2 av 3 anmeldelser om seksuallovbrudd mot barn havner ikke i domstolen

Hopp til innhold

Søstrene Line og Sofie skulle aldri fortelle. Ikke engang til hverandre.

Men en kveld glapp ordene ut av munnen til Line, og de to søstrene fant ut at de delte den samme, vonde hemmeligheten.

De fortalte videre – og ble trodd av foreldrene, politiet og domstolen.

Søstrene er noen av dem som ble hørt.

Få saker havner i retten

Over 2300 barn har vært fornærmet i en straffesak om seksuelle overgrep eller seksualisering fra 2015 til og med 2019. Det viser en gjennomgang NRK har gjort av nesten 2000 dommer.

Men mye tyder på at langt fra alle som har vært utsatt for seksuelle overgrep blir en del av statistikken.

De fleste anmeldelsene om seksuallovbrudd mot barn under 16 år blir henlagt av politi eller påtalemyndighet. Nærmere bestemt over 60 prosent.

Det viser en rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB) som kom tidligere i år.

Undersøkte 2025 anmeldelser

Det finnes svært lite forskning på seksuallovbrudd mot barn, og regjeringen har etterlyst mer innsikt om denne typen lovbrudd.

Dette var en av årsakene til at kriminolog Reid Stene begynte å gå i dybden på dette.

Han er seniorrådgiver i SSB og en av Norges fremste eksperter på kriminalitetsstatistikk. Han står bak rapporten som viser hvordan det har gått med anmeldte seksuallovbrudd mot barn under 16 år i rettssystemet.

Grunnlaget til Stene er alle anmeldelsene om disse lovbruddene i 2010. Totalt dreide det seg om 2025 anmeldelser.

– Samlet sett endte en av tre anmeldte seksuallovbrudd mot barn under 16 år med en straffereaksjon. To av tre anmeldte seksuallovbrudd mot barn under 16 år ble med andre ord henlagt, av ulike grunner, sier Stene.

Krevende å skaffe bevis for seksuelle overgrep

Den viktigste årsaken til at mange overgrepssaker ikke havner i domstolene, er at de ofte er vanskelige å bevise.

– Som oftest er det mangel på andre bevis enn offerets og den mistenktes motstridende forklaringer, sier Stene.

En annen viktig grunn er at politiet og påtalemyndighet mener at det ikke har skjedd noe straffbart. Andre ting som spiller inn er at personen av ulike årsaker ikke kan straffes, eller at det er manglende opplysninger om gjerningsperson.

Kan noe stoppe Stian?

Han visste det var feil å forgripe seg seksuelt på barn. Likevel er han dømt for det tre ganger.

Les saken

Søstre i skammen

Plutselig oppdaget de to søstrene at de delte den samme, vonde hemmeligheten.

Les saken

Før det er for sent

Porno, seksuelle overgrep mot barn og dyresex. Det er hverdagen til tenåringen Peter.

Les saken

Grenseland

Han sitter i fengsel etter å ha hatt sex med kjæresten sin. Hun var 14. Han var 20.

Les saken

Politijurist Bente Lind i Trondheim bekrefter at seksuelle overgrep kan være svært vanskelige å etterforske.

Ifølge henne bruker politiet mye tid på å vurdere ulike hypoteser om hva som kan ha skjedd i en aktuell sak. Dette arbeidet innebærer som regel mange avhør.

Det er vanlig at de involverte har ulike versjoner av historier som ligger langt tilbake i tid.

– Avhørene og bevisene vi samler inn, vil enten styrke eller svekke hypotesene vi har, forklarer Lind.

Å avhøre barn krever spesialkompetanse. Denne kompetansen har de ved Statens barnehus.

Barnas forklaringer er avgjørende

Helle Leinslie, leder for Statens barnehus i Trondheim, vet hvor vanskelig det kan være å få barn til å åpne seg når det er mistanke om seksuelle overgrep.

– Når barn kommer hit og skal forklare seg, kan de tidligere ha blitt truet til taushet. Da er det ikke så rart at de ikke sier noe.

Noen ganger må de si ha det til barnet, med en sterk følelse av at det er mye de burde visst.

– Vi sitter her og så sier ikke barnet noe. Vi skjønner at det er utrolig mye som barnet burde fortalt om, men må likevel bare slippe dem, sier Leinslie.

For at en tiltale skal tas ut, må politiet være helt sikre på at de seksuelle overgrepene har skjedd. De er gjerne avhengige av forklaringer fra barna.

Når en sak ender med tiltale, er den vanligvis svært grundig etterforsket av politiet. Og de aller fleste som først tiltales for seksuallovbrudd mot barn, blir også dømt.

Mørketallene kommer i tillegg

Forskning tyder på at mange historier ikke engang når politiet. At mange barn forblir tause om det de har opplevd.

En undersøkelse fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress fra i fjor, gir et bilde på at mørketallene kan være store.

9000 barn mellom 12 og 16 år deltok i undersøkelsen, hvor de blant annet svarte på om de er blitt utsatt for seksuelle overgrep av en voksen. En god del svarte ja.

Søstrenes lettelse

– Før jeg sa fra, var jeg redd for at ingen av de voksne skulle tro på meg fordi jeg var så lita, sier storesøster Sofie.

Det var en stor lettelse for henne da foreldrene, og senere politiet og retten, trodde på søstrene.

I dag er også lillesøster Line glad for at de brøt tausheten.

– Jeg har lært at samme hvor vondt det er på den veien fra overgrepet skjer til du sier fra, og helt til slutten, lønner det seg å si fra. Du får en mye bedre hverdag etterpå. Det var helt jævlig, men akkurat nå har jeg aldri hatt det bedre, sier Line.

Slik har vi jobbet

Thor Amund Hagen, Kirsti Kringstad og Frida J. Krüger i NRK har gjennom 2020 jobbet med et stort graveprosjekt om seksuelle overgrep mot barn.

Vi begynte med å søke innsyn i alle dommer i Norge fra 2015 til og med 2019 som omhandler seksualisering av barn og seksuelle overgrep mot barn under 16 år.

Vi søkte innsyn i dommer hos de 59 tingrettene og de seks lagmannsrettene i Norge. Innsynet gjaldt 16 paragrafer. Se hvilke nederst i denne boksen.

Totalt fikk vi innsyn i 1890 registrerte og relevante dommer. Vi ønsket blant annet å kartlegge hvor mange som er dømt, hvilke seksuelle overgrep det er snakk om og hvor mange som er fornærmet.

På grunn av hvordan dommene er skrevet, med ulike formuleringer og ulik bruk av begreper, måtte vi lese gjennom alle dommer. Dette var spesielt viktig for å finne frem til gjengangerne – de som er dømt for lignende forhold tidligere.

Etter å ha lest, førte vi statistikk manuelt.

Nå sitter vi igjen med et omfattende materiale som gir bred – og ny – informasjon om seksuelle overgrep mot barn fra norske straffesaker.

Ingen andre har gjort tilsvarende arbeid tidligere. Det har fagfolk fra Helsedirektoratet, SSB og Krus bekreftet.

I tillegg til gjennomgangen av dommene, har vi søkt innsikt hos blant andre fagfolk, fornærmede og overgripere.

Arbeidet har vi gjort i håp om å komme nærmere et svar på hvordan seksuelle overgrep mot barn kan stanses.

Paragrafer i ny straffelov:

§299 Voldtekt av barn under 14 år
§300 Voldtekt til samleie av barn under 14 år
§301 Grov voldtekt av barn under 14 år
§302 Seksuell omgang med barn mellom 14 og 16 år
§303 Grov seksuell omgang mv. med barn mellom 14 og 16 år
§304 Seksuell handling med barn under 16 år
§305 Seksuelt krenkende atferd mv. overfor barn under 16 år
§306 Avtale om møte for å begå seksuelt overgrep
§309 Kjøp av seksuelle tjenester fra mindreårige
§311 Fremstilling av seksuelle overgrep mot barn eller fremstilling som seksualiserer barn

Paragrafer i gammel straffelov:

§195 Seksuell omgang med barn under 14 år
§196 Seksuell omgang med barn under 16 år
§200 (annet ledd) Seksuell handling med barn under 16 år
§201 (første ledd bokstav c) Seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd i nærvær av eller overfor barn under 16 år
§201a Forsett om å begå en handling som er nevnt i c195, §196 eller §200 annet ledd har kommet frem til møtestedet eller et sted hvor møtestedet kan iakttas.
§204a Produserer, anskaffer, innfører, besitter, overlater til en annen eller mottar mot vederlag eller planmessig gjør seg kjent med fremstilling av seksuelle overgrep mot barn eller fremstilling som seksualiserer barn

Tusen takk til ansatte i Domstolsadministrasjonen og Norges ting- og lagmannsretter for samarbeid og hjelp.

Tusen takk også til Reid Jone Stene, seniorrådgiver ved SSB, for faglige råd og kritisk blikk på datainnsamlingen vår.

2 av 3 anmeldelser om seksuallovbrudd mot barn havner ikke i domstolen

Få saker havner i retten

Undersøkte 2025 anmeldelser