Hopp til innhold

Foreslår nye løsninger for å hjelpe barnløse

Ferske tall viser at det fra 2045 vil dø flere personer enn det kommer nye verdensborgere i Norge. Fertilitetslege ber myndighetene se til utlandet for å snu trenden.

Overlege Erling Ekerhovd ved Fertilitetsklinikken i Porsgrunn har flere tusen befrukta egg nedfryst på tank.

HJELPER UFRIVILLIG BARNLØSE: Fertilitetslege Erling Ekerhovd mener myndighetene kan gjøre mye for å få fruktbarhetstallet opp.

Foto: Anita Moland / NRK

– Det er mye følelser. Nå er det bare å vente, krysse fingrene og håpe at det går bra.

Sunniva (30) og Gustav (26) drømmer om å få barn. De har forsøkt. Lenge.

Sunniva og Gustav drømmer om å bli foreldre for første gang.

Sunniva og Gustav har en spennende tid i vente.

Foto: Privat

Vi møter de to på Fertilitetsklinikken i Porsgrunn.

De søkte om hjelp i november i fjor. Denne dagen settes det befrukta egget inn.

– Nå er det bare å dra hjem og ruge, sier de to og smiler fra øre til øre.

16 dager senere vil testen vise om de er gravide.

Paret ønsker ikke å stå fram med fullt navn, da de ikke vet hva utfallet av denne prosessen blir.

Dramatisk nedgang

De siste tiårene har det vært en dramatisk nedgang i antall barnefødsler.

Det fødes nå 10.000 færre barn i Norge enn det gjorde for ti år siden, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Tallene bekymrer politikerne. I sin nyttårstale i 2019 ba statsminister Erna Solberg nordmenn lage flere barn.

Det er altså et uttalt mål at norske kvinner skal føde flere barn.

I dag føder norske kvinner i gjennomsnitt 1,4 barn.

Statistisk sett, hvis vi skal opprettholde befolkningstallet, må hver kvinne føde minst 2,1 barn.

Les også Her er det nesten ikke født barn de siste årene

Ida Skarsten sammen med sønnen Andor.

– Politikerne kan gjøre mer

Fertilitetslege Erling Ekerhovd ved fertilitetsklinikken i Porsgrunn, mener at politikerne kan sette i gang flere tiltak.

Spesielt for å hjelpe de som ønsker seg barn, men ikke får det.

– Det er mange ufrivillig barnløse og vi kan gjøre mer for å hjelpe dem, både med å gi dem flere forsøk og mulighet til flere barn.

Erling Ekerhovd viser fram en av tankene med nedfryste embryoer på klinikken.

Erling Ekerhovd har flere tusen embryoer på klinikken.

Foto: Anita Moland / NRK

I Norge i dag får ufrivillig barnløse tre forsøk. Så er det slutt på hjelp fra det offentlige. Da må de betale av egen lomme.

To enkle tiltak

Våre naboland opplever også stor nedgang i fødselstallene, men fruktbarheten i Norden er høyest i Danmark med 1,55 barn per kvinne i 2022.

Likevel gjør danskene grep for å øke antall fødsler.

I løpet av 2024 får ufrivillig barnløse mulighet til opptil seks reagensglass-forsøk på offentlige fertilitetsklinikker.

Fertilitetslegen i Porsgrunn mener Norge bør gjøre som våre naboer.

Et annet tiltak Ekerhovd mener bør på plass, er sentre for sæd- og eggdonasjon.

– Vi importerer sæd fra Danmark. Danske myndigheter har store kampanjer for å få folk til å donere og har overskudd av både sæd og egg. Vi trenger noe lignende. Det er fullt av kvinner som trenger egg, og det må vi gjøre noe med, sier fertilitetslegen.

Les også Sliter med å rekruttere eggdonorer – mange må avvises

Overlege Camilla Kleveland ved St. Olavs hospital setter inn et embryo i en kvinnes livmor.

– En prioritering

Statssekretær Karl Kristian Bekeng i Helse- og omsorgsdepartementet sier at det er ønskelig å gjøre som danskene.

– Vi ønsker å øke antallet egg- og sæddonorer, men per nå har vi ikke tatt initiativ til kampanjer.

Statssekretær Karl Kristian Bekeng

Statssekretær Karl Kristian Bekeng i Helse- og omsorgsdepartementet sier informasjonen nordmenn får om donasjon av sæd og egg er god.

Foto: Bård Nafstad / NRK

– Vil regjeringa gå inn for å øke antall forsøk?

Dette er en faglig vurdering som blant annet omhandler muligheten for å lykkes med å få barn, og det dreier seg også om prioritering av personellressurser.

Bekeng viser til at antall godkjente sæd- og eggdonorer er økende.

Fra 83 sæddonorer og 23 eggdonorer i 2021 til henholdsvis 123 og 101 i 2023.

– Fordeler og ulemper

Rannveig Kaldager Hart er forsker ved Senter for fruktbarhet og helse på FHI.

Rannveig Kaldager Hart

Rannveig Kaldager Hart, forsker på FHI.

Foto: FHI

Hun sier seg til dels enig med Ekerhovd, men med et forbehold:

– Man må veie kostnaden opp mot hva annet man kunne fått for de pengene som kan hjelpe familier, og gjøre det enklere å få barn tidligere for de som ønsker det, sier hun og legger til:

– Det er viktig at vi ikke etablerer et inntrykk av IVF som en slags magisk løsning. IVF kan være en krevende prosess, og ikke alle blir gravide.

Hart drar frem familiepolitikken som et nøkkelpunkt.

– Familiepolitikken har bidratt til å øke barnefødsler, og kanskje hadde fallet i fruktbarhet vært enda brattere uten. Samtidig må vi spørre oss, er det sånn familiepolitikken ikke treffer like godt som den har gjort før?

Hun mener det må forskes mer på hva unge i Norge tenker rundt det å få barn.

– Hvorfor utsetter de å få barn? Vi må vite mer om hva de oppfatter at de trenger eller mangler av støtte fra samfunnet.

Et embryo hentes opp fra tanken med flytende nitrogen der det har ligget nedfryst i minus 200 grader celsius.

Embryoet hentes opp fra tanken. Ifølge Bioteknologiloven kan et embryo oppbevares fram til kvinnen som skal motta embryoet fyller 46 år.

Foto: Anita Moland / NRK

Først i landet

Som de første i landet tilbyr klinikken i Porsgrunn nå hjelp til alle som ønsker barn nummer tre.

Hittil har par kun fått hjelp til å få to barn gjennom det offentlige.

Det er Sunniva og Gustav glade for.

– Det gir alle mennesker og familier en mulighet, selv om du har tidligere partnere og felles barn.

Hei!

Takk for at du leser. Har du tips eller innspill til denne saken eller andre ting vi bør skrive om? Send meg gjerne en e-post!