Vi møter Rikke og Ida første gang høsten 2020. De har vært samboere i ett år. Hvor lenge de har vært kjærester er de litt mer usikre på.
Ida Haseth og Rikke Langø vil lage barn sammen. Det skal de gjøre ved å bytte egg.
Om de lykkes, vil de være blant de første i Norge til å få barn på denne måten.
I nesten to år har vi fulgt parets forsøk på å få barn, gjennom både opp- og nedturer.
Dobbeltmødrene
Drømmen om felles barn har de hatt lenge.
Om de får lov er en annen sak.
Dette er Ida sitt egg.
...men det er Rikke som skal bære det fram.
Senere er planen at Ida skal gå gravid med et egg fra Rikke.
Når to kvinner ønsker å bytte egg på denne måten, kalles det ROPA-donasjon (Receive Oocyte from PArtner).
Motivasjonen er å skape en familie og knytte sterke bånd. Og de vil gjerne stå fram med valget sitt.
«Hvorfor? Det her er det nærmeste vi kommer å lage en unge sammen. Hvorfor skal vi ikke gjøre det da?»
«Det er noe som knytter oss nærmere. Jeg tenker ikke at det blir mer mitt enn hennes inni der, og at hun er en slags surrogat for meg.»
Når Rikke og Ida begynner prosessen sommeren 2020, er eggdonasjon ennå ikke lov i Norge.
Politisk uenighet og juridiske tolkninger er blant utfordringene de møter.
Ida har et barn fra før. 10 år gamle Matheo bor sammen med dem og håper å bli storebror.
Det stilles krav til samlivsform for å gjennomføre ROPA-donasjon. Klinikken gjør intervjuer med par som ønsker slik donasjon, og kan si nei.
Ida har allerede tatt ut egg. Tre av dem er befruktet med en sæddonor fra Danmark og ligger på frys på en fertilitetsklinikk.
Nå skal syklusen til Rikke kartlegges før ett av eggene settes inn i livmora hennes. Med hormoner skal kroppen hennes lures til å tro det er hennes egen kropp som har produsert det.
Gynekolog Liv Bente Romundstad ved Spiren fertilitetsklinikk vet hvordan, men hun må vente til 1. januar 2021 før hun kan sette det inn. Det er først da det blir lovlig med ROPA-donasjon i Norge.
«Det er viktig å sette inn egget på riktig dag, både for biologien og for jussen.»
Det er ikke gratis å bli gravid på denne måten. Rikke og Ida må regne med å måtte ut med omtrent 100.000 kroner for å oppfylle drømmen.
«Det koster å være skeiv, men man får kjøpt mye på krita 😄»
Noe av det som koster er hormoner for både den ene og den andre. Nattbordet er fullt av sprøyter.
«Sosialisthjertet kjenner litt på det. Ikke alle kan bruke 100.000 på dette.»
Det tar på form og kropp. Sprøytene kan gi noe som likner PMS, smerter i underlivet og humørsvingninger.
«Hormonene er ikke lykkepiller.»
Behandlingen kunne også vært gjort billigere i det offentlige helseapparatet.
Mot ekstra kostnader har det fram til nylig vært mulig å velge egenskaper hos en donor. Alt fra stemme og utdanning - til å få se barnebilder av donoren. Rikke og Ida har bare valgt å få vite høyde, hår- og øyefarge.
Rakettene går til værs nyttårsaften 2020. Det er straks lov å bytte egg for norske kvinner.
Men det er skjær i sjøen. Samtidig som Rikke og Ida får innsettingsdato dukker det opp problemer.
Politikerne er plutselig ikke enige om hvordan loven skal tolkes. Skal dette være lov når det ikke er medisinske grunner for ikke å bære fram eget egg?
Saken må opp i Stortinget igjen.
«Uvirkelig. Vi kan ikke bryte av en medisinsk behandling som har gått i mange måneder.»
«Befruktning utenfor kroppen kan bare tilbys dersom kvinnen er befruktningsudyktig, eller dersom kvinnen har eller bærer en alvorlig arvelig sykdom.»
«SV mener at partnerdonasjon for lesbiske par skal tillates helt uavhengig av om det er medisinsk begrunnet eller ikke.»
«Hvem av kvinnene som stiller med egg, og hvem av dem som går gravid, føler jeg virkelig ikke at vi politikere har noen rett til å legge oss opp i.»
Rikke kan bare krysse fingrene for at de blir enige.
Og det blir de.
Med sju stemmers overvekt blir ROPA-donasjon lovlig i Norge.
Rikke og Ida må skrive en kontrakt på at Rikke skal bære fram Ida sitt egg. Det betyr samtidig at hun senere må søke om å få være mor til sitt eget barn.
Noen minutter senere er egget på plass i livmora til Rikke.
Når de går hjem har Rikke et befruktet egg i magen, men ennå vet de ikke om egget fester seg som det skal.
Det gjør det ikke. To uker senere viser graviditetstesten negativt resultat. Forsøket er mislykket.
Livet går tilbake til normalen. De har fortsatt to befruktede egg igjen å prøve med. Det er bare å vente på neste forsøk.
Det blir vår, mens nye doser hormoner skal sørge for at syklusen åpner for et nytt innsett av egg.
«Etter det mislykkede forsøket var vi overraskende nervøse. Vi var kanskje hakket mer pessimistiske denne gangen.»
Og det blir sommer.
Så kommer det det ei tekstmelding til oss som har fulgt paret.
Runde to er vellykket. Rikke er endelig gravid.
Denne gangen har egget festet seg. Ultralyden viser det er et barn på vei.
Nå ser det lovende ut. Det er bare å ruge.
«Det artigste er at den biologiske mora kan stå og ta imot sin egen unge. Ta imot sitt eget egg. Det er sykt.»
Det blir en ny vinter og et nytt år. Magen vokser, og mammamoten er internasjonal😄
Så – en måned før termin tikker det inn en ny SMS.
En utålmodig type har meldt sin ankomst.
Storebrorlykke!
Matheo og Ulrik er halvbrødre. De har samme mor, men er likevel født av forskjellige mødre.
Barnet Rikke har båret fram ville ikke blitt helt likt om det var Ida som bar fram sitt eget egg. Rikke gir et "avtrykk".
«Kjernen i cella er Idas, men Rikke bidrar med epigenetiske endringer.»
Ett svangerskap er i mål, men ennå er de bare halvveis.
I en av disse kjøletankene ligger Rikke sine egg, klare til å bæres fram av Ida.
De er befruktet med samme sæddonor fra Danmark og vil være biologiske halvsøsken til Ulrik.
For planen om at Ida skal bære fram et egg fra Rikke står ved lag. Det blir snart hennes tur til å gå gravid.
«Vi har hørt at to års mellomrom mellom barna er bra.»
Rikke, Ida, Matheo og Ulrik. Den lille familien kan snart vokse seg enda større.
Det er bare å glede seg til flere søsken, Ulrik!
Takk til
Rikke og Ida som har bidratt med sin historie og egne bilder, og til Spiren fertilitetsklinikk.
Journalist
Grafiker
Fotograf
Reportasjeleder
Digital utviklingsleder
Redaktør
Ansvarlig redaktør
Vibeke Fürst Haugen