«Boom» av sæddonorer etter NRK-sak

– Vi er så klart veldig takknemlige for at folk responderer på denne måten, sier Peter Fedorcsak.

Han er leder for reproduksjonsmedisinsk avdeling ved Oslo universitetssykehus (OUS), som er en av to offentlige sædbanker i Norge.

Den andre ligger ved St. Olavs hospital i Trondheim.

Begge steder har de opplevd sædtørke i lang tid, men etter at NRK omtalte denne mangelen på donorer tirsdag, har det strømma til av menn som ønsker å gi.

Ved OUS har de fått et 30-talls henvendelser denne uka, som er ganske mye med tanke på at de vanligvis mottar mellom 50 og 60 i løpet av et år.

Som allerede omtalt av Adresseavisen, er tallet ved St. Olavs enda høyere.

– Det er helt fantastisk. Det har kima i telefonen sia saka blei lagt ut på NRK. Per i dag har vi godt over 50 nye som har meldt seg til sæddonasjon, sier gynekolog Øyvind Nytun.

– Erfaringsmessig blir mellom 50 og 70 prosent endelig godkjent som donorer, så dette lover veldig godt for pasientbehandlinga framover.

Ønsker en jevn strøm

Ifølge Peter Fedorcsak ved OUS er det ikke uvanlig at interessen blusser opp etter avisoppslag.

– Jeg har jobba med dette i snart 18 år. Min erfaring er at hver gang sæddonasjon omtales i media, så melder flere folk seg – uavhengig av om omtalen er negativ eller positiv, sier han.

Samtidig understreker legen at en boom av donorer i ny og ne ikke sørger for en varig løsning.

Ved de offentlige sædbankene brukes kun norsk sæd, og i henhold til norsk regelverk kan én donor kun være opphav til barn i seks familier. Derfor er de avhengig av en vedvarende og jevn strøm av donorer.

Det samme gjelder for eggdonasjon, opplyser gynekolog Øyvind Nytun.

Må være forberedt på kontakt

Ei av årsakene til sædtørka er at det rett og slett er større etterspørsel, grunna lovendringer de siste åra. Det forteller embryolog Hege Svendsgård ved fertilitetsseksjonen ved St. Olavs hospital.

– Den nye bioteknologiloven åpna i 2020 for at enslige kvinner kan bruke sæddonor, og de utgjør en stor andel. Vi har også en del av likekjønnede par, som det ble åpna for i 2011, sier hun.

– Da blir det trøkk på lagerbeholdninga.

Ei anna årsak er at en del kvier seg litt for å donere fordi det siden 2005 ikke har vært lov med anonym sæddonasjon i Norge.

Det betyr at når barnet blir 15 år har det rett til å få vite sitt biologiske opphav, og en donor må være forberedt på å kunne bli kontakta av barnet.

Derfor må alle potensielle donorer gjennomføre samtaler med sykepleier og lege hvor de får en grundig gjennomgang av hva det vil si å være donor.

– Valget dreier seg heller ikke om bare donoren sjøl, men hele den sosiale omkretsen og familien kan bli påvirket av denne uselviske handlingen, sier Peter Fedorcsak ved OUS.

– Men de sædgiverne jeg møter har ofte klare tanker om et eventuelt framtidig møte, og de framstår som veldig bevisste og stolte.

Dypt ønske

Embryolog Hege Svendsgård forteller at enkelte av dem som nå har tatt kontakt, faktisk ikke var klar over at de hadde dette tilbudet ved St. Olavs.

En del er kanskje heller ikke klar over at man får dekka reise til Oslo eller Trondheim, om man ikke bor i disse byene.

Gleden er dermed stor når de skjønner at de muligens kan hjelpe noen med å oppfylle sitt ønske om barn.

– Ønsket om barn sitter veldig dypt i mange, og veien hit har kanskje vært lang for dem som trenger hjelp. Så dette tilbudet betyr kanskje alt for dem, sier hun.