2 av 3 anmeldelser om seksuallovbrudd mot barn havner ikke i domstolen

Alt tyder på at mange barn utsettes for seksuelle overgrep uten å fortelle det til noen. Og de fleste av dem som varsler, opplever at saken ikke havner i domstolen.

Bamse ved Statens barnehus Trondheim

SEKSUELLE OVERGREP: Noen av barna som utsatt for seksuelle overgrep havner her, på undersøkelsesbenken til Statens barnehus.

Foto: Erlend Lånke Solbu / NRK

Søstrene Line og Sofie skulle aldri fortelle. Ikke engang til hverandre.

Men en kveld glapp ordene ut av munnen til Line, og de to søstrene fant ut at de delte den samme, vonde hemmeligheten.

De fortalte videre – og ble trodd av foreldrene, politiet og domstolen.

Søstrene er noen av dem som ble hørt.

Få saker havner i retten

Over 2300 barn har vært fornærmet i en straffesak om seksuelle overgrep eller seksualisering fra 2015 til og med 2019. Det viser en gjennomgang NRK har gjort av nesten 2000 dommer.

Men mye tyder på at langt fra alle som har vært utsatt for seksuelle overgrep blir en del av statistikken.

To søstre

SA FRA: Søstrene sa fra om seksuelle overgrep, og ble en del av statistikken. Vi kaller dem Line og Sofie, men de har egentlig andre navn.

Foto: Erlend Lånke Solbu / NRK

De fleste anmeldelsene om seksuallovbrudd mot barn under 16 år blir henlagt av politi eller påtalemyndighet. Nærmere bestemt over 60 prosent.

Det viser en rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB) som kom tidligere i år.

Undersøkte 2025 anmeldelser

Det finnes svært lite forskning på seksuallovbrudd mot barn, og regjeringen har etterlyst mer innsikt om denne typen lovbrudd.

Dette var en av årsakene til at kriminolog Reid Stene begynte å gå i dybden på dette.

Reid Stene

FRA OVERGREP TIL STRAFF: Reid Stene publiserte rapporten «Fra overgrep til straff» i sommer.

Foto: Per Kristian Lie Løwe / SSB

Han er seniorrådgiver i SSB og en av Norges fremste eksperter på kriminalitetsstatistikk. Han står bak rapporten som viser hvordan det har gått med anmeldte seksuallovbrudd mot barn under 16 år i rettssystemet.

Grunnlaget til Stene er alle anmeldelsene om disse lovbruddene i 2010. Totalt dreide det seg om 2025 anmeldelser.

– Samlet sett endte en av tre anmeldte seksuallovbrudd mot barn under 16 år med en straffereaksjon. To av tre anmeldte seksuallovbrudd mot barn under 16 år ble med andre ord henlagt, av ulike grunner, sier Stene.

Nytt kakediagram om overgrep

Den siste prosenten som mangler i kakediagrammet er saker der avgjørelsen er ugyldig eller ukjent.

Grafikk: Tuva Tagseth / NRK

Krevende å skaffe bevis for seksuelle overgrep

Den viktigste årsaken til at mange overgrepssaker ikke havner i domstolene, er at de ofte er vanskelige å bevise.

– Som oftest er det mangel på andre bevis enn offerets og den mistenktes motstridende forklaringer, sier Stene.

En annen viktig grunn er at politiet og påtalemyndighet mener at det ikke har skjedd noe straffbart. Andre ting som spiller inn er at personen av ulike årsaker ikke kan straffes, eller at det er manglende opplysninger om gjerningsperson.

undefined

​​​​​​​Kan noe stoppe Stian?

Han visste det var feil å forgripe seg seksuelt på barn. Likevel er han dømt for det tre ganger.

undefined

Søstre i skammen

Plutselig oppdaget de to søstrene at de delte den samme, vonde hemmeligheten.

undefined

Før det er for sent

Porno, seksuelle overgrep mot barn og dyresex. Det er hverdagen til tenåringen Peter.

 

undefined

Grenseland

Han sitter i fengsel etter å ha hatt sex med kjæresten sin. Hun var 15. Han var 18.

(Kommer snart)

Politijurist Bente Lind i Trondheim bekrefter at seksuelle overgrep kan være svært vanskelige å etterforske.

Ifølge henne bruker politiet mye tid på å vurdere ulike hypoteser om hva som kan ha skjedd i en aktuell sak. Dette arbeidet innebærer som regel mange avhør.

Det er vanlig at de involverte har ulike versjoner av historier som ligger langt tilbake i tid.

– Avhørene og bevisene vi samler inn, vil enten styrke eller svekke hypotesene vi har, forklarer Lind.

Å avhøre barn krever spesialkompetanse. Denne kompetansen har de ved Statens barnehus.

Statens barnehus i Trondheim

STATENS BARNEHUS: Barneavhør foregår ved barnehusene rundt om i landet.

Foto: Erlend Lånke Solbu / NRK

Barnas forklaringer er avgjørende

Helle Leinslie, leder for Statens barnehus i Trondheim, vet hvor vanskelig det kan være å få barn til å åpne seg når det er mistanke om seksuelle overgrep.

– Når barn kommer hit og skal forklare seg, kan de tidligere ha blitt truet til taushet. Da er det ikke så rart at de ikke sier noe.

Noen ganger må de si ha det til barnet, med en sterk følelse av at det er mye de burde visst.

Helle Leinslie, Statens Barnehus i Trondheim

TAUSE BARN: Helle Leinslie sier det er vanskelig når barn ikke vil fortelle.

Foto: Erlend Lånke Solbu / NRK

– Vi sitter her og så sier ikke barnet noe. Vi skjønner at det er utrolig mye som barnet burde fortalt om, men må likevel bare slippe dem, sier Leinslie.

For at en tiltale skal tas ut, må politiet være helt sikre på at de seksuelle overgrepene har skjedd. De er gjerne avhengige av forklaringer fra barna.

Når en sak ender med tiltale, er den vanligvis svært grundig etterforsket av politiet. Og de aller fleste som først tiltales for seksuallovbrudd mot barn, blir også dømt.

Grafikk som viser at 32% av de tiltalte i straffesaker om seksuallovbrudd får straff, og 3,6 % ikke får straff.

Mørketallene kommer i tillegg

Forskning tyder på at mange historier ikke engang når politiet. At mange barn forblir tause om det de har opplevd.

En undersøkelse fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress fra i fjor, gir et bilde på at mørketallene kan være store.

9000 barn mellom 12 og 16 år deltok i undersøkelsen, hvor de blant annet svarte på om de er blitt utsatt for seksuelle overgrep av en voksen. En god del svarte ja.

2300 barn i dommer
Så mange navngitte barn var ofre i rettssaker om seksuallovbrudd fra 2015 til og med 2019.
14317 anmeldelser av seksuelle overgrep mot barn
Så mange anmeldelser ble levert om seksuallovbrudd mot barn i samme periode.
1 av 20 barn utsatt for overgrep
Så mange barn oppga i undersøkelsen i fjor at de har opplevd seksuelle overgrep.
Grafikk: Tuva Tagseth | Alle tallene omhandler barn under 16 år.

Søstrenes lettelse

– Før jeg sa fra, var jeg redd for at ingen av de voksne skulle tro på meg fordi jeg var så lita, sier storesøster Sofie.

Det var en stor lettelse for henne da foreldrene, og senere politiet og retten, trodde på søstrene.

To søstre

TO SØSTRE: De skulle aldri fortelle, men gjorde det likevel. Det er de to søstrene fra Trøndelag glade for i dag.

Foto: Erlend Lånke Solbu / NRK

I dag er også lillesøster Line glad for at de brøt tausheten.

– Jeg har lært at samme hvor vondt det er på den veien fra overgrepet skjer til du sier fra, og helt til slutten, lønner det seg å si fra. Du får en mye bedre hverdag etterpå. Det var helt jævlig, men akkurat nå har jeg aldri hatt det bedre, sier Line.