lite kildegrunnlag for å si hvor mange som døde under svartedauden.

En form for evolusjon

Men noen former for bevis fra svartedauden har man heldigvis. i form av DNA.

Og mest sannsynlig satte pestbakterien et såpass stort press på datidens innbyggere, at den har tvunget fram en form for evolusjon av det menneskelige genomet.

– Det er nok et ganske forventet funn. Men nå har de klart å bevise det, sier den danske forskeren Simon Rasmussen.

Og ifølge forskerne bak studien, vil trolig pandemier også ha en effekt på genene våre i framtiden.