KrF-lederen: – Kommer ikke til å jobbe for at dette skal innføres så raskt som Stortinget ønsker

– Jeg frykter at dette kan få dramatiske konsekvenser.

Det sa KrF-leder og barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad etter avstemmingen der flertallet på Stortinget gjorde historiske endringer i bioteknologiloven mot KrFs vilje.

Overfor NRK går Ropstad enda lenger:

– Jeg har ikke noe ønske om at dette skal bli vedtatt. Jeg frykter alvorlige konsekvenser, og jeg frykter for dem som virkelig trenger helsehjelp hvis vi skal prioritere ressurser vekk fra disse. Derfor kommer ikke jeg til å jobbe for at dette skal bli så raskt innført som Stortinget ønsker.

Disse uttalelsene reagerte Arbeiderparti-leder Jonas Gahr Støre sterkt på. TIl NRK sier han tirsdag kveld at det er oppsiktsvekkende at en ansvarlig statsråd - samme dag som Stortinget har fattet vedtaket - kommer med slike utspill.

– Jeg respekterer at Kjell Ingolf Ropstad var uenig i de vedtakene som ble fattet i dag, men en regjering må følge Stortingets flertall. Jeg forventer at Erna Solberg setter ham på plass og gjør det helt klart at regjeringen har til hensikt å følge opp det vi vedtok i dag, sier Støre.

Historisk lovendring

Dagens vedtak betyr at Norge får en historisk endring i bioteknologiloven. Vedtaket åpner nemlig for:

• Assistert befruktning for enslige.
• Eggdonasjon.
• Tidlig ultralyd for gravide.
• NIPT-test, der det blir tatt en prøve på fosterets DNA. Denne kan avdekke kromosomfeil som blant annet Downs syndrom.

Ifølge Ropstad kommer blant annet den såkalte NIPT-testen til å omfatte 55 000 kvinner per år. Dette vil, ifølge Helsedirektoratet, ikke gi noen direkte helsegevinst, og vil kreve enormt med både ressurser og personer.

– Vi er opptatt av å gi helsehjelp til dem som trenger det mest. Dette blir et prioriteringsspørsmål vi må komme tilbake til. Dette er endringer som ikke har vært utredet, ikke vært på høring og det har vært hastebehandlet. Det vil også kreve enorme omdisponeringer i helsevesenet. Jeg tror ikke dette er vedtak som lar seg gjennomføre så raskt som Stortinget ønsker, sier Ropstad.

Helseministeren: – Har ikke kapasitet

Helseminister Bent Høie (H) sier til NTB at også han frykter at vedtaket setter helsevesenet under press.

Han sier til NTB at departementet hans foreløpig ikke er ferdige med å beregne hvor mye det vil koste å ta de nye endringene inn i helsetilbudet, men sier at det vil skape utfordringer.

– Den offentlige helsetjenesten har ikke kapasitet til å gjøre dette i dag, uten at det går utover andre oppgaver, sier Høie, og fortsetter:

– Noe av personellet som skal utføre disse testene, er det knapphet på, så hvis kvinnene skal få god veiledning og oppfølging, og dette skal gis til så mange som i utgangspunktet ikke har indikasjon for det, så vil dette gå ut over andre oppgaver innenfor svangerskapsomsorgen som det er i dag.

Stemte mot egen overbevisning

Endringer i bioteknologiloven ble mulig etter at Frp gikk ut av regjering. Partiets første nestleder, Sylvi Listhaug, innrømmer at hun har stemt mot eget primærstandpunkt når det gjelder deler av lovendringen.

– Jeg mener at det er kjempebra at vi tar i bruk teknologi og slik bidra til at foreldre får mer informasjon om barnet de bærer i magen. Jeg har selv tre barn og vet alt om usikkerheten i et svangerskap, sa Listhaug før hun fortsatte:

– Så er det ingen hemmelighet at jeg er mot både eggdonasjon og assistert befruktning for enslige. Men jeg har valgt å stemme med partiet og den politikken Frp har vedtatt på landsmøtet. Det respekterer jeg, sa Listhaug.

Frp-leder Siv Jensen var også opptatt av marsjordren KrF og regjeringen nå har fått av et flertall på Stortinget.

– Dette må KrF bare akseptere. Det har vært et solid flertall på Stortinget i mange, mange, år som har ment noe annet enn KrF. Dette er en konsekvens av at Norge ikke lenger har en flertallsregjering.