Stor økning i single kvinner som vil ha barn i Norge

– For meg var det aldri planen å gjøre det aleine.

Anne Lie-Hetland sitter ved kjøkkenbordet i leiligheten sin i Trondheim. I starten av 2020 hadde noe begynt å endre seg for Anne.

– Jeg nærma meg 38 som er en magisk alder når det gjelder fertilitet, i hvert fall i helsevesenet.

I soverommet ved sida av ligger dattera hennes som straks er et år gammel. Hun er et resultat av en ny norsk lov og et virus som stengte ned samfunnet.

Stuereint

– Jeg kom ikke til å møte mannen i mitt liv, og få barn før jeg var 40, så lenge det var pandemi og ikke lov til å være borti andre mennesker, forteller Anne.

Et par måneder etter at nordmenn fikk beskjed om å holde seg hjemme, holde avstand og vaske hendene, blei bioteknologiloven diskutert i Stortinget.

Isolasjonen hadde fått Anne til å tenke. Tidligere hadde hun avvist venner som hadde foreslått donorbehandling i Danmark som en måte å få barn på. Men nå hadde hun vært til en privat klinikk for å ta en fertilitetssjekk.

Anne var klar da debatten i Stortinget starta.

– Da satt jeg på hjemmekontor og så livesending fra Stortinget. Jeg gråt av glede da loven gikk gjennom.

For Anne var lovendringa en bekreftelse.

– Jeg hadde nok dratt til Danmark hvis det ikke hadde blitt lov her. Men det var noe med å føle det at «nå gjør jeg ikke noe ulovlig. Nå er jeg akseptert, nå vil barnet mitt bli akseptert.» Det blei stuereint på en helt annen måte.

Klokka tikker

Timinga av loven og pandemien var en potent miks. Plutselig var det ikke lenger så lett å reise til Danmark.

På offentlige St. Olavs hospital i Trondheim, hvor det er relativt billig å få hjelp, utgjør enslige kvinner 60 prosent av de som har fått den behandlinga.

– Hvis jeg skal generalisere noe voldsomt så er det gjerne damer som har passert 30 med litt eller mye som kjenner at klokka tikker ganske høyt og ikke har en partner i sikte som de kan få barn med, sier overlege Camilla Kleveland.

Ved Rikshospitalet i Oslo har de ikke helt sikre tall på denne gruppa. Men single kvinner utgjør rundt en tredel av de som blir henvist dit for sæddonasjon.

– Vi får nok en del nå som tidligere ville ha reist til Danmark, men vi får også en del som ikke ville ha reist til utlandet – men ønsker behandling i Norge, av ulike årsaker, sier Kleveland.

Ved flere private klinikker utgjør de single kvinnene mellom halvparten og 70 prosent av de som får behandling med donorsæd. Ved Medicus står heterofile og lesbiske par for henholdsvis fem og 25 prosent av behandlingene.

Medicus har de ansatt ekstra folk. Og nå bygger de ut laboratoriene i både Oslo og Stavanger. Det må til for ta unna de alle nye pasientene som har kommet de siste åra.

Medisinsk direktør Terje Sørdal er overraska over utviklinga.

– Vi visste at det var noen, men at det blei såpass stort trøkk på single jenter som ville ha barn, det var jeg ikke klar over.

Hverdagen

I juli 2020 var Anne Lie-Hetland blant de første som fikk behandling i Norge.

Nå har dattera hennes nettopp starta i barnehagen. Og Anne har hatt sin første dag tilbake på jobben etter over et år med permisjon og fri. Framover må begge to venne seg til en ny hverdag.

– Jeg har fått et helt nytt syn på det å bli frivillig aleinemor. Jeg synes det er ei kul greie. Ikke en plan B-løsning for de som ingen vil ha.