– Vi har i mange år jobbet med metodikk og kompetanse rundt avhør av barn, men først og fremst med fokus på barn som vitner og fornærmede. Men barn som er mistenkt for å ha begått kriminelle handlinger er like sårbare under avhør, og derfor må vi trene på og utvikle kompetanse rundt også disse avhørene.
Det sier Dag Sveaas, som er seksjonsleder for etterforskningsenheten ved Politihøgskolen.
Fra neste år av vil skolen tilby en ny videreutdanning som tar for seg avhør av mistenkte barn.
– Vi håper dette kan bidra til å bedre rettssikkerheten og ivareta menneskerettighetene til barna. Det er målet ved å lage en slik utdanning.
Avhørsmetodene i Norge har blitt betydelig bedre siden Silje-saken i 1994, sier seksjonsleder ved Politihøgskolen, Dag Sveaas. – Samtidig kan man alltid bli bedre.
Foto: Runar Kvernen / PolitihøgskolenFikk skyld for dødsfall
Brennpunkts dokumentarserie «Drapet i akebakken» har den siste tiden rettet fokus mot politiavhør av barn.
Politiet har fått mye kritikk for måten tre unge gutter ble avhørt i den såkalte Silje-saken. De fikk skylden for dødsfallet til ei fem år gammel jente i Trondheim i 1994.
I forrige uke konkluderte statsadvokaten i Trøndelag med at guttene, som da var 4, 5 og 6 år, skal anses uskyldige.
Sveaas håper at den nye utdanningen kan avverge lignende saker i framtiden.
– Vi må jo tro at dette kan bidra til det. Nå kan ikke Politihøgskolen sikre at alle gjør det riktig, men vi kan legge til rette for god læring, god trening og videreutvikling i avhørsfaget.
Samtidig understreker Sveaas at politiet i dag har betydelig bedre avhørsteknikker enn i 1994.
– Men vi ønsker alltid å bli bedre.
NRK forklarer
Hva skjedde da tre barn fikk skylden for Siljes død?
Drapet i akebakken
15. oktober 1994 ble fem år gamle Silje Marie Redergård funnet delvis avkledd, mishandlet og død i den våte nysnøen i en akebakke i drabantbyen Tiller.
Dagen etter fortalte politimesteren i Trondheim at Silje ble mishandlet og etterlatt døende av tre lekekamerater på fire, fem og seks år. Tidligere på dagen skulle de i avhør ha fortalt om hvordan de selv eller vennene hadde brukt grov vold mot Silje.
I dokumentarserien «Drapet i akebakken» har NRK Brennpunkt gått gjennom politidokumentene sammen med en rekke eksperter.
Ekspertene konkluderer med at det ikke finnes tekniske bevis for at guttene sto bak ugjerningene mot Silje, og at de ble utsatt for ulovlige avhør og press.
Ny etterforskning
Etter å ha vurdert saken og det som kom fram i dokumentarserien, ba statsadvokaten politiet starte ny etterforskning.
Renvasket
17. februar 2023 konkluderte statsadvokat Per Morten Schjetne med at de tre guttene, som i dag er i 30-årene, er uskyldige i Siljes død. Ny etterforskning har ikke avdekket hvem som utøvde vold mot Silje.
Viktig at barna forstår
Politiet har hatt fokus på mistenkte barn og deres rettigheter de siste årene, sier Sveaas – blant annet gjennom obligatorisk årlig opplæring til alle som har etterforskning som sin hovedoppgave.
Det nye studiet vil gjennom en bredt sammensatt gruppe av fagpersoner gi utdypet kunnskap og ferdighetstrening.
Sveaas forklaret at studiet vil gi en grundig gjennomgang i hvilke rettigheter barna har og hvordan disse skal ivaretas, som for eksempel retten til å ha med seg en verge, forsvarer eller annen støtteperson under avhøret.
Studiet vil også gi trening i hvordan å tilpasse avhøret etter barnets utvikling og behov. Ikke minst skal det ta for seg hvordan man skal snakke med barn på en måte som gjør at de forstår hva et avhør er og hva som skal skje.
– Barn forstår kanskje ikke helt rekkevidden av hva de er med på og hvilke rettigheter de har, og det er viktig å forklare dette for dem, sier Sveaas.
– Det handler om å skape en trygg situasjon for dem, slik at de føler at de kan fortelle fritt om sin opplevelse av en sak eller episode.
Bra, men ikke nok
I etterkant av statsadvokatens avgjørelse i Silje-saken sa barneombud Inga Bejer Engh at hun frykter for rettssikkerheten til barn i politiavhør.
Hun ønsker derfor denne videreutdanningen velkommen.
– Vi kjenner ikke til detaljene i dette studiet, men jeg er i utgangspunktet veldig positiv til endringer som kan styrke politiets kompetanse i arbeidet med barn, sier Engh.
– Å få etterforskere med barnefaglig kompetanse kan være et av flere tiltak for å styrke barns rettssikkerhet.
Samtidig etterlyser Engh lovendring. Hun mener det bør være et krav at mistenkte barn møter med forsvarer i avhør, og ikke bare en rettighet.
At barn ikke har med seg forsvarer kan føre til misforståelser og eventuelle falske tilståelser, mener hun.
– En videreutdanning er ikke alene nok til å bedre barns rettssikkerhet i møte med politiet. Straffeprosessloven må endres slik at barn alltid har en voksen til stede under avhør, aller helst en advokat.
Justis- og beredskapsdepartementet har sagt at de vurderer endringer i loven.
De mistenkte guttene kjemper sitt livs kamp for å bli renvasket. Men hva vil politiet finne i den nye etterforskningen i saken?
